FÅR FÆRRE BARN: – Dersom fødselstallene fortsetter å falle vil dette få konsekvenser for landet vårt, skriver Ropstad. Her fra et besøk i Skillebekk barnehage i fjor, med blant annet Jan Tore Sanner. Foto: Trond Solberg

Debatt

Ropstad om de fallende fødselstallene: – Bekymringsfullt

Det er lurt og rett å satse på barn og familier. Fallende fødselstall kan gi grunnlag for bekymring. Derfor er det riktig å legge til rette for en bedre hverdag for familiene.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

KJELL INGOLF ROPSTAD (KrF), Barne- og familieminister

Å få oppleve å bli foreldre er en av de største gledene i livet. Det å bestemme seg for å få barn, er en avgjørelse som tas av den enkelte familie. Så vidt jeg vet, har jeg aldri hørt om noen som ønsket seg et barn til, basert på samfunnshensyn. Samtidig tror jeg det er fornuftig med en overordnet diskusjon knyttet til den utviklingen vi nå ser. 

Aldri før har fødselstallene i Norge vært så lave som nå. Det viser en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Statistisk sentralbyrå (SSB) som kom denne uka.

les også

Erna ber nordmenn få flere barn

Dersom fødselstallene fortsetter å falle vil dette få konsekvenser for landet vårt. Det er bra for Norge at det er en viss balanse mellom generasjonene slik at yrkesaktive kan forsørge de eldre og de yngre. Jeg mener at det er grunn til bekymring dersom fødselstallene fortsetter å gå ned. Det vil bety en skjevhet mellom generasjonene og at vi i fremtiden blir mer avhengig av innvandring for å sikre nok hender i skolen, eldreomsorgen og på sykehusene våre. Vi vil trenge kvalifiserte hender, hender det vil være sterk konkurranse om, fordi Norge ikke er det eneste vestlige landet som sliter med at det fødes færre barn.  

På kort sikt kan man tenke seg at fallende fødselstall gir lavere offentlige kostnader, siden vi kan spare penger på at færre barn går i barnehage og skole. Vi kan tenke oss at pensjonsfondet skal deles på færre. Slik kan reduserte fødselstall gi romsligere offentlige budsjetter/handlingsrom.  Men spørsmålet om fødselstall må ses i en større sammenheng. Det viktigste for norsk økonomi er det føres en politikk som trygger velferdsstaten og som bidrar positivt til verdiskapingen. I Norge bidrar hver enkelt av oss til å skape disse verdiene og det samfunnet vi vil ha. For meg er det også slik at det å legge til rette for å få barn en viktig samfunnsverdi som ikke kan måles i kroner og øre.  

les også

Sophie Elise-bildene: Man skulle jo tro det var en parodi

Som barne- og familieminister kan ikke jeg si: Få flere barn! Min oppgave er å videreutvikle og styrke familiepolitikken og dermed bidra til at familier kan få de barna de ønsker. Det kan være lurt å planlegge tidlig. Jo lenger tid det går, jo mer minker sjansene for at man får så mange barn som man ønsker seg. 

Jeg vil føre en politikk som skal styrke familiene og ikke styre dem. Familier er forskjellige. Derfor er valgfrihet og fleksible ordninger viktig. 

Når Arbeiderpartiet og SV ønsker å fjerne kontantstøtten, så er dette et signal om at det blir mindre valgfrihet for den enkelte familie. Det er ikke et signal som det er riktig å sende nå. 

les også

Else Kåss Furuseth: – Det blir ikke barn på meg. Men det betyr ikke at jeg er alene.

Det er ingen enkle måter å øke fødselstallene på. Vi som politikere skal være varsomme med signalene vi sender til norske familier. Men vi skal være tydelige på at det finnes gode ordninger som bidrar til å gjøre hverdagen enklere. Vi vet også at mange kvinner ofte ønsker seg flere barn, mens mange menn ikke ønsker det. 

Jeg mener vi trenger en diskusjon om hva det vil si å være gode foreldre. Idealene og glansbildene av hva familielivet skal romme bør nedjusteres. Jeg tror sosiale medier har bidratt til at det er mange foreldre som kjenner på følelsen av å ikke strekke til. 

Det å være foreldre i dag, er noe ganske annet enn det var å være foreldre for 30 år siden. Mye er bedre: Likestillingen har kommet lengre. Vi har flere, bedre og rimeligere barnehager. Samtidig møter mange foreldre større forventningspress både til det å faktisk være foreldre og til å få hverdagen til å henge sammen. 

Hvor enkelt er det å "lykkes" i arbeidslivet og familielivet som foreldre tidlig i 20-årene? Det kan være vanskelig å se at det er mulig når de man sammenligner seg med nærmer seg 40 år, er veletablerte og har god økonomi. 

les også

Lykkelig singel og frivillig barnløs

Å bli foreldre er et stort ansvar. Det krever mye av den enkelte, og er samtidig noe av det største vi som mennesker kan få oppleve. 

De fleste småbarnsforeldre ønsker å kombinere arbeid og familieliv. For familiene er det derfor avgjørende med et godt barnehagetilbud og at arbeidsgivere legger til rette for fleksibilitet på arbeidsplassen. 

Noen småbarnsforeldre ønsker å jobbe mindre når barna er små, og regjeringen vil legge til rette for at dette skal være mulig. Vi trenger en større forståelse i arbeidslivet for at småbarnsperioden er annerledes. Denne perioden utgjør få år av et stadig lengre arbeidsliv. 

I Norge har vi lenge slått oss på brystet over de flotte ordningene vi har. Vi skryter over hvordan vi har klart å ha fødselstall som er mye høyere enn sammenlignbare land. Mye tyder på at vi kanskje ikke er så annerledes. Jeg mener at å investere i en enklere hverdag for familiene og i barns oppvekst er noe av det smarteste vi kan gjøre. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder