Foto: JESSICA TAYLOR / UK PARLIAMENT

Kommentar

Ydmyket av sine egne

Boris Johnson vant slaget om Downing Street, men kan tape brexit-krigen og etterlate det konservative partiet i rykende ruiner.

Statsministeren åpnet brexit-debatten i parlamentet tirsdag ettermiddag med å sitere Churchill, hans politiske idol, og vise til forgjengerens store demokratiske betydning. Fem timer senere ekskluderte han Winston Churchills barnebarn, Nicholas Soames, fra de konservatives partigruppe for å ha benyttet sin demokratiske stemmerett.

Sir Nicholas’ forbrytelse var at han stemte for Europeisk samarbeid, mot Boris Johnsons alenegang.

I likhet med 20 andre Tory-politikere sluttet han seg til et tverrpolitisk forslag om at nasjonalforsamlingen onsdag må få debattere og stemme over et lovforslag som tar sikte på å hindre at Storbritannia krasjer ut av EU uten noen som helst avtale 31. oktober.

les også

Stygt brexit-nederlag for Johnson – vedtok ny utsettelse

Bunker av rapporter, fra så vel det britiske finansdepartementet som sentralbanken Bank of England, slår fast at det er et utfalll som vil ha svært negative følger for britisk økonomi. Folk flest vil dessuten merke en rekke praktiske konsekvenser når patenter, godkjennelser og gjensidige EU-reguleringer opphører over natten. Scenarioer som kan implisere både mat og medisiner.

BoJo forsøkte å forhindre at forslaget i det hele tatt ble lagt frem, og hadde tilkjennegitt premissene: de som ikke var med ham, var mot ham.

De 14 Tory-parlamentarikerne som Boris Johnson fryktet mest, ble hver især fortalt hvilken risk det innebar å trosse regjeringssjefen. De ville bli utstøtt fra gruppen, nektet lokal renominasjon av partiet sentralt og deretter fratatt sitt Tory-medlemskap

les også

Brexit på norsk

De 14 navngitte parlamentarikerne – herunder et par meriterte finansministre, Ken Clarke og Philip Hammond, tidligere regjeringsadvokat Dominic Grieve, tdl. rikskansler David Gauke, samt diverse statsråder og statssekretærer fra John Majors, David Camerons og Theresa Mays regjeringer – ble regelrett truet med yrkesforbud: Å stemme mot sin egen statsminister i et så avgjørende spørsmål, var illojalt, og måtte få konsekvenser, fikk potensielle rebeller høre.

Den logikken var ikke til stede da Boris Johnson og åtte av hans regjeringsmedlemmer konsekvent stemte mot Theresa Mays brexit-forslag.

De 14 lot seg uansett ikke skremme. De visste at det ville koste dem jobben. Å handle annerledes ville kostet dem selvrespekten.

Innerst inn håpet nok et par av dem også at eksklusjonen likevel ikke ville finne sted. At Churchill-disippelen Boris ikke ville ty til Stalin-metoder.

les også

Setter parlamentet sjakkmatt

Strategien var uansett mislykket. Heller enn å skremme 14 utbrytere, mobiliserte truslene. Til sammen 21 Tory-representanter valgte vekk hensynet til egne karrierer og stemte etter overbevisning, ikke hva konservative partikaniner hadde pålagt dem.

Boris Johnsons historiske nederlag i underhuset sent tirsdag kveld hadde i så måte preg av en ydmykende slutt på en bratt politisk karriere.

Det var ikke en gang begynnelsen på slutten. Men kanskje slutten på begynnelsen.

Sir Nicholas Winston Soames, eldste sønn av den legendariske statslederen og krigshelten Winston Churchills yngste datter, Mary Spencer-Churchill, har hatt ministerposter i John Majors regjeringer, blant annet i forsvarsdepartementet, og sittet i det britiske parlamentet siden 1983.

les også

Statskupp?

At Boris Johnson nå fratar ham stemmeretten i Tory-partiet og personlig sørger for å stenge ham ute fra renominasjon og gjenvalg fra hans eget valgdistrikt, er et symbolsterkt uttrykk for hvor langt den en gang så populære BoJo er villig til å gå for å holde på makten han med et nødskrik klarte å karre til seg.

Under debatten i underhuset fikk Boris Johnson flere påminnelser om at han ikke er valgt av folket. Det er en marginal gruppe på 90 000 godt voksne medlemmer av Det konservative partiet som ga ham mandatet etter en intern avstemning i Tory-rekkene da han selv tvang Theresa May til å gå av.

Ikke har han flertall i parlamentet, og det flertallet i folket som stemte for brexit i 2016 ble aldri forelagt «no deal» som noe alternativ. Boris Johnson regjerer på et tvilsomt demokratisk grunnlag, noe han er smertelig klar over.

les også

Skyhøyt spill om Brexit

Det er en smerte som vil bli ytterligere gnidd inn i løpet av dagen. Hans angivelige plan om å utløse nyvalg kan oppnå omtrent samme stemmetall som på tirsdag. Det er nokså langt unna det to tredjedels flertall som kreves. Etter det som ble sagt og stemt over i parlamentet i går er det lite som tyder på at parlamentet har tenkt å innvilge Johnson nyvalg, med mindre utmeldelsesdatoen utsettes fra 31. oktober til utpå nyåret en gang. Dette for å sikre at Storbritannia ikke forlater EU uten en avtale.

Går det den veien har Boris mislykkes både som strateg, partileder og statsminister. Han har mistet kontrollen, simpelthen. Å suspendere parlamentet i fem uker hørtes sikkert ut som en god idé inni hodet, men ble veldig rart når det kom ut av munnen på ham. Det eneste han har lykkes godtt med er å hisse på seg moderate partifeller. Samme reaksjoner har truslene om å ekskludere ærverdige konservative profiler fra partiet utløst.

Toryene er splittet. Folket er delt. Den britiske union knaker i sammenføyningene.

I sum har han bare oppnådd å styrke båndene mellom opposisjonen og moderate i egne rekker, samt et tyvetall utviste Tory-topper. Boris Johnson kan likevel bli historisk. Ikke som han som ledet britene ut av EU. Men han som satt kortest tid i statsministerstolen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder