VOLDTEKT: – VGs leder ser blant annet bort fra det faktum at dagens voldtektsbestemmelse fører til at opplagte tilfeller av voldtekt ikke kan forfølges strafferettslig, skriver John Peder Egenæs. Foto: Ingeborg Huse Amundsen

Debatt

Derfor trenger vi en samtykkelov, VG!

Norge må få en voldtektsbestemmelse som sikrer retten til kroppslig integritet og seksuell selvbestemmelse.

JOHN PEDER EGENÆS, generalsekretær i Amnesty Norge

Nesten hver tiende kvinne i Norge utsettes for voldtekt. Amnesty Internationals nye rapport om voldtekt i de nordiske land viser at mange voldtektsutsatte får alvorlige reaksjoner etter voldtekt, inkludert spiseforstyrrelser, angst og depresjoner. Noen rapporterer om selvmordsforsøk og sykehusinnleggelse.

Voldtekt er, på grunn av alvor og omfang, et folkehelseproblem. Samtidig har voldtektsutsatte i Norge en dårlig rettstrygghet. Den som er utsatt for voldtekt får i liten grad rettferd og oppreisning i rettssystemet.

les også

VG MENER: Vi trenger ingen lov for sex-samtykke

VG kommer i sin leder 3. mai med tradisjonelle motforestillinger mot en samtykkelov. Her er våre svar:

For det første: Ja, en viktig funksjon er at en samtykkelov skal ha en preventiv effekt.  Vi kan ikke leve med at voldtektstallene i Norge ikke går ned. Straffeloven er samfunnets viktigste normsetter, og det viktig å få en bestemmelse i straffeloven som fastslår at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt.

For det andre: En samtykkelov er et avgjørende, men ikke tilstrekkelig tiltak for å få voldtektstallene ned. Det er viktig å satse på forebygging. Derfor har Amnesty siden 2013 drevet en holdningsskapende kampanje rettet mot russen. Vår erfaring er at unge voksne ikke har problemer med å forstå hva samtykke betyr, og hvorfor det er viktig å forsikre seg om at sex skal være bygget på gjensidig frivillighet. Det ungdom har problemer med å forstå er dagens straffelov og hva som skal til for å bli dømt innenfor dagens lovverk.

les også

Ny Amnesty-rapport: – Nærmest straffrihet for voldtekt i Norge

Sist, men ikke minst: VGs leder ser bort fra det faktum at dagens voldtektsbestemmelse fører til at opplagte tilfeller av voldtekt ikke kan forfølges strafferettslig. Politiet selv er tydelig på at mangel på samtykke ikke er nok til å kunne etterforske et overgrep som voldtekt, men at bruk av vold, trusler eller bevisstløshet må dokumenteres.

Dagens straffelov tar ikke hensyn til nyere forskning om voldtekt, som viser at 70 prosent av de voldtektsutsatte «fryser» slik at de ikke kan røre seg under overgrepet. I en slik situasjon er bruk av vold sjelden nødvendig for å tiltvinge seg sex mot den andre personens vilje. Mange overgrepsutsatte Amnesty har snakket med fortalte at de «frøs» under voldtekten. Anmeldelsene deres ble uten unntak henlagt av påtalemyndighetene, ofte på et tidlig stadium i prosessen.

les også

Ny handlingsplan mot voldtekt: Nå blir seksuelle overgrep tema på skolen

Det er ikke tvil om at det er en utfordrende bevissituasjon i voldtektssaker, men det store problemet er at politiet i dag mangler kapasitet til å sikre en grundig og effektiv etterforskning av voldtektsanmeldelser som kan bidra til å fremskaffe nødvendige bevis. Også dette er dokumentert i Amnestys rapport.

Forslaget om en samtykkebasert voldtektsbestemmelse som ble diskutert i Stortinget i fjor hadde bred og tverrpolitisk støtte. Både KrF, Ap, SV, MDG og Rødt stemte for forslaget. Også regjeringens handlingsplan mot voldtekt åpner for å se på loven.

Vi håper det bidrar til at Norge får en voldtektsbestemmelse som sikrer retten til kroppslig integritet og seksuell selvbestemmelse, i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder