FOLKESKIKK: – Jeg smilte tilbake mens jeg kjente irritasjonen stige, og skulte olmt på de sittende bak meg skriver Anette Badendyck. Bildet er fra en annen reise med linje R11 til Eidsvoll, tidligere i år. Foto: Harald Vikøyr

Debatt

Reisebrev fra R11, Vy, kl 16.39

På grunn av forsinket lokaltog til Drammen, ble vårt R11 ekstremt overfylt i ettermiddag. Det var japanske tilstander på Oslo S, man måtte være fysisk utagerende for å komme med.

ANETTE C. BADENDYCK

På Nationaltheatret stasjon fikk en blid venninneflokk, i alder rundt de 80, kjempet seg om bord i toget. Damene så riktig friske ut, dog litt spinkle og skrøpelige i skrotten. Sett fra mitt svette ståsted i trengselen mellom to dører, var alle synlige sitteplasser opptatt av folk rundt de 30, med bøyde nakker, utstyrt med ørepropper, og med all hjernekapasitet konsentrert om telefonene. 

Anette C. Badendyck. Foto: PRIVAT

Jeg fikk omsider øyekontakt med en atletisk mann som ruvet i menneskehavet i midtgangen. Fant frem min vennligste utestemme, og ropte at han kanskje kunne prikke noen av telefonzombiene på skuldrene og skaffe damene sitteplass? Hans respons var at «de fleste skal sikkert av i Asker, så det æ'kke så farlig». Ingen andre i trengselen reagerte.

(Antakeligvis ville øreproppene forhindre dem i å oppfatte et atomangrep.)

Damene smilte høflig i rynkene sine, den ene hevdet kneggende at de nok hadde bedre øvelse i å stå enn de fleste om bord. Det var sannsynligvis sant. Jeg smilte tilbake mens jeg kjente irritasjonen stige, og skulte olmt på de sittende bak meg. 

En jente på klappsetet ved vinduet blunket ustoppelig med de nymonterte øyenvippene sine, og forkynte gråtkvalt at hun hadde vært i bilulykke, og at det var dårlig gjort av meg å skjære alle unge over en kam. Jeg forsikret henne så trøstefullt jeg evnet om at de fleste av de sittende sannsynligvis var friskere enn henne, mens jeg festet blikket på hankjønnet på klappsetet ved siden av. 

Han dro av seg den ene øreklokken og mottok budskapet.

Det ubarberte, bleke hipstervesenet (som etter min mening, der og da, ikke fortjente betegnelsen «mann»), repliserte at 'de som absolutt vil sitte, greier nok å si fra selv'.

Så satte han øreklokken tilbake på plass, og returnerte til sitt narkotiske telefonunivers. 

På Sande stasjon sendte fem stolte damer skøyeraktige, varme blikk før de endelig slapp ut i friheten, med privat godstol i sikte.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder