Kommentar

Det var ikke politikerne som bestemte

Av Astrid Meland

CORONA-TOPPENE: Statsminister Erna Solberg, helseminister Bent Høie, helsedirektør Bjørn Guldvog og direktør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg. Foto: Heiko Junge

Noe så grått og kjedelig som en norsk helsebyråkrat er helten i VGs corona-dypdykk. Men Norges smitteverneksperter ble tilsidesatt.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 87 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Folk hadde alt tatt ungene ut av skolen da Norge stengte ned 12. mars. En utbredt teori har vært at Erna Solberg og Bent Høie overkjørte faglige råd og stengte ned Norge etter massivt folkelig press. Påvirkning fra Danmark og det faktum at både Bergen og Oslo alt hadde stengt skoler og barnehager, gjorde sitt.

Men var det nå helt slik?

I VGs graving i hva som skjedde i de dramatiske dagene, trer en helsebyråkrat frem fra skyggene. Helsedirektør Bjørn Guldvog sier han tok beslutningen til det som snart skulle kalles «Norges strengest tiltak i fredstid». Og at han gjorde det før han visste noe om de danske tiltakene og før Bergen og Oslo.

les også

Helsetoppene i Sør-Øst regner med coronautbrudd også i 2021

Andre vil huske det annerledes. Men helsedirektøren hadde loven i hånd. Han kunne bestemme over regjeringen om han ville. De ga ham en fullmakt i slutten av januar og enda en i starten av mars.

Han trengte ikke bruke den makten. For han fikk ryggdekning fra regjeringen. Og om han ikke gjorde det, har alle fortrengt det nå.

Fagfolkene hadde lenge skjønt hvor alvorlig dette var. FHI sa alt i slutten av januar at smitten ville spre seg i Norge.

Til tross for denne innsikten, overrumplet viruset politikerne. Erna Solberg snakket om at det kunne komme behov for strengere tiltak 2- 3 uker frem i tid, dagen før landet ble stengt ned.

Det var særlig vinterferien og smitten fra Østerrike og Italia som gjorde at viruset slo alle estimater.

Svenskene dro på vinterferie senere, og fikk nok slik importert enda mer smitte enn oss. Men spør du en svenske, synes de nordmenn ser bort fra det og bare bader i en kvalmende selvtilfredshet.

Eksperter og aviskommentatorer har forklart den norske corona-suksessen med at det er regjeringen som bestemmer her, i motsetning til i Sverige. Norske politikere har veid faglige råd opp mot hverandre, gått foran og tatt vanskelige valg. Demokrati, kaller vi det.

les også

Barn kan få alvorlig sykdom etter coronasmitte

les også

WHO: Disse vil bli prioritert først når verden har en vaksine mot coronaviruset

Men det virker som det var mye «Javel, herr statsråd» i begge land. Byråkratene bestemte. De vektla bare ulike ting i Sverige og Norge.

Og i stresset da Norge skulle stenges ned, ble både landets øverste smittevernmyndighet og regjeringen satt på sidelinjen.

Helseminister Bent Høie sier rett nok at også han laget en liste med tiltak torsdag morgen. Og at det var «oppsiktsvekkende sammenfall» med Guldvogs liste. VG har ikke fått dette dokumentet. Hvorfor kan jeg bare spekulere i. En gang får vi nok lese den. Dette er Norgeshistorie.

les også

211 migranter i italiensk båtkarantene: 28 bekreftet coronasmittet

Men det vi vet er at FHIs leder Camilla Stoltenberg ikke en gang var med på møtet da Guldvog presenterte listen som inkluderte stengte skoler og barnehager.

Guldvog sier han ikke tilsidesatte FHI. Men det er vanskelig å se det på noen annen måte.

Og visestatsministeren, Trine Skei Grande, visste ikke at skolene skulle stenge før hun så det bli annonsert på TV. Næringsministeren skjønte først på regjeringens egen pressekonferanse at hun skulle i karantene fordi hun hadde vært i Jordan med kongeparet.

Det er ikke så mye å rope opp om. Vi balte på det tidspunktet med et virus som vi ikke kjente drapspotensialet til og som spredde seg eksponentielt.

Det var Helsedirektoratets jobb å komme opp med noe. Alle skjønte at tiltak måtte presenteres. Det var bare spørsmål om når og hva.

les også

Corona-funn fra forskere i Storbritannia: Reduserte dødelighet hos alvorlig syke

Fra morgentimene torsdag 12. mars finnes en film fra et møte i Helsedirektoratet der vi kan se Erna Solberg for første gang litt nølende si at vi skal «innføre de strengeste tiltak i fredstid.»

Vi vet ikke akkurat hva hun visste da. Men hun brukte en frase som fungerte. Senere skulle hun gjenta den igjen og igjen.

Hun gjorde som Helsedirektoratet sa. Politikerne var redusert til PR-folk.

Når Norges håndtering av coronakrisen har vært så ypperlig, er det selvsagt ikke på grunn av en enslig helsebyråkrat.

Det er ikke bare fordi skolene og fysioterapeutene stengte, at svenskene fartet mer rundt i disse kritiske ukene og fikk langt mer spredning av viruset enn i Norge.

Å formidle hvor alvorlig dette var, var minst like viktig som å avgjøre hva som skulle stenges og ikke. Skolestenging virker i ettertid ikke en gang særlig sentralt, i alle fall ikke isolert sett.

Og det er klart at om håndteringen av corona hadde gått like dårlig i Norge som i Sverige, ville nok de involverte husket og vektlagt andre ting nå.

Det er heltene som skriver historien. Og nå vil alle være på vinnerlaget.

Men historien om de dramatiske dagene i mars er på langt nær ferdigskrevet. Det finnes folk som skal bruke resten av sitt liv på dette.

Les også

  1. Flere enn 5000 coronadøde i Sverige: – Et forskrekkelig høyt tall

    Det sier statsepidemiolog Anders Tegnell om coronasituasjonen i nabolandet.

Mer om

  1. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Slik var dramaet da Norge stengte ned

  2. FHI-direktør kritisk til prosessen da Norge ble stengt ned

  3. FHI i hemmelig rapport: Stort press om å innføre «ikke kunnskapsbaserte» tiltak i Norge

  4. Ap åpner en viktig debatt

  5. Helsedirektøren: Slik blir coronahøsten

Fra andre aviser

  1. Statsministeren og helseministeren hadde forlatt møtet da beslutningen om å stenge Norge ble tatt. Slik var de dramatiske timene.

    Aftenposten
  2. Norge ville neppe blitt stengt på samme måte i dag, innrømmer helsetopper. Slik har tiltakene og fagrådene sprikt.

    Aftenposten
  3. Opp til 300.000 nordmenn skulle massetestet i uken. Det kommer ikke til å skje med det første.

    Bergens Tidende
  4. Utbruddet i Bergen gjør statsministeren urolig: – Møt færre, følg smittevernreglene

    Bergens Tidende
  5. Opp til 300.000 nordmenn skulle massetestet i uken. Det kommer ikke til å skje med det første.

    Aftenposten
  6. Regjeringens rådgivere var bekymret for at gjenåpningen av Norge skjedde for raskt

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no