TRAGEDIE: – For det kurdiske folk innebærer den tyrkiske invasjonen en lenge varslet tragedie, skriver Jan Bojer Vindheim, som har reist i de kurdiske områdene i mange år. Bildet er fra Tyrkias offensiv mot det kurdiske området Afrin i januar i fjor. Foto: Ingeborg Huse Amundsen

Debatt

En lenge varslet tragedie

Det er uklart hvor omfattende Tyrkias kortsiktige planer i Syria er, men på lengre sikt er det ingen tvil om at Erdogan ønsker knuse det kurdiske selvstyret for godt. I praksis vil det bli en permanent en utvidelse av Tyrkia.

JAN BOJER VINDHEIM, MDG-politiker

Så er det altså i gang, det alle kurdere lenge har ventet og fryktet. Natos nest største hær er i ferd med å rykke inn i det østlige Syria, som idag kontrolleres av SDF, en koalisjon som domineres av det kurdiske partiet PYD.

Tyrkia hevder hensikten er å opprette en «sikker sone», men Erdogan har i virkeligheten flere formål med invasjonen. For det første ønsker han å hindre utviklinga av en kurdisk region langs Tyrkias sør-grense, for det andre ønsker han å bli kvitt noen av de mange millioner syriske flyktninger Tyrkia har tatt imot. Ikke minst ønsker han å styrke sin egen fallende oppslutning innenlands, og å gjenreise mest mulig av det osmanske imperiet som for hundre år siden kontrollerte Midtøsten

Hva de fem millioner arabere, kurdere og assyrere i det nordøstlige Syria  har i vente kan vi se av utviklinga i Afrin lenger vest, som Tyrkia erobret fra kurdiske styrker tidlig i 2018. Området administreres i dag som en del av Tyrkia, og ingenting tyder på at tyrkiske styrker har planer om å trekke seg ut. Hundretusener av flyktninger fra Afrin bor i flyktningeleire nord for Aleppo. Deres eiendommer er overtatt av tyrkisk-støttede islamister, hvorav mange tidligere IS-kjempere. Disse islamistene plyndrer, torturerer og dreper både sivilbefolkningen og hverandre. De gamle yezidisamfunnet i Afrin her nærmest utradert, og deres gravplasser og helligdommer rasert.

Jan Bojer Vindheim. Foto: Øyvind Nordahl Næss

les også

Kommentar: Alene mot overmakten

President Trump har gitt grønt lys til invasjonen og har lovet å fjerne de amerikanske spesialstyrkene som hittil har utgjort en buffer mot tyrkerne. Den tyrkiske invasjonen møtes likevel med sterke protester internasjonalt, ikke minst fra Trumps egne militære rådgivere. SDFs innsats har jo vært avgjørende for nedkjemping av Den Islamske Stat i deres hovedområder øst for Eufrat, og SDF har ofret mer enn 10 000 mennesker i denne kampen.

Det blir for enkelt å framstille dette som en konflikt mellom tyrkere og kurdere. Flertallet både i regionen og i de væpnede styrkene er idag arabisk, og det er betydelige antall assyriske og andre kristne, foruten en rekke mindre folkegrupper.

PYD, som ble opprettet i 2003, er nært knyttet til partiet PKK som i mer enn 30 år har ført geriljakrig mot skiftende regjeringer i Tyrkia. PKK-lederen Abdullah Öcalan og hans tilhengere var opprinnelig marxist-leninister som gjennom geriljakrig ville etablere et sosialistisk Kurdistan i deler av Tyrkia, Syria, Irak og Iran. De hadde sine baser i Syria, og nøt godt av Baath-partiets beskyttelse, men har måttet forflytte seg til Qandil-fjellene i Irak. Öcalan som sitter i tyrkisk fangenskap,avviser nå tanken om en kurdisk stat. Han går i stedet inn for demokratisk konføderalisme, et desentralisert folkestyre med like retter for menn og kvinner og basert på økologiske prinsipper.

les også

Tyrkiske bakkestyrker har entret Syria

Protestene mot regimet førte til at Bashar Assad sommeren 2012 trakk sine styrker ut av de kurdiske kjerneområdene. PYDs hevder de presset de syriske militære til å trekke seg ut. De fleste observatører mener det ligger en avtale med Baathpartiet i bunnen. PYD måtte love å ikke angripe regimet eller slutte seg til de arabiske opprørerne.

PYDs væpnede grein, YPG, tok kontroll over områder rundt byene Afrin, Kobani og Qamishlo, samt et par bydeler i Aleppo. Damaskus har beholdt noen deler av Qamishlo, og betaler fortsatt lønninger til mange offentlig ansatte i Rojava.

De tre hovedområdene fikk status som provinser, kantoner i PYDs terminologi, innen en føderativ struktur kalt Rojava. Det er kurdisk for Vesten, og er dermed en klar referanse til det større, ideelle Kurdistan. Styresettet er seinere utvidet og omorganisert en rekke ganger. Det som opprinnelig het den Demokratiske Føderasjonen i Rojava er nå blitt Selvstyreadministrasjonen i Nord og Øst-Syria. Underveis har store områder med liten eller ingen kurdisk befolkning blitt innlemmet. og forsvarsstyrkene er utvidet til SDF (Syrian Democratic Forces), som omfatter grupper av arabere og assyrere, men der YPG fortsatt er hovedstyrken.

les også

Vil stanse norsk våpeneksport til Tyrkia: - Kurderne er blitt forrådt

Slaget om Kobani ved årsskiftet 2014/15 påførte IS gruppens først større militære nederlag, og ble innledningen på et omfattende militært samarbeide mellom PYD og USA. Den islamske stats nederlag ved Kobani ble begynnelsen på YPGs erobring av stadig større områder. I denne prosessen har arabiske stammer blitt inkorporert i det som heter Syrias Demokratiske Styrker (SDF), men det er liten tvil om at kontrollen ligger i PYD, og i siste instans hos KCKs ledelse i Qandil.

Situasjonen i Syria er nært knyttet sammen med situasjonen i Tyrkia, der PKK har kjempet og organisert i årtier. Mesteparten av Rojavas landegrense går mot Tyrkia, som avviser at PYD og PKK er selvstendige organisasjoner. Tyrkia anser den kurdiske regionen som et terroristreir styrt av PKK, og følgelig en alvorlig trussel mot Tyrkias sikkerhet og stabilitet.

Våren 2018 erobret Tyrkia Afrin under harde kamper. Dette var et alvorlig tilbakeslag for PYD, siden Afrin var den kantonen der det kurdiske flertallet var størst. Og dessuten et område der PKK og seinere PYD har stått spesielt sterkt. Afrin administreres i dag som en del av Tyrkia, tyrkiske flagg henger overalt, gateskilt med arabisk og kurdisk tekst er bytte ut med tyrkiske skilt, og området følger tyrkisk tidssone.

USAs president Donald Trump har flere ganger lovet Erdogan å trekke USAs styrker tilbake. Alle har visste at en slik tilbaketrekking ville komme, og president Erdogan har bygd opp styrker ved grensa og stadig utmalt hvilken skjebne «de kurdiske terroristene» har i vente. I fjor høst snakket jeg med selvstyrets utenriksminister, Abdulkarim Omar, som understreket at en avtale med syriske myndigheter måtte komme før eller siden. Forhandlingene med Damaskus har imidlertid ikke ført fram, og den syriske regjering krever idag at PYD må oppgi det meste av selvstyret.

les også

Sviket mot kurderne

Det er uklart hvor omfattende Tyrkias kortsiktige planer er, men på lengre sikt er det ingen tvil om at Erdogan ønsker knuse det kurdiske selvstyret for godt, og å gjennomføre en etnisk rensing der den kurdiske befolkningen erstattes av arabiske flyktninger fra andre deler av Syria. I praksis vil det bli en permanent en utvidelse av Tyrkia.

Mange observatører har rapportert med begeistring om det nye samfunnet som bygges i Syria. Mer kritiske rapporter peker på at PYD, til tross for grasrotideologien, fortsatt er et hierarkisk kaderparti. Motstandere av Öcalans retning sammenlikner Rojava med tidligere tiders «folkedemokratier». Ikke desto mindre fordømmer de alle det tyrkiske angrepet på Rojava. Den mektige kurdiske lederen i Nordirak, Massoud Barzani, har kommet med en sjelden kritikk av Erdogan, som han ellers pleier et nært forhold til.

For det internasjonale samfunnet representerer Erdogans aggressive politikk et betydelig problem. Om SDF må sette inn sine styrker mot et tyrkisk angrep i nord, vil den islamske stat ganske sikkert utnytte det maktvakuumet som oppstår lenger sør. Erdogan spiller imidlertid kortene godt overfor sine NATO-allierte, som neppe vil straffe Tyrkia for de forventede overgrepene, uansett hva Donald Trump måtte tvitre.

For det kurdiske folk innebærer den tyrkiske invasjonen en lenge varslet tragedie. Kurdere og deres venner over hele verden står samlet i fortvilelse og sinne. Ikke minst gjelder dette de mange anarkister og marxister i Vesten som har sett Rojava som et mønster for et nytt økologisk og feministisk samfunnssystem, og som nå må se på at deres drømmer blir knust under tyrkiske stridsvogner.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder