Foto: ROAR HAGEN

Valget: Frykter mafiaens dødskyss

MENINGER

CASTELVETRANO, Sicilia (VG) Et satiremagasin skrev forleden at det italienske valget ville stå mellom tre grupperinger: Sicilianske Cosa nostra og to andre mafiabander.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 28.02.18 12:07

I den mafia-hjemsøkte byen Castelvetrano vest på Sicilia er det ingen som ler av sånt. Cosa nostra er ingen spøk.

For første gang på flere år har statlige myndigheter advart mot mafia-innblanding i valget. Stemmer kan forsvinne. Andre kan kjøpes. Et dødskyss mot demokratiske prosesser som innenriksminister Marco Minniti mener er reelt å frykte.

Under fremleggelsen av sluttrapporten fra Antimafiakommisjonen i Senatet onsdag for en uke siden, sa han at det foreligger «en helt konkret risiko» for at mafiaen vil forsøke å påvirke valgresultatet.

Ikke med pistoler, men ved å manipulere «sine» kandidater i posisjon. Det har de lykkes med også tidligere.

Sicilia ble nevnt helt spesifikt, fordi Cosa nostra i maktvakuumet etter mafiabossen Totó Riinas død og fraværet av en capi dei capi nokså uventet har konsolidert sin posisjon i så å si alle provinser. Ifølge Minniti er det for mye taushet om dette i valgkampen, noe han finner svært urovekkende.

Slaget om de avgjørende stemmene vil etter alt å dømme stå på Sicilia og i de sørlige regionene. Det er her det vil bli avgjort om Silvio Berlusconis innvandringsfiendtlige høyrekoalisjon vinner eller taper.

Den systemkritiske Femstjernersbevegelsen (M5S), som har kamp mot korrupsjon som en fanesak, står sterkt, især blant arbeidsledige unge. Dem er det mange av i sør.

Samtidig er det også her belastningen av de 620 000 immigranter som har kommet til Italia føles tyngst. Under regionvalget på Sicilia i november, vant høyresiden med god margin.

Jeg sitter med en espresso og dagens utgave av regionavisen La Sicilia på en bar like ved domkirkeplassen i Castelvetrano. Forkledningen fungerer dårlig. De eneste utlendinger som kommer hit på denne tiden av året, er pressefolk på jakt etter historier om byens mest kjente sønn: Matteo Messina Denaro, «Diabolik», som har vært på rømmen siden 1993.

Etter at Totó Riina døde i fjor tror noen at Denaro er Cosa nostras nye gudfar. Det er han neppe. Men Castelvetranos borgere må i likhet med innbyggerne i Corleone leve med et belastende stigma.

I tillegg er byen nylig satt under administrasjon av Roma etter avsløringer om korrupsjon, enorme skatteunndragelser og mafia-infiltrasjon i kommuneledelsen. 65 prosent av befolkningen betaler ikke skatt. Utsendte krav er returnert med påskriften «ukjent adressat», eller bare ignorert, i forvissning om at lokale myndigheter ikke kom til å løfte en finger innen foreldelsesfristen. Byen har samtidig mottatt ca. 300 millioner kr. i statlige overføringer, penger som skal ha gått til å kjøpe tjenester fra mafiakontrollerte virksomheter.

Castelvetrano, en by på størrelse med Hamar, skylder mer enn 400 millioner skattekroner, noe som plasserer den øverst på Italias ranking av vanstyrte kommuner.

En politisk klikk har satt folk flest i vanry uten innbyggernes vitende og vilje, blir jeg forklart av en sidemann med et ubekvemt kroppsspråk. Det slår meg at journalister oppleves som vannkopper; en plage når de dukker opp, enda alle vet at de forsvinner av seg selv og kommer sjelden tilbake.

Silvio Berlusconi, som normalt ville ha glist selvironisk av å bli koblet til stereotypien, har forholdt seg påfallende alvorstynget til siste dagers mafiadebatt. Ikke engang utsiktene til å le sist når stemmene telles opp natt til mandag, har fått ham til å trekke nevneverdig på smilet.

Strengt tatt godt gjort siden Berlusconi i sin siste versjon av seg selv har fått enda hvitere tenner, mørkere manke og et nyoppstrammet ytre som kan gjøre det vanskelig nok å knipe munnen helt sammen.

Høyst uvanlig, dessuten, for en nærmest demonstrativt blidspent kar med fortid som stand-up-komiker og cruisebåt-crooner. Også fordi han er herostratisk berømt – her er dette et korrekt uttrykk – for en helt egen evne til å slå vitser når det er aller minst ventet, for ikke å si passende.

Men Berlusconi er under et, for ham, uvant press. I en fersk, ankebehandlet og nå rettskraftig høyesterettsdom mot Sicilia-senator Marcello Dell’Utri, hans venn og medstifter av Forza Italia, står det spesifisert at Silvio Berlusconi fra 1974 til 1992 overførte penger til Cosa nostra.

Retten finner det bevist at mangemilliardæren i en sammenhengende periode inntil to år før han første gang ble valgt til statsminister, var i et økonomisk forbund med den sicilianske mafiaen.

På refleks har Italias tidligere regjeringssjef og øverste politiske leder, som også eier flere TV-kanaler, aviser, magasiner og forlag, svart at det er kommunistpressen, sosialistiske dommere og italienske myndigheter som igjen er ute etter å ta ham.

At han selv har vært ansvarlig sjef for statsmaktene, inkludert den fjerde, synes like uvesentlig nå, som på 1990- og 2000-tallet da beskyldningene første gang ble fremmet.

Men tonen er mer angstbitersk, og sannelig dro han også Trumps fake news-kort mot nasjonal presse. Noe spesielt fra landets største medieeier, det må sies. Men i øyeblikket er det mye mer som står på spill for Silvio Berlusconi enn egne mediers troverdighet.

Bakteppet er dette: Som statsminister fikk han endret en rekke lover som grep direkte inn i hans egen forretningsvirksomhet. Økonomisk utroskap ble avkriminalisert og nedgradert til en forseelse. Lovverket som i sin tid gjorde det mulig for forhørsdommerne Giovanni Falcone og Paolo Borsellino å ettergå Cosa nostras finansielle disposisjoner og til sist arrestere og dømme 360 mafiosi til en samlet fengselsstraff på 2665 år, ble beleilig endret.

I mange år slapp han unna med det meste, inklusive Bunga bunga-fester og korrupsjonsdommer. Rettsavgjørelser ble anket inn i evigheten av Berlusconis kobbel av skarpskodde advokater. Ikke engang sexkjøp av en mindreårig prostituert fikk rettslige eller politiske konsekvenser for ham. Berlusconi var usårbar.

Inntil han brått en dag ikke var det likevel, og selv ikke Italias best betalte jurister evnet å finne teknikaliteter som kunne få ham av kroken. Nå er Silvio Berlusconi straffedømt, dommen er rettskraftig, og Høyesterett påtaler i den like rettskraftige dommen mot Dell’Utri at det er bevist finansielle forbindelser mellom Cosa nostra og den tidligere statsministeren.

Italias spesialdommer i antimafiasaker, Nino Di Matteo uttalte på fredag, i en kommentar til Høyesteretts avgjørelse, at «Berlusconi har i årevis subsidiert mafiaen». Frykten for at Di Matteo vil gjenåpne saken er nok reell. Berlusconis siste sjanse er å vinne valget, og sørge for at hans folk får endret lovverket igjen.

I verste fall kan det finnes metoder, slik innenriksministeren frykter, som innebærer at valgresultatet blir påvirket av andre krefter.

Her kan du lese mer om