GRENSELØST: – Enkelt forklart kan blokkjede brukes til hva som helst, og er spesielt enkel å implementere i sektorer som allerede er helt eller delvis digitalisert. Men vi må spørre oss hva kan den gjøre med samfunnsstrukturen vår, skriver blokkjede og bitcoin-skribent Synne Lindén.
GRENSELØST: – Enkelt forklart kan blokkjede brukes til hva som helst, og er spesielt enkel å implementere i sektorer som allerede er helt eller delvis digitalisert. Men vi må spørre oss hva kan den gjøre med samfunnsstrukturen vår, skriver blokkjede og bitcoin-skribent Synne Lindén. Foto: MIKE SEGAR / X90033

Når samfunnet desentraliseres

MENINGER

For at blokkjede-teknologien skal bidra til samfunnet vårt på en positiv måte, er det viktig at vi kommer utviklingen i forkjøpet og bidrar til å forme den i en bærekraftig, etisk og forsvarlig retning.

debatt
Publisert:

SYNNE LINDÉN, skribent, særlig opptatt av blokkjede-teknologi og kryptovaluta

Vår tids samfunnsstruktur er sentralisert. Finanssektoren er sentralisert i form av banker; helsevesenet er sentralisert i form av pasientinformasjonsdatabaser; politikken er sentralisert i form av myndigheter, etater og stemmeopptelling ved politiske valg. Men for ti år siden sådde den globale finanskrisen frøet til det som skulle bli en av dagens kanskje mest revolusjonerende teknologier: Blockchain.

Blokkjede, som det heter på godt norsk, er desentraliseringsteknologi som rokker ved fundamentet av samfunnsstrukturene vi kjenner og har kjent i hundrevis av år. Den utvikles eksponentielt – i en enorm hastighet – og fordi konseptet er så abstrakt, er det vanskelig å sette seg inn i de samfunnsmessige implikasjonene den har og kan komme til å ha.

Dette er det imidlertid viktig at vi prøver å gjøre.

For å forsøke å forklare det abstrakte konseptet 'blokkjede' er det hensiktsmessig å konkretisere det i form av en metafor. Se for deg en haug med byggeklosser som man hekter på hverandre i rekkefølge. Inne i hver byggekloss ligger det et stykke informasjon (som egentlig kan være om hva som helst; en bankoverføring, et boligkjøp, en pasientjournal). Byggekloss nummer 2 inneholder i tillegg til sin egen informasjon 'fingeravtrykket' til byggekloss nummer 1, og peker dermed tilbake på den foregående byggeklossen. Altså er denne rekkefølgen av byggeklosser sekvensbasert. All informasjonen som befinner seg inne i hver eneste byggekloss, enten den handler om finansielle eller andre transaksjoner, finnes offentlig tilgjengelig i en transaksjonshovedbok. Tenk på denne som et Excel-ark som holder orden i alle byggeklossene, informasjonen deres, og rekkefølgen de står i.

Hver gang det skal legges til en ny byggekloss på kjeden må et visst antall brukere som er ansvarlige for å sikre denne kjeden (la oss kalle dem byggmestre) verifisere informasjonen i den nye byggeklossen. Dette gjør de ved å sjekke at den inneholder den foregående byggeklossens signatur i henhold til den offentlige transaksjonshovedboken. Byggmestrene kan befinne seg hvor som helst i verden og bruker alle sammen Excel-arket for å bekrefte den nye byggeklossen og legge informasjonen til kjeden. Når nok byggmestre er enige i at den nye byggeklossen har riktig signatur vil den godkjennes og hektes på de foregående klossene. Neste byggekloss vil deretter gjennomgå samme prosess.

Fordi byggmestrene sitter adskilt, transaksjonshovedboken er offentlig, og byggeklossene er sekvensbaserte, altså peker tilbake på hverandre, får vi det som kalles et desentralisert nettverk.

Dette er blokkjede-teknologi i et nøtteskall. Det som gjør den så nyskapende er at all informasjon som kan digitaliseres kan puttes inn i en blokk. Altså kan i prinsippet samtlige digitaliserte prosesser, systemer og samfunnsstrukturer som foregår sentralisert i dag desentraliseres på blokkjeden. Det har stor betydning for hvordan fremtiden vår kan komme til å se ut.

Det er umulig å vite akkurat hvor store ringvirkninger en ny teknologi vil ha. Damp, elektrisitet, og Internett for å nevne noen – det er lite sannsynlig at menneskene som var med på å utvikle disse teknologiene forstod hvilken enorm konsekvens de ville ha på samfunnet. Det er ofte slik med teknologiske oppfinnelser at vi ikke helt begriper, eller tar innover oss, hva det er vi utvikler. Utviklingen er eksponentiell og skjer i en voldsom hastighet, og det er menneskehjernen dårlig rustet til å ta innover seg. Det går helt enkelt for fort, vi er vante med en mer lineær utvikling. Men det er viktig å stille spørsmål ved hvor altomfattende blockchain er i dag. For ikke å snakke om: Hvor altomfattende vil teknologien bli?

Enkelt forklart kan blokkjede brukes til hva som helst, og er spesielt enkel å implementere i sektorer som allerede er helt eller delvis digitalisert. Men i møte med teknologien er det kanskje aller viktigst at vi ser på hva den kan gjøre med samfunnsstrukturen vår; og da er politikk, både nasjonalt og internasjonalt, et relevant, interessant og viktig eksempel. 

Det mest åpenbare brukseksempelet innenfor dette området er at blokkjeden kan brukes til å holde politiske valg. Dette gjøres ved hjelp av en smartkontrakt; en applikasjon som kjører på toppen av blokkjedens grunnstruktur med sekvensbasert programmering. Smartkontrakter følger det som kalles «if this, then that»-logikk; hvis A, så B. Hvis Kari Olsen verifiserer identiteten sin på riktig måte (A), kan hun avlevere stemmen sin (B). Stemmene vil deretter telles opp ved hjelp av Excel-arket, byggmestrene og byggeklossene, og i prinsippet betyr dette at man kan holde desentraliserte valg som i tillegg er frie for korrupsjon med blokkjede-teknologi. Når en stemme først er avgitt kan ingen tukle med den – da er den låst inn i transaksjonshovedboken og peker både frem og tilbake på foregående og kommende informasjonsbyggeklosser (som inneholder flere stemmer).

Tenk deg implikasjonene dette har i et land der korrupte valg er en del av samfunnsstrukturen. Hvem ønsker ikke-korrupte valg? Hvem vil forsøke å stoppe dem? Er programmererne av smartkontrakten som brukes til å holde et slikt desentralisert valg trygge? Tenk deg konsekvensene i et land der valg bidrar til å skape arbeidsplasser. Eller der småbestikkelser til både de som avgir og teller stemmene er en del av nasjonaløkonomien. Og valg er på ingen måte det eneste potensielle bruksområdet for blokkjede innen politikk; teknologien kan brukes til fredsforhandlinger, til politiske avtaler, til samarbeidsprosjekter på tvers av landegrenser. Kan informasjonen eller verdiene digitaliseres, kan blokkjede-teknologien brukes.

Altså står vi fremfor noe virkelig banebrytende med blokkjede-teknologi. Makt tilbake til folket, effektivisering av samfunnssystemer, og globalisering på høyt nivå for å nevne noen utopiske muligheter. Men akkurat som med de andre store oppfinnelsene fra verdenshistorien skal vi ikke glemme å reflektere rundt utviklingen vi står ansvarlige for. En enorm kraft, som blokkjede-teknologi er, kan brukes både til å styrke og svekke samfunnet. Å bygge broer eller brenne dem. Å forene folk eller splitte dem.

Matematiker og teknologiinvestor Silvija Seres sier at «teknologi overvurderes på kort sikt og undervurderes på lang sikt». For at blokkjede skal bidra til samfunnet vårt på en positiv måte, er det viktig at vi kommer den teknologiske utviklingen i forkjøpet og bidrar til å forme den i en bærekraftig, etisk og forsvarlig retning. Enten samfunnsstrukturene våre er klare for den eller ikke, er det sannsynligvis ikke lenge til desentraliseringen kommer.

Her kan du lese mer om