NYE TIDER: – President Trumps krav om at europeiske land må bruke mer på forsvar er i tråd med linjen fra president Obama og tidligere amerikanske presidenter, men stilen er betydelig mer direkte, skriver statsministeren i denne VG-kronikken.
NYE TIDER: – President Trumps krav om at europeiske land må bruke mer på forsvar er i tråd med linjen fra president Obama og tidligere amerikanske presidenter, men stilen er betydelig mer direkte, skriver statsministeren i denne VG-kronikken. Foto: erna_solberg på Twitter

«Nato har også tidligere vært i røffe farvann, og til slutt kommet styrket ut av det. Det tror jeg vi skal klare også denne gangen.»

MENINGER

Når regjeringen nå har startet arbeidet med en ny langtidsplan for Forsvaret for perioden 2021-2024, er det med et premiss om at Norge skal bevege seg videre i retning av å bruke to prosent av BNP på forsvar.

debatt
Publisert:

ERNA SOLBERG, statsminister (H)

Om to uker deltar jeg på mitt tredje NATO-toppmøte som Norges statsminister. Denne gangen samles alliansens toppledere i NATOs nye og moderne hovedkvarter i Brussel. En mer rettferdig byrdefordeling blir en hovedsak på toppmøtet. 

Det transatlantiske fellesskapet forankret i NATO spilte en avgjørende rolle under den kalde krigen. Mange spådde NATOs forvitring etter murens fall. Men NATO fortsatte å vise sin relevans og evne til tilpasning, slik alliansen igjen har gjort de siste årene.

I dag er det flere vanskelige saker som preger forholdet mellom Europa og USA, og mange stiller igjen spørsmål ved fremtiden til NATO.

Jeg forstår at spørsmålet stilles. Det siste året har vi sett uenigheter på tvers av Atlanteren når det gjelder blant annet handelsspørsmål, Iran-avtalen og klimaspørsmål.

Men under dagens debatter ligger et dypt interessefellesskap mellom USA og Europa. Et fellesskap som har ligget der siden andre verdenskrig. Fortsatt stabilitet og sikkerhet i Europa er ikke bare grunnleggende viktig for Europa, men også for USA. Det økte amerikanske nærværet i Europa de senere årene vitner om dette.

Vi må ta inn over oss at Europas sikkerhet også vil forbli grunnleggende avhengig av USA i tiden fremover. Når Storbritannia går ut av EU, vil under 20 prosent av NATOs totale forsvarsutgifter bæres av allierte EU-medlemmer. Det setter klare rammer for hvilke oppgaver EU kan påta seg, noe EUs medlemsland selv erkjenner.

Dette betyr ikke at økt europeisk forsvarssamarbeid ikke er viktig. Norge har et tett sikkerhetssamarbeid med EU, og vårt samarbeid med en rekke europeiske land har de siste tre årene blitt styrket betydelig. Det gjelder ikke minst Tyskland, Frankrike, Nederland og Storbritannia. Samtidig må europeisk samarbeid finne sted innenfor rammen av det transatlantiske forholdet, og ikke konkurrere med NATO.

En mer rettferdig byrdefordeling blir hovedsaken under toppmøtet. President Trumps krav om at europeiske land må bruke mer på forsvar er i tråd med linjen fra president Obama og tidligere amerikanske presidenter, men stilen er betydelig mer direkte.

Under toppmøtet i Wales i 2014 samlet NATO seg om en erklæring som sa at medlemslandene ville arbeide for å snu den daværende nedgangen i forsvarsbudsjettene til oppgang, bevege seg i retning av å bruke 2 prosent av BNP på forsvar innen 2024, og bruke minst 20 prosent av forsvarsbudsjettet på investeringer.

Norge følger opp. Vi har økt forsvarsbudsjettet betraktelig, og bare siden 2013 har det vært en reell økning på 24 prosent. Dette har skapt rom for store investeringer i avgjørende kapasiteter. I år bruker vi 27 prosent på investeringer.

Vi har også fulgt opp målet om å bevege oss i retning av å bruke 2 prosent av BNP på forsvar.

Toppmøteerklæringen fra 2014 var et resultat av en ny sikkerhetspolitisk situasjon, med stor betydning også for Norge. Vi har styrket Forsvaret og tatt en ledende rolle i arbeidet med å tilpasse NATO til den nye situasjonen.

Vår viktigste prioritering i NATO har vært å styrke alliansens evne til kollektivt forsvar, samt å bidra til fornyet vektlegging av det maritime domenet. Dette gjøres gjennom investeringer i forsvarsmateriell, utvikling av beredskapsplaner, tilpasning av kommandostruktur og flere øvelser. Her er mye oppnådd.

NATO har i dag langt bedre forutsetninger for å utøve kollektivt forsvar, blant annet i Norge, enn for noen år siden. Jeg vil særlig fremheve at Norge har tatt en lederrolle i å forbedre NATOs kommandostruktur og bidratt aktivt til at det opprettes et eget hovedkvarter for Nord-Atlanteren.

Dette er en atskillig styrking av alliansens evne til å gjennomføre maritime operasjoner. Og er svært viktig for Norge, gitt utfordringene i vår del av verden. Det er også et viktig nytt element i det transatlantiske samarbeidet.

Regjeringen har nylig besluttet å åpne for amerikanske infrastrukturtiltak på Rygge flystasjon, og å utvide ordningen med rotasjonsbasert øving og trening i Norge for det amerikanske marinekorpset. Disse justeringene i alliert nærvær i Norge styrker troverdigheten til NATOs sikkerhetsgaranti overfor Norge i krise og krig.

Mye er gjort, men å tilpasse NATO er et kontinuerlig arbeid. Dette vil fortsatt være en hovedprioritet for Norge i NATO i årene fremover.

Det er også en kontinuerlig oppgave å tilpasse vårt nasjonale forsvar. Arbeidet med en ny langtidsplan for perioden 2021–2024 er i gang. Regjeringen har som målsetting for dette arbeidet at Forsvaret skal styrkes ytterligere. Et premiss for neste langtidsplan er at Norge skal bevege seg videre i retning av å bruke to prosent av BNP på forsvar.

Mange ser på NATO som en ren forsvarsallianse. De tar feil. NATO er først og fremst en politisk allianse, som henter kraften fra medlemslandenes vilje til – i ytterste konsekvens – å ofre egne soldaters liv for å beskytte andre. Uten denne viljen er ikke NATO en reell forsvarsallianse.

Vi har klart å igjen styrke NATOs militære evne. Det er ett steg på veien, og vitner om alliert vilje til å satse på NATO.

Den store utfordringen fremover blir å beholde, og helst styrke, det allierte samholdet og solidariteten mellom allierte. Enten truslene kommer fra nord, øst, vest eller sør: gjennom en helhetlig tilnærming vil vi arbeide for at NATO fortsatt kan ivareta vår felles sikkerhet.

I innledningen til Atlanterhavspakten fremheves prinsippene NATO er grunnlagt på: Demokrati, individuell frihet og rettssikkerhet. Disse verdiene er selve byggeklossene i vår sivilisasjon, og må kjempes for hver dag. Taper vi disse av syne, har vi tapt uendelig mye mer enn bare NATO.

Alliansen har også tidligere vært i røffe farvann, med både eksterne og interne utfordringer, og til slutt kommet styrket ut av det. Det tror jeg vi skal klare også denne gangen.

For Norge er alliert samhold, basert på NATOs grunnverdier, vår fremste prioritet i NATO i årene som kommer.

Her kan du lese mer om