Kommentar

Lang, lang rekke, ingen ut av rekka går

SLOTTSPLASSEN (VG) Erna Solberg må leie Oslo Spektrum til regjeringskonferansene om hun fortsetter slik. Slottsplassen blir for smal.

Publisert:

FIREPARTIREGJERINGEN: En rekordlang rekke statsråder utgjør Erna Solbergs nye flertallsregjering. Foto: Helge Mikalsen

«Gjør døren høy, gjør porten vid», kunne vært regjeringens kjenningssalme. For tredje gang ser vi Solbergs stadig lengre rekke av statsråder tumle ut av Slottet etter audiens hos Kongen.

Blomster og klem til digitaliseringsministeren. Se, der vinker eldreministeren. Beredskap, jaha. Og midt i mølja der har vi jammen den nye likestillingsministeren, kulturminister Trine Skei Grande.

les også

Her er den nye Solberg-regjeringen

Til og med Frp-erene Listhaug og Tybring-Gjedde har kommet inn i regjering. Via sine ektefeller. Frp har ikke mistet en eneste minister, de beholder syv. KrF har fått tre splitter nye. Venstre beholder sine tre. Og Høyre har nå ni. Én i minus var det Erna klarte.

Det blir fine dager for regjeringens biltjeneste fremover. For ikke bare slår firepartiregjeringen alle byråkratirekorder og er størst på offentlig pengebruk. De har også flest statsråder.

Erna Solberg innrømmet det på et vis i pressekonferansen i statsministerboligen. Partiene må føle seg godt nok representert.

les også

Erna vil være statsminister til 2025: – Skal vi bevare Norge som velferdssamfunn må vi omstille Norge

Og alle blir jo så sure når de ikke får være med. Trønderne, for eksempel. Litt flau, den seansen der. Om vi teller opp statsråder siden 1945 og fordeler på fylker, kan vi snakke om hvem som er over – og underrepresentert. Først da kan vi spørre om trønderne har grunn til å klage.

Det blir heldigvis ikke noe eget trønderdepartement denne gangen heller. Men det er ikke så langt ifra. Norge har fått en egen beredskapsminister. Og en egen digitaliseringsminister.

Som om ingen har tenkt på de oppgavene før. Norge har til og med et eget direktorat for digitalisering.

Politikken blir ikke bedre av å opprette minidepartementer og juniorministre med små budsjetter og liten portefølje.

Det slik oppsplitting fører til er at vi til slutt trenger en egen koordineringsminister for at de oppsplittede miljøene skal kunne snakke sammen.

les også

Trønder-opprør i Høyre: Raser mot Ernas Helleland-vraking

Det er Erna Solberg som trenger en egen beredskapsminister og en egen eldreminister, ikke Norge. Det er indremedisineren Erna som driver med utblokking langt utenfor kransarteriene for å holde blodomløpet i gang.

Men slik rokering blir det ved hvert regjeringsskifte. Siden 1990-tallet har man stokket om på departementsstrukturen på denne måten.

Mens særlig borgerlige ideologer går inn for færre og større departementer og et krympet kollegium, er det i praksis blitt mye vanligere å sjonglere om på strukturen, for eksempel for å unngå katolikker eller ateister som kirkeminister.

les også

Tybring-Gjedde: – Jeg stoler på journalister

Men denne gangen er det ikke slik, forsikret Solberg, som avviser at hun fratar familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) likestilling for at han skal slippe å gå i homoparaden.

Trine Skei Grande ville ha feltet selv, sier hun.

Og det kan jo hende hun ønsker seg nye utfordringer, lære noe nytt? Vår nye likestillings- og diskrimineringsansvarlige har nylig gjort seg bemerket ved å omtale partikollegaer som «psykopat», «han homoen» og holdt Abid Rajas pakistanske bakgrunn imot ham.

Ja, kanskje trengs det, det og, kan man ta seg i å lure på mens kolonnen av nyvaskede, svarte statsrådsbiler dumper ut på issvullene bak slottet. De kjører etter hverandre de 300 meterne til statsministerboligen. En og en statsråd i hver. Rekken har aldri vært lenger.

les også

Ropstad: Håper folk dømmer meg for jobben jeg gjør

Norge har fått den første firepartiregjeringen siden Per Borten (1965 – 71). De fire borgerlige partiene gikk den gang til valg på lavere utgiftsvekst. Og de satte straks i gang med det motsatte.

Utgiftsveksten ble faktisk høyere enn noen gang tidligere. – Manglende intern disiplin og prioriteringsevne førte til en sterk utsvelling av regjeringens budsjetter, skriver historieprofessor Einar Lie om Bortenregjeringen i sin bok «Norsk økonomisk politikk etter 1905».

Akkurat slik er det i Solbergs regjeringstid og. Hun gikk til valg på effektivisering, avbyråkratisering og satte straks i gang med det motsatte.

les også

Selbekk om KrF-Ropstad: – Allerede fått mørkemannsstempel

Rett før jul kom tallene fra SSB. 4,7 prosent økning i offentlige utgifter de fire siste kvartaler. Til sammen utgjorde offentlige utgifter 59 prosent av verdiskapningen i Fastlands-Norge i fjor. Det er høyere enn under de rødgrønne.

Fortsetter de med denne pengebruken lager regjeringen snart Rødts drømmesamfunn. Alt blir offentlig sektor.

Slik sett er det bra at KrF er kommet inn i regjering. Partiet som ikke vil kalle seg borgerlig, men et «ikke-sosialistisk parti», kan låne ut betegnelsen til hele regjeringen.

For å kalle dette for en borgerlig regjering, det blir for drøyt.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder