Foto: Roar Hagen

Kommentar

Faresignal i Kina

Når den kinesiske drage nyser er det mange som føler symptomer på forkjølelse. Så viktig er Kina blitt for den globale økonomien.

Publisert:

Kina har de siste tiårene vært den store motoren for vekst i verdensøkonomien. Nå fungerer ikke lenger kinesisk økonomi som en like velsmurt maskin. Utsiktene for den globale økonomien var langt lysere for et år siden, før uroen gradvis meldte seg utover i 2018.

les også

Økonomiske faretegn

I går sprøytet den kinesiske sentralbanken inn over 700 milliarder kroner i landets banksystem. Hensikten er å få fart på økonomien ved å gjøre det lettere å låne penger. Kinas økonomi vokser ikke lenger i samme takt som før og myndighetene er åpenbart bekymret.

Faresignalene er mange. I desember falt Kinas eksport falt med 4,4 prosent og importen med 7,6 prosent. Både investeringer og forbruk viser en fallende tendens. Et underliggende problem er landets tunge gjeldsbyrde. Etter flere år med tosifret økonomisk vekst har Kina siden 2015 ligger under syv prosent årlig økning av bruttonasjonalproduktet. Kinas valuta er i samme periode blitt svekket i forhold til amerikanske dollar.

Kinesiske forbrukere er blitt mer forsiktige med å bruke penger. På verdens største bilmarked ble det solgt 16 prosent færre biler i 2018 sammenlignet med året før. Det er første gang siden 1990 at bilsalget går ned.

les også

Kina advarer om negative konsekvenser hvis handelskrigen fortsetter

De siste tiårenes hurtige sentralisering og industrialisering har gjort Kina til verdens nest største økonomi. Den nyvunnede velstanden er grunnlagt på en eksportindustri som har erobret verden.

-Dette er livsblodet i den kinesiske økonomien, den sikrer stabilt handelsoverskudd og alle arbeidsplassene som skapes er grunnleggende for å opprettholde sosial stabilitet, skriver Yan Xuetong i Foreign Affairs. Han er professor ved Tsinghua-universitet.

Verdens økonomiske vekst ser ut til å falle i årene som kommer. Den globale gjeldsbyrden er mye høyere i dag enn før finanskrisen i 2008. I en ny rapport fra Verdensbanken heter det at utsiktene for den globale økonomien er blitt mørkere. Årsakene er handelskonflikter, lavere vilje til å investere og svekket internasjonal handel.

Det gjelder i særlig grad de industrialiserte landene der veksten forventes å flate ut eller falle de kommende årene. Heller ikke i de nye fremvoksende økonomier er det særlig drahjelp å hente. Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at Kinas økonomiske vekst går fra 6,6 prosent i 2018, til 6,2 prosent i år og 5,8 prosent i 2022.

Det høres ikke alarmerende ut. Kinas økonomi har fortsatt en vekstrate få andre land er i nærheten av. Året sett under ett vokste Kinas import og eksport betydelig i 2018, til tross for de svake tallene i årets siste måned. Men ethvert tegn til svakhet skaper bekymring hos investorer og handelspartnere. Utenlandske investeringer økte bare 0,9 prosent i 2018. Kina alene representerer 16 prosent av den globale økonomien. De har stått for 30 prosent av veksten i verdensøkonomien det siste tiåret.

les også

Trump om samtale med Kinas president: – Stor fremgang

Kina kan hevde at de økonomiske problemene skyldes den pågående handelskrigen med USA. Det er bare en liten del av forklaringen. Problemene startet før handelskrigen. Og selv om Kina har problemer på hjemmebane har landets handelsoverskudd med USA aldri vært høyere enn ved dette årsskiftet.

Innen 1. mars må Kina og USA bli enige om en ny handelsavtale. Hvis ikke vil president Donald Trump trappe opp handelskrigen ved å innføre nye og høyere tollsatser på kinesiske varer.

Yan Xuetong mener at Beijing vil forsøke å dempe konflikten med USA:

-Kinas utenrikspolitikk det neste tiåret vil for det meste fokusere på å opprettholde de nødvendige betingelser for fortsatt økonomisk vekst. Det vil trolig få lederne i Beijing til å unngå en åpen konfrontasjon med USA og deres allierte.

Det oppsiktsvekkende har skjedd at kommuniststaten er blitt en sterk forsvarer av internasjonal frihandel, mens USA er opptatt av økonomisk nasjonalisme og proteksjonisme. Rollene er byttet om etter at Donald Trump kom til makten med sitt slagord «Amerika først». Kina har profittert på globaliseringen, mens Trump mener USA er blitt utnyttet.

-Går verden i søvne inn i en ny krise? Spørsmålet stilles i den globale risiko-rapporten som Verdens økonomiske forum (WEF) la frem i går. De globale faresignalene intensiveres, samtidig som den kollektive viljen til å håndtere utfordringene svikter.

Det økonomiske langtidsvarslet ved dette årsskiftet er ikke oppmuntrende: Veksten avtar, usikkerheten og konfliktnivået øker.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder