HOLMLIA: Young Bloods blir i hemmelige etterretningsrapporter omtalt som Oslos største gjengtrussel.

HOLMLIA: Young Bloods blir i hemmelige etterretningsrapporter omtalt som Oslos største gjengtrussel. Foto: Privat / Privat

Kommentar

En spade er en spade – en gjeng er en gjeng

Tillit er politiets viktigste kapital. Hvis de benekter problemer alle ser at finnes, slutter folk å stole på dem. Da er vi i hvert fall i trøbbel.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Folk merker hva som skjer rundt dem. Når folk på Holmlia opplever at det skytes midt på dagen, midt i boligstrøket, med barn i nærheten, så forteller det mye om hvor langt det har kommet. Om hva de kriminelle kan tillate seg. Og om hvor brutalt miljøet har blitt.

Politiet nektet lenge å bruke ordet “gjeng” om ungdommene som herjer på Holmlia. Ledere i politiet har bedyret at det er trygt å bo der, og snakket ned problemet. Utad. Internt, derimot, ble gjengen på Holmlia beskrevet som en alvorlig trussel.

VG-avsløring: Historien om gjengen ingen klarte å stoppe

Politiet kan ikke gi befolkningen et bilde folk flest ikke kjenner seg igjen i. De må kalle en spade for en spade – eller en gjeng for en gjeng. Som i så mange av livets sammenhenger, er det ikke slik at problemene forsvinner hvis vi bare lar være å snakke om dem.

Tvert om. De vokser. Gjengen på Holmlia har fått vokse seg stor gjennom mer enn ti år. Det som startet som en flokk guttunger på trappen på Holmlia skole, har blitt til en farlig gjeng som ifølge politiets egne rapporter har bånd til kriminelle nettverk på Balkan. Med våpen og brutal voldsbruk, med gjengoppgjør og utstrakt narkotikahandel.

HEVDER DE ER LOVEN: VG har i seks måneder kartlagt hvordan den territorielle gjengen Young Bloods holder drabantbyen Holmlia i Oslo i sitt jerngrep. VG har også kartlagt sentrale personer på sosiale medier. Foto: privat

Smågutter blir rekruttert som mellommenn. Både de og andre med lavere status i gjengen vet at de må holde kjeft. Det gjør det enda vanskeligere for politiet å få tatt gutta på toppen – og dermed å knekke gjengen. Innad i politiet er det mange som nå frykter at det er for sent. At det er gjengene som har kontrollen, ikke politiet.

Dersom det er riktig, er vi over i en ny fase i Norges hovedstad. I så fall nærmer vi oss det som omtales som “svenske tilstander”. I det begrepet ligger det blant annet at det er områder der politiet ikke kan gå inn uten ekstra beskyttelse – og ikke minst: at enkelte grupper ikke har respekt for politiet. De er ikke redde for dem. Gjengmedlemmene føler seg sterkere, hevet over loven. De kan gjøre som de vil. Og de sprer frykt rundt seg, blant voksne og barn.

les også

Ungdomskriminaliteten øker: – En avsporing å snakke om etnisitet

Innad i politiet har det vært ulike oppfatninger om hvordan gjengen på Holmlia skulle håndteres. Lokalt politi var opptatt av forebygging. Forebyggende enhet på Manglerud hadde hatt suksess med nynazistene på 1990-tallet. Ved å oppsøke dem og familiene deres, gjennom bekymringssamtaler og tilbud om en vei ut, klarte de den gangen å sprenge de høyreekstreme miljøene rundt Nordstrand, nabobydelen til Holmlia.

VÅPEN: VG har i en lengre periode overvåket profiler i sosiale medier til personer som knyttes til et kriminelt gjengmiljø på Holmlia.

Men gjengen på Holmlia har vist seg å være en tøffere jobb for politiet. Antagelig har det også vært vanskeligere å jobbe opp mot mange av familiene. Språkproblemer, fattigdom, sosiale problemer – en politimann forteller at mange av ungdommene hadde vært innom det som fantes av forebyggende tiltak i bydelen. Forgjeves.

Politifolk som jobbet sentralt med tung kriminalitet ville bruke tøffe virkemidler mot gjengen på Holmlia. De var oppgitt over det de så som naivitet hos kollegaene i nærmiljøet. De mente rå makt er det eneste som nytter når ungdommene når en viss alder, og fortsatt ikke skikker seg.

Det er en vanskelig balansegang. Det er farlig både å være for tøff og å være naiv. Da miljøet på Holmlia hardnet til, og politiet fra hele byen begynte å patruljere i bydelen, ble det etter manges mening for hardt. Unge gutter ble stanset på vei til trening og ransaket. Tilliten det lokale politiet hadde brukt årevis på å bygge opp, forsvant. Tilhengerne av forebyggingslinjen mener at politiet på den måten ble en fiende, for flere ungdommer på Holmlia enn gjengmedlemmene.

les også

Svenske tilstander – og norske

Antagelig har begge parter i politiet rett. Politifolk må være til stede, bli kjent med ungdommene, og bygge tillit. De må være der før det skjer noe galt, fange opp konflikter og oppdage ungdom som er på vei ut på skråplanet. Men politiet må også slå til før gjengene får satt seg, de må bryte nettverkene før de blir farlige. Ta lederskikkelsene – så tøft som loven gir dem mulighet til.

Og ikke minst – de må aldri la dem slippe unna i de store sakene. Som drap. Eller forsøk på drap. At drapsforsøket på en gjengkriminell på Furuset i 2012 aldri ble ferdig etterforsket, er en skandale. Her kunne storsamfunnet ha markert at grensen var nådd. At loven gjelder alle. Og at politiet har kontroll.

Slik gikk det ikke. I stedet kom gjengen og dens ledere styrket ut. Med økt selvtillit, og økt respekt blant andre kriminelle. Så langt har de sluppet unna med drapsforsøk. Da blir det lett å tro at man kan gjøre hva man vil.

Slik kan vi ikke ha det. Politiet må bruke ressursene som trengs for å knekke gjengene. Og de må kalle problemene ved deres rette navn. Både for å få storsamfunnet til å forstå hva det handler om. Og for å bevare tilliten hos dem som lever med dette, og altfor godt vet hva det handler om.

Les hele avsløringen her: Oslos største gjengtrussel

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder