Arven etter Gro

Gro Harlem Brundtland ser mye av seg selv i Hadia Tajik. Har Gro også banet veien for Norges første statsminister med innvandrerbakgrunn?

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Gro mener Hadia Tajik har det som trengs for statsministerjobben.

– Hun har nok det i seg. Hun har den typen egenskaper, sa Gro da jeg intervjuet henne i podkasten min, som ble lagt ut denne uken.

Samtidig understreket hun at ingenting er gitt. Det er helt avhengig av om den rette situasjonen dukker opp.

les også

Derfor mener Gro at Hadia ligner på henne

Pluss content

Som den gjorde for Gro selv. Året var 1975. Det internasjonale kvinneåret. Mannstunge Ap trengte en kvinne inn i partiets ledelse. Den unge miljøvernministeren, Gro Harlem Brundtland, dukket stadig opp i lokallagenes forslag til kandidater.

Mennene med makt forsto at det kunne ta seg godt ut med en kvinne som ny nestleder. De skjønte nok ikke at denne unge politikeren skulle ta over partiet og bli Norges første kvinnelige statsminister. At Gro Harlem Brundtland skulle lede Norge gjennom store deler av 1980 – og 1990-tallet. At dette skulle bli landsmoderen som endret norsk familiepolitikk. Som gjorde det mulig for kvinner å ha både et godt familieliv og et fullverdig arbeidsliv. Og som samtidig gjorde det naturlig for menn å ta større del i sine barns liv.

Ser vi tilbake på Gros tidlige karriere, ser vi mange likhetspunkter mellom henne og Hadia Tajik: Ung kvinne, nestleder i Ap, akademiker, og en som ble opplevd av mange som del av eliten – og samtidig som noe fremmed og annerledes.

Gro var den første kvinnen inn i Aps ledelse. Hadia er den første med innvandrerbakgrunn. Tajiks foreldre kom fra Pakistan til Norge på 1970-tallet. Hun har, i likhet med Gro, brutt barrierer. Hun er en rollemodell for mange. Samtidig er hun omstridt.

Som Gro var. I dag, når Gro har fått en nær opphøyet posisjon i brede lag av folket, er det lett å glemme hvordan hun de første årene ble hetset og latterliggjort. Hun ble kalt “Kjeftesmella fra Bygdøy”, det ble spredd klistremerker med “Bli kvitt’A”. Mange mente menn var best egnet til å styre landet. Eller at tiden ikke var moden for en kvinne i en slik posisjon.

«Glassklippen»

Gro tok over et parti i krise da hun ble partileder i 1981. Daværende Ap-leder Reiulf Steen og statsminister Odvar Nordli hadde kjørt partiet ned i kjelleren.

Hør: Hanne Skartveit podkast med Gro Harlem Brundtland her!

At en kvinne må inn og rydde opp, er ikke helt uvanlig. Den britiske professoren Michelle Ryan har forsket på kvinner og ledelse. Hun har funnet at kvinner ofte får toppjobbene når det er krise. Et nylig eksempel her er den nye stortingspresidenten. Tone Trøen tar over etter Olemic Thommessen. Han etterlater seg et utbyggingsprosjekt på Stortinget som har utviklet seg til en skandale. Det er Trøen som må ordne opp.

Ryan kaller det “glassklippen”, det som skjer når kvinner bryter gjennom glasstaket, fordi de trengs til en ryddejobb. Krisen de havner midt oppe i, gjør det mer sannsynlig at de ikke vil lykkes. Dermed skyves de ofte ut igjen, ned fra glassklippen.

Merkel og Meir

Men ikke alltid. Tysklands forbundskansler Angela Merkel tok over sitt parti i 2000, da det var herjet av korrupsjonsanklager og manglende tillit. Hun sitter fortsatt. Storbritannias tidligere statsminister Margaret Thatcher tok over en nasjon i krise i 1979, og endret landet for godt gjennom sine mange år ved makten. Golda Meir ble statsminister for et Israel under massivt press fra sine naboer. Hun styrte stødig og lenge. Gro selv styrte Norge trygt gjennom økonomiske krisetider fra slutten av 1980-tallet til et stykke inn på 1990-tallet.

Mange land har hatt en kvinne som statsleder. Men få land har hatt to kvinnelige statsministre eller presidenter. Blant dem finner vi Storbritannia – og Norge. Først Gro Harlem Brundtland, og nå Erna Solberg.

I dag ledes de tre sentrale statsmaktene i Norge av kvinner: Stortinget, Høyesterett og regjeringen. Det er interessant å merke seg at det er på høyresiden i politikken kvinnene nå dominerer, med Høyres Erna Solberg, Frps Siv Jensen og Venstres Trine Skei Grande. Situasjonen er motsatt på venstresiden: Ap-leder Jonas Gahr Støre, SV-leder Audun Lysbakken, Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum og Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Ap i krise

Norge er i en særstilling når det gjelder kvinners makt i politikken. Det er vanskelig å tenke seg at dette kunne skjedd uten Gro Harlem Brundtland. Gros kvinneregjering fra 1986, med 40 prosent kvinner, vakte oppmerksomhet i mange land. I Japan ble det reist en statue til hennes ære.

Nå er Ap i krise igjen, som det var den gangen Gro ble Ap-leder. Dersom Støre ikke klarer å få Ap på bena igjen, får den neste partilederen en tøff oppgave. Det blir i så fall en ryddejobb av dimensjoner. Kanskje må det en kvinne til for å ta den jobben. En som kan ta opp arven etter Gro.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder