BORAT: – Skuespiller og filmskaper Sacha Baron Cohen satte Kasakhstan på kartet ved å utsette landet for et karakterdrap gjennom karakteren «Borat».

BORAT: – Skuespiller og filmskaper Sacha Baron Cohen satte Kasakhstan på kartet ved å utsette landet for et karakterdrap gjennom karakteren «Borat». Foto: Phil Mccarten Reuters

Kommentar

Ikke lenger bare «Boratistan»

ALMATY (VG) Drøyt ti år etter Borat-filmen jobber fortsatt Sentral-Asias største diktatur med å bli kvitt ryktet som lutfattig, antisemittisk og fullt av prostituerte.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Av AXEL STØREN WEDÉN, debattjournalist og kommentator i VG.

Det har gått nesten elleve år siden «Borat: Cultural Learnings of America for Make Benefit Glorious Nation of Kazakhstan» satte eks-Sovjet-republikken Kasakhstan, et av verdens største og mest oljerike land, på kartet for store deler av den vestlige verden.

Det gjorde den britiske filmskaperen og skuespilleren Sacha Baron Cohen ved å utsette landet for et regelrett karakterdrap. I det som har blitt den mest inntjenende fiktive dokumentarfilmen gjennom tidene, følger vi den kasakhstanske journalisten Borat Sagdyiev og hans rasistiske, kvinnefiendtlige og sexfikserte ferd gjennom USA. Med på kjøpet får vi blant annet vite at Kasakhstan eksporterte smågutter til Michael Jacksons gård, at kvinner ble holdt i bur, og at det årlig ble avholdt «The Running of the Jew» (ikke ulikt okseløpet i Pamplona).

Kommentarforfatteren i «Glorious Nation of Kazakhstan».

I gjenkjennelig, autoritær og paranoid Sovjet-stil var den første reaksjonen fra kasakhstanske myndigheter å true Cohen med søksmål og å forby filmen. Myndighetene rykket inn flere turistannonser i de største amerikanske avisene for å rette opp skaden Borat hadde forårsaket. En revansjefilm om en amerikaner som reiste til Kasakhstan ble planlagt.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Men nå var Kasakhstan Borat, og Borat Kasakhstan. Under et idrettsarrangement i Kuwait i 2012 ble Borat-versjonen av landets nasjonalsang (som skryter av kalium-eksport, et stort svømmebasseng og at de har regionens nest reneste prostituerte) spilt under medaljeseremonien der den kasakhstanske utøveren sto øverst på pallen.

– Selvfølgelig ble vi lei oss og skammet oss da filmen kom, fordi det viser et helt feil bilde av landet vårt, forteller Diana meg, en businesskvinne i slutten av 20-årene som driver et selskap som leier ut droner i landets største by, Almaty.

Hun, i likhet med mange andre unge og bemidlede kasakhstanere, har tatt deler av utdanningen i utlandet. Spesielt i USA ble det mye humor på hennes bekostning.

– Det var en del som bare forbandt Kasakhstan med Borat. Jeg forsøkte alltid å endre meningen deres, og vise at livet her ikke ligner det de forestilte seg. Mange ble veldig overrasket, forteller hun.

Det er ikke det at det ekte Kasakhstan er fullstendig uten likhet med Borats Kasakhstan. Landet er hersket av diktatoren Nursultan Nazarbajev, som har sittet ved makten siden Sovjetunionens fall i 1991. I stedet for å holde frie valg, forsker han på hvordan å oppnå evig liv. Overgangen til demokrati trenger ikke å skje før 2050, ifølge Nazarbajev. I mellomtiden blir journalister og opposisjonspolitikere fengslet, i tillegg til alle andre som våger å kritisere landets «strong man».

Visste du?: De ti MINST besøkte landene i verden

Samtidig har det opplyste eneveldet til Nazarbajev brakt med seg økonomisk utvikling, og landet pleier et godt forhold til både Russland, Kina, USA og EU. Over 70 prosent er sunnimuslimer, men her bor de i fredelig sameksistens med katolikker, protestanter, ortodokse og jøder. Landet sponser sykkellag, og holder internasjonale toppmøter om grønn energi for å høste internasjonal anerkjennelse. Når man (visumfritt) kommer til Almaty, med designerforretninger, vinsmaking og eliter som suser forbi i Porscher og SUV-er, er det lite som minner om Borats land.

Kasakhstans reaksjon på filmen var, sett i bakkant, ikke spesielt overilt til en autoritær stan-stat å være heller. Ingen fatwaer ble utskrevet, ingen ambassadører utvist.

Du trenger tross alt ikke å bo i et autoritært land for å mislike at noen andre kødder med deg, din nasjonale identitet og selvforståelse. Sårede egoer har det vært nok av her hjemme etter overhalingen vi har fått av amerikanske TV-komikere etter tildelingen av Nobels fredspris til Obama, den gangen vi ble tomme for smør eller da Sylvi Listhaug «fløt rundt som en ostepop» i Middelhavet.

Å tulle med nordmenn og våre særegenheter som utlending, gjøres på eget ansvar. Det er få som har kjent på nordmenns manglende selvironi som de faste VG-spaltistene Lorelou Desjardins og Sanna Sarromaa.

I likhet med Kasakhstan handler kanskje denne sårheten om vår tross alt litt perifere rolle i verden. Men der vi fortsatt er mest kjent som rike, med et fantastisk velferdssamfunn og et av verdens mest velutviklede demokrati, er Kasakhstans rykte et helt annet, og i motsetning til andre land, har de ikke hatt en stor internasjonal diaspora som kunne nyansere eller tilbakevise inntrykket som ble skapt – og sementert – av Borat.

Reaksjonene i det sentralasiatiske landet har imidlertid roet seg med årene. Myndighetene ble etter hvert klar over at Borats egentlige intensjon var å bruke karakteren til å avdekke amerikaneres uvitenhet og ignoranse. I 2012 takket faktisk landets utenriksminister for filmen, og hevdet at den hadde sørget for en tidobling av visumsøknader til landet.

Tilbake i Almaty setter den kvinnelige businesskvinnen ord på det hun mener mange føler om Borat nå:

– I dag bryr vi oss ikke så mye lenger, forteller hun, før hun i autoritetstro stil legger til:

– Som presidenten vår sier: Dårlig PR er også PR.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder