SAMLIVSBRUDD: – Måten man behandler sine barn på etter samlivsbrudd er like fullt et folkehelseproblem som røyking og drikking, skriver kronikkforfatteren.
NB!: Illustrasjonsbilde.

SAMLIVSBRUDD: – Måten man behandler sine barn på etter samlivsbrudd er like fullt et folkehelseproblem som røyking og drikking, skriver kronikkforfatteren. NB!: Illustrasjonsbilde. Foto: Frank May NTB scanpix

Mødre motsetter seg delt bosted når samlivet tar slutt - uten gode grunner

Samværssabotasje er et sosialt problem. 45.000 norske barn ser ikke sine fedre en vanlig måned. Hvilke konsekvenser har det?

VG Debatt
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

CAMILLA F. PETTERSEN, forfatter av boken Samværssabotasje, utgitt av Aschehoug.

Europarådet anbefaler delt bosted som utgangspunkt for barn i familier hvor foreldrene ikke bor sammen, med mindre sterke grunner taler imot det. Barn med delt bosted har bedre psykisk helse , enn barn som bor fast hos én av foreldrene sine. Likevel bor ca 200 000 norske barn fast hos bare én av sine foreldre – som regel mor. 45 000 norske barn ser ikke sine fedre en vanlig måned . Hvilke konsekvenser har det?

Flere stater i USA har hatt et paradigmeskifte innenfor barneretten, hvor delt bosted er innført som ordning. I Danmark er det innført fengselsstraff for å sabotere samvær, og omsorgsovertakelse i saker der en av foreldrene har fjernet den andre forelderen fra barnets oppvekst gjennom grov sjikane med falske beskyldninger.

CAMILLA PETTERSEN har skrevet boken Samværssabotasje. Foto: ASCHEHOUG

I en studie fra Universitetet i Bergen, kom det fram at barn som mister kontakten med en av foreldrene sine etter samlivsbrudd oftere sliter med psykiske helseplager. I en nylig utgitt rapport om menns smerte, ble det poengtert at samværssabotasje og samværshindring, eller trusler om at samvær skal opphøre, er en form for psykisk vold.

Se også: Advarer mot delt foreldrerett for barn under tre år

Svik og bitterhet

Det finnes flere årsaker til at mange barn ikke ser sine fedre. Den største konfliktdriveren i dagens situasjon synes å være mødre som uten gode grunner motsetter seg delt bosted når samlivet tar slutt. Frykt for vold og overgrep, må tas alvorlig og undersøkes grundig før samvær kan gjennomføres. Noen mødre vil ganske enkelt ha barna for seg selv. Andre er bitre og ønsker å hevne svik fra en ekspartner. Noen har også økonomiske hensikter med å sabotere samvær. Størrelsen på barnebidragene avhenger av hvor mye eller lite samvær samværforelderen har, i tillegg til inntekt og andre faktorer.

Flytting over lange avstander er noen ganger nødvendig, men det kan også være en effektiv måte å hindre samvær på. Enkelte sjikanerer motparten ut av barnas liv gjennom grove anklager og uriktige anmeldelser.

Norsk kvinnesaksforening deltok i januar i høringen til Familie- og kulturkomiteen , om endringer i barneloven. Kvinnesaksforeningen var imot å innføre delt bosted som utgangspunkt i tilfeller der foreldrene ikke bor sammen. Motstanden var begrunnet med at delt bosted ville ramme økonomien til mange alenemødre. Delt bosted ville bety en vesentlig reduksjon i barnebidrag for mange. Kvinnesaksforeningen fokuserte på at alenemødre er blant de mest fattige i Norge, og at redusert kapital kraft hos alenemødre vil bety en økning i barnefattigdom.

Fikk du med deg?: Når menn kommer dårligst ut

Delt bosted gir bedre helse

SSBs statistikk viser at det er en klar tendens til at barna bor mer fast hos mor, jo færre timer mor arbeider. Studier viser også at trygd kan gå i arv. Alenemødre har lav yrkesdeltakelse og risikerer å ende opp som minstepensjonister.

BUFDIRs statistikk viser også at flere og flere velger delt bosted som utgangspunkt for barna etter foreldrenes samlivsbrudd, men at de som velger å dele på omsorgen har høy utdanning og høy inntekt . Barn med foreldre med høy utdanning og høy inntekt har altså større mulighet til å få tilbringe like mye tid med hver av foreldrene, og til å utvikle god psykisk helse, sammenlignet med barn som bor fast hos bare én.

Internasjonal og nasjonal forskning viser at barn som har delt bosted i familier der foreldrene ikke er samboende, har fordeler som bedre psykisk helse, bedre fysisk helse (da de i større grad får delta på fritidsaktiviteter som avhenger av foreldrenes økonomi), bedre skoleprestasjoner, bedre trivsel, bedre forhold til foreldrenes skilsmisse, og har bedre relasjoner til sine foreldre i voksen alder, sammenlignet med barn som bor fast hos kun én av foreldrene.

Folkehelseproblem

Forskning fra Universitetet i Oslo viser at gutter med skilte foreldre (og som i større grad bor fast hos én av foreldrene sine, og ser mindre til den andre) tidligere siktes for lovbrudd enn gutter som har foreldre som er gift. Skilsmisse virker også inn på siktelsesraten, og gutter med skilte foreldre står for de mer alvorlige lovbruddene . Jenter med skilte foreldre får tidligere pubertet.

Måten man behandler sine barn på etter samlivsbrudd er like fullt et folkehelseproblem som røyking og drikking. Fedre degraderes emosjonelt, sosialt og økonomisk, når de må kjempe en langvarig og kostbar kamp i rettsapparatet for å få delta i barnas oppvekst, i tillegg til å betale bidrag. Mødre er ofte ulykkelige som følge av å ikke ha levd sitt eget liv, og ikke opplevd selvrealisering. Fedre som har fokusert mest på jobb sliter med anger, og barn som vokser opp uten en tilstedeværende pappa uttrykker ofte sorg over det i terapisammenheng i voksen alder.

Barn må få like muligheter til god utvikling. Samvær og omsorg fra far bør ikke avhenge av mors økonomiske, sosiale status og vilje. Utstrakt bruk av delt bosted vil sannsynligvis bidra til at alenemødre i større grad kan få en karriere og delta i yrkeslivet. Barn trenger god omsorg fra både sine mødre og fedre når de skal utvikle seg til å leve gode og sunne liv.

Les også: Skilsmissebarn har dårligere karakterer

Staten bidrar til å sabotere samvær

Det er uakseptabelt at foreldre ikke stiller opp for barna sine, og det er uakseptabelt at aleneforeldre saboterer muligheten for samvær. Det er uakseptabelt at staten indirekte stimulerer til å sabotere samvær, gjennom barnebidragssystemet.

For jo mindre samværsforelderen har barna, desto større bidrag må den som ikke ser barna betale. Det er også problematisk at domstolen kun har begrenset mulighet til å idømme delt bosted når foreldrene er uenige. Hvert år behandler domstolene ca 2700 saker etter barneloven. Ifølge Lovdata finnes det kun to saker hvor det er idømt delt bosted i løpet av de senere årene.

Den 7. mars vedtok Stortinget å løfte fram delt bosted som alternativ bostedsløsning for barn etter foreldrenes samlivsbrudd, i barneloven. Endringen gir et signal om at flere bør vurdere å velge delt bosted. Fedrene må gis mulighet til å stille opp – for barnas beste.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder