Foto: ,

Kommentar

Høyre og Ap sammen i alvoret

Hvis vi som nasjon kommer gjennom flyktningkrisen på en anstendig og ansvarlig måte, skjer det fordi Ap og Høyre
endelig har funnet tilbake til hverandre.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

At de to store partiene har komme til en felles forståelse og argumentasjon om asyl - og flyktningpolitikken midt i en opphetet valgkamp, forteller mye om det dramaet Europa står oppe i.

Både Høyre-leder Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre forstår dilemmaene vi er stilt overfor i asylpolitikken: Jo flere som får komme, jo flere vil komme. Eller sagt på en annen måte; jo flere som blir plukket opp i Middelhavet, jo flere vil legge ut på den livsfarlige turen. Vi kan aldri la være å redde liv. Vi skal alltid redde dem som er i ferd med å drukne. Det vet menneskesmuglerne. Deres kynisme kjenner ingen grenser. Derfor sender de stadig flere i døden, mens de selv teller penger.

Lytte til hverandre

Høyre og Ap har tradisjonelt behersket de vanskelige avveiningene i asyl - og flyktningpolitikken. Til nå har de sammen sørget for at Norge har ført en politikk som gir beskyttelse til forfulgte. På samme tid har de sørget for at norske lokalsamfunn har klart å ta i mot dem som kommer.

Både Høyre og Ap vet at det ikke finnes enkle løsninger. De vet at det ikke er noe enten eller. Norge må ta sin del av flyktningene som kommer til Europa, samtidig som vi også må gi langt mer enn vår del av pengene FN trenger i nærområdene.

LES SKARTVEITS KOMMENTAR Fornuft og følelser

For dagens flyktningsituasjon ligner ikke på noe Norge og Europa har stått overfor i nyere tid. Desto viktigere er det at vi klarer å bevare et debattklima der vi lytter til hverandres argumenter, uten å beskylde hverandre for naivitet eller mangel på empati og medmenneskelighet.

Enslige mindreårige

De aller, aller fleste som ser bilder av barnefamilier på flukt, blir berørt, og ønsker å gjøre noe. Hvis vi blir enige om at det er slik, kan vi lettere diskutere hvordan vi best kan hjelpe. Hvem vi bør hjelpe først, og hvem som ikke har like stort behov for beskyttelse.

Hvis de som trenger det mest, skal få bli, så følger det logisk at de som ikke trenger like mye beskyttelse, må dra. Med dagens flyktningkrise i Syria trenger vi alle de mottaksplassene som finnes. Det betyr at mennesker som har fått avslag på sin søknad, må sendes ut av landet.

Alle forstår at Syria-flyktningene må få hjelp. De flykter fra en grusom borgerkrig, IS-terror, utbombede byer og geriljakrig rundt hushjørnene. Men hvordan skal vi møte enslige mindreårige, for eksempel fra Afghanistan? Barn som blir sendt ut på en livsfarlig ferd, helt ubeskyttet, for å sikre en fremtid for seg og sine?

Stramme inn for barna

Bare i løpet av august kom det 71 enslige asylsøkere under 15 år. I løpet av året har det kommet mer enn hundre barn mellom 10 og 13 år. Alene. De yngste av dem i en alder der de fleste norske foreldre ville kviet seg for å sende sine egne barn alene på bussen inn til byen.

Disse barna aner ikke hva de kommer til; et liv i ensomhet i et fremmed land, med et språk de ikke kan, i en ukjent kultur, med sosiale koder som er vanskelige å knekke. Er det opplagt at de får det bedre her, alene, enn de ville hatt det sammen med sine nærmeste i hjemlandet?

Det kan argumenteres for at det kan være riktig å stramme inn overfor enslige mindreårige asylsøkere - av hensyn til barna selv. Det vonde er at slike innstramminger rammer dem som allerede er her, hardt. Men det kan samtidig bidra til at færre forsøker å sende barna sine hit.

Det er nemlig ikke alltid slik at det som synes godt i øyeblikket, også er det som gjør godt i det lange løp. De kyniske menneskesmuglerne plukker opp alle signaler om endringer i asylpolitikken i ulike land, og kan fortelle familier hvor barna deres lettest kan få en ny fremtid, og dermed hjelpe storfamilien i hjemlandet. En åpnere politikk gir flere barn på flukt - alene.

Bør gi mer

Før sommeren tydet mye på at Støre var på vei bort fra den langsiktige ansvarligheten Ap og Høyre har stått sammen om. Nå ser vi tvert om en Støre som ønsker et samlende og bredt flertall bak politikken som føres. Han ser at ingen er tjent med at de to ansvarlige og helhetlige partiene skiller lag i et spørsmål som kan skape dype motsetninger i det norske samfunnet. Det er bra.

Stilt overfor den verste flyktningekatastrofen i vår generasjon, må vi strekke oss ekstraordinært langt, også i pengebruk. Norske organisasjoner ber om 3 milliarder til nærområdene. Vi bør gi enda mer.

Men den aller viktigste jobben skjer her hjemme. Erna Solberg stiller krav til oss. Hun oppfordrer oss til å møte dem som kommer, ansikt til ansikt. Offentlig ansatte kan ikke gjøre den jobben. Velferdsstaten er ikke stor nok.

LES VGs LEDER Der det er hjerterom

Det er velferdssamfunnet, med alle sine enkeltmennesker, som må omfavne nykommerne. Bare slik kan den som kommer langveis fra, etter hvert bli en av oss.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder