Kommentar

Her kommer Listhaugs regler for skikk og bruk

Sylvi Listhaug skal lære utlendinger hvordan vi bor og lever i Norge. Det trengs.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

«Nei, nei, gutt – dette må bli slutt! Ikke storme inn i stuen uten å ta av deg luen» er starten på en kjent, norsk barnesang.

Innvandringsminister Sylvi Listhaug er begynt å ligne en moderne utgave av den strenge lærerinnen Margrethe Munthe, som skrev sangen for 100 år siden.

Så du? Listhaug vil lære flyktningene norsk folkeskikk

Skal lære utlendinger norsk kultur

For da Listhaug la frem sin nye integreringsmelding, var et av de viktigste tiltakene oppdragelse. Listhaug vil lære flyktninger hvordan vi lever i Norge, de skal få kurs i norsk skikk og bruk, litt som Munthe som oppdro barn med sanger.

Det er lett å gjøre narr av. Det er så snerpete. Vi skal jo være så frigjorte i dag. Det er skikkelig umoderne å fortelle andre hvordan de skal leve sine liv.

Men alle bærer selvsagt med seg et sett med regler for oppførsel. Synet på hva som er god oppførsel endres stadig. Og alle trenger opplæring, også nordmenn, som selv integreres hele livet. Vi må lære samfunnets verdier for å fungere i fellesskapet.

Men alt det nordmenn tar for gitt, er ukjent for mange innvandrere. De har ikke fått norsk barneoppdragelse. Derfor har de nytte av å vite hvordan vi lever her. At det vil bli vanskeligere å få jobb med hijab, det er kjekt å vite, sammen med at det er lurt å håndhilse, at kvinner stort sett jobber og at vi har ytringsfrihet og demokrati.

Hør podcast: PST-sjefen mener integrering er essensielt for norsk sikkerhet.

Men kritikken er satt på autopilot

Dette er bra. Men de som misliker Listhaug blir sure uansett. Det hjelper ikke selv om hun blir helt Jonas Gahr Støre. I går foreslo Listhaug «dialoggrupper» for å få ned konfliktene på asylmottak. Før kritikerne roper ut «DIALOGGRUPPER! Det går ikke an!», så husker de kanskje at de godt kunne lansert et slikt forslag selv.

Sylvi Listhaug er regjeringens superstjerne fordi både de som liker henne og de som avskyr henne, er interessert. Listhaug får oppslag i avisen bare hun foreslår at utlendinger skal lage lunsj. Ikke en gang Erna Solberg får slik pressedekning. Selv bondeorganisasjonene savner Listhaug. De var mer på TV da hun var landbruksminister.

Frp i posisjon ligner de andre

Et problem for Listhaug er at det ikke finnes noen enkle, frp'ske forslag som fikser integrering på 1 - 2 - 3. Hun må lene seg på gamle, velkjente tiltak.

Og det har Norge flust av. Troen på at velferdsstaten skal fikse integrering har vært enorm. Siden 1970-tallet har vi produsert et lass av handlingsplaner og stortingsmeldinger. Det mest slående er hvor like de er. De samme forslagene går igjen. Også Listhaug lener seg tungt på det gamle. Hun snakker om hvor mye «raskere» og «tettere» samarbeidet, språkopplæringen og bosettingen skal bli. Det har mange Arbeiderpartiet også sagt.

Kommentar: Derfor er fest og sex bra for oss

Ingen kvikkfiks

Men det finnes ingen tryllestav, bare mer eller mindre gode varianter av gamle grep. Og Norge gjør det tålelig bra på integrering. Vi har ingen ghettoer, mindre kriminalitet og færre problemer enn naboland.
Det skulle bare mangle. Norge bruker mest penger i verden på oppgaven, 10 milliarder i året. Vi har fått et digert system av profesjonelle problemløsere og et lass med integrerings-institusjoner.

Det ville vært interessant å vite hvordan det ville gått uten dette byråkratiet. Som Sylo Taraku skriver i sin nye bok «Innvandringsrealisme» er ikke effekten av dyre integreringstiltak så stor som vi liker å tro: «Det avgjørende er hvor innvandrere kommer fra og hva slags bagasje de har med seg.»

Les også: Norge best i Skandinavia på integrering

Flere må ut i arbeid

Og det vi slett ikke lykkes med, er å få innvandrerkvinner, særlig fra Asia og Afrika, ut i arbeid.

«En av grunnene kan være at kvinner får barn, da kan de ramle av lasset», sier Listhaug.

Men de har aldri vært med på lasset. For det er ingenting mystisk med at disse kvinnene ikke jobber. Det gjør de ikke der de kommer fra heller. Dette handler om kultur. Kvinnene kommer fra land der det er skikk og bruk at de skal holde seg hjemme. Det trengs, de skal ta seg av barn, gamle og andre som trenger det i land uten institusjoner for slikt.

Det høres helt banalt ut. Men folk som kommer hit vet ikke nødvendigvis at skikk og bruk i Norge er at kvinner jobber. Her trengs helst to inntekter i familien. Men innvandrere vet ikke nødvendigvis at vi i et par tiår nå har overlatt deler av husmorens jobb til institusjoner som barnehage og gamlehjem. Vi gir også gratis utdannelse og forventer at kvinner som skal jobbe.

Sylvi gjør lurt i å fortelle innvandrere til Norge dette. Hun kan også legge til: I 1960 var nesten alle norske kvinner husmødre (75 prosent). Det tok bare 20 år, så var over 70 prosent i arbeid.

For øvrig må Sylvia gjerne være snerpete. Vi er så redd for å moralisere i dette landet. Men vi har ikke vondt av frøken Sylvi.

Få mer debatt-stoff: Følg VG Meninger på Facebook

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder