HOVEDKARAKTEREN: I promoen til tredje «Skam»-sesong får Isak (Tarjei Sandvik Moe) kastet melk i ansiktet i garderoben, hvor en rekke av de kjente karakterene har vannkrig i nettoen. FOTO: SKJERMDUMP NRK
HOVEDKARAKTEREN: I promoen til tredje «Skam»-sesong får Isak (Tarjei Sandvik Moe) kastet melk i ansiktet i garderoben, hvor en rekke av de kjente karakterene har vannkrig i nettoen. FOTO: SKJERMDUMP NRK

«Skam»: Høstens viktigste på TV

MENINGER

«Skam»-Isaks reise på vei ut av skapet kan bli seriens mest interessante sesong.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 06.07.16 10:39

At «Skam» har stor gjennomslagskraft er for lengst bevist. Tenåringsmålgruppen fant selv fram til serien, som kun ble promotert på sosiale medier, og som satt seerrekord på nett for NRK.

En ekstremt forkortet oppsummering: De første to sesongene av «Skam» hadde kvinnelige hovedroller, Eva og Noora. Sistnevnte oppnådde nærmest ikonstatus for sin generasjon med sin sterke rolle – etter hvert med noen menneskelige brister.

Bakgrunn: Slik blir nye «Skam»

Mange spekulerte i om «Skam»-jentegjengens eneste medlem med hijab, Sana, skulle få neste hovedrolle. Men nylig ble det offentliggjort at det er Isak Valtersen (Tarjei Sandvik Moe) – hvis seksuelle legning har vært en lav undertone gjennom sesong to – som skal følges tett i tredje sesong. I alle fall hvis man skal tro promoen, hvor Isak sitter på en garderobebenk og drømmer seg bort i de nakne kroppene til William, Chris, Jonas og resten av gjengen.

Fikk du med deg denne? Slik lagde de «Skam»

Lang vei igjen

Jeg hyller det. Vi må ikke tro at vi ikke trenger en homodebatt, selv om vi har kommet langt. Vi har fortsatt en vei å gå. Om Isak kan ta oss med en liten kilometer nedover den veien, så er det en seier.

For dersom noen trodde at homohatet ikke fortsatt var et enormt problem, bør 12. juni 2016 ha vært en oppvåkning. Natten da Omar Mateen drepte 49 og skadet 53 mennesker på en homsenattklubb i Orlando – det verste terrorangrepet på USA siden 11. september 2001. Ekstremt, og på ingen måte betegnende for de fleste som er homofiendtlige eller -skeptiske. Men likevel.

Uten sammenligning for øvrig: Drøye to uker senere, tilbake i lille Norge, trosset KrF-leder Knut Arild Hareide «sine egne» og protester fra kristenkonservative, da han gikk i homoparaden Oslo Pride. Han lovte også at kampen mot homoekteskapet var over. Men: Mens Hareide smilte bredt der han gikk side om side med veivende regnbueflagg i homoparaden, meldte flere KrF-ere seg ut av partiet på grunn av Hareides standpunkt.

Det er slike holdninger «Skam» kan gjøre noe med – til den viktigste målgruppa på det viktigste tidspunktet i livet – og alle som leter etter seg selv innenfor rammer som føles trange.

Celebre skuespillere: Her er «lille» Marius og Astrid S i «Skam»

Bredere enn vi tror

Nå vet vi ikke om Isak skal komme ut av skapet den kommende sesongen, men det håper jeg inderlig. Lite tyder på at serieskaper Julie Andem kommer til å gjøre det enkelt for hovedkarakteren – at han kommer ut av skapet til stående applaus passer neppe inn i «Skam», som til nå har vært blottet for moralske «alle må være snille mot hverandre»-klisjeer. Men at det skal ende med aksept og kjærlighet, det håper jeg. Det blir uansett interessant å følge den indre drakampen i 17-åringen.

Det «Skam» har scoret høyt på, er gjenkjennelighet. Selv om målgruppen er tenåringsjenter, vil enhver Facebook-feed under #williammåsvare-perioden vise at den har truffet blink også hos et eldre publikum. Så kan man spørre om den kommende sesongen vil treffe like bredt med homofili i sentrum. Men uansett vil temaet antageligvis treffe flere enn vi kan peke ut på forhånd – og nettopp det er poenget. At unge mennesker som er usikre på sin egen seksuelle legning eller som vet utmerket godt at de er homofile – ikke skal trenge å bære det inni seg av frykt for responsen.

Skeiv Verden har meldt at de har troen. De håper dette kan føre til en synliggjøring av andre som «kanskje har det litt vanskeligere i skolegården». For det er dét dette handler om.

Noora-effekten

Alt tyder på at Andem kommer til å påvirke med tredje sesong. Hun har gjort det før. Som da Noora lekset opp mannen som hadde tatt nakenbilde av henne da hun sov i diverse lovparagrafer han hadde brutt og hva konsekvensene kunne bli – til Kripos’ begeistring. Eller da hun brukte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets side Ung.no til å søke opp tegn på voldtekt – og nettsiden fikk et kjempeoppsving i bruk like etter. Noora beviste at en fiktiv karakter kan være et forbilde – og vi trenger flere homofile forbilder. Personer man kan relatere seg til i de kritiske ungdomsårene. Eksempler på at det er helt greit å være «annerledes».

Vi trenger også et oppgjør med bruk av skjellsord knyttet til seksuell legning. En avhandling publisert i juni i år av Hilde Slåtten ved Universitetet i Bergen tar for seg dette. Det er tidvis nedslående lesning. Forskningen er basert på svarene til 921 niendeklassinger, og viser blant annet at over halvparten av guttene hadde kalt en venn for homo – negativt ladet – uken de ble spurt. 40 prosent av guttene hadde kalt noen de ikke likte for homo. Slåtten begynte tallinnsamlingen i 2010, så mye kan allerede ha skjedd – men lesningen er foruroligende.

Tematikken rundt unge er altså omfattende. Men er det noen som kan klare å angripe det på en smart måte, så er det Julie Andem. Hun har tatt opp mange viktige temaer uten at det har blitt kleint eller påtatt moralistisk – jeg venter i spenning på fortsettelsen.

Her kan du lese mer om