SATIRESTRID: – SVs Snorre Valen er kun opptatt at Ali Esbatis innvandrerbakgrunn, og skjønner ikke at han med det selv gjør seg skyldig i å innta en nær rasistisk holdning til Esbati, mener Hans-Petter Halvorsen. Foto: Frode Hansen VG

Debatt

Snorre Valens blindsone

SV-politiker Snorre Valen krever at alle som forsvarer Thomas Knarviks karikatur av den svenske parlamentarikeren Ali Esbati skal be Esbati om unnskyldning. Men Valens logikk er sviktende.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

HANS-PETTER HALVORSEN, samfunnsdebattant

Hans-Petter Halvorsen.

I pinsen ble altså kunstneren Thomas Knarvik utestengt fra Facebook på grunn av en karikatur av den svenske politikeren Ali Esbati. Esbati er blant annet kjent for å mene at vi må «våge å ikke ta debatten» om islams påvirkning på liv og samfunn, og videre beryktet for brunbeising av sine meningsmotstandere med stadige karakteristikker som «islamofob», «rasist», «nazist» osv. om alle som våger å koble islam til kvinneundertrykkelse, homofobi, terror, forfølgelse av religiøse og ikke-religiøse minoriteter, frafalne osv.

Horribel påstand mot NRK

Begge deler kommer konkret til uttrykk med Esbatis påstand om at NRKs avgjørelse om å sende Anders Magnus på reportasjeoppdrag til Stockholms belastede Rinkeby hadde et vedtatt mål om å skape rasisme og «etablera et grundfalsk bilde av Sverige». Hvilket er en horribel beskyldning. Man skal altså ikke «ta debatten» om forholdene i en bydel der lovløsheten råder i den grad at politiet tildels har mistet kontrollen og individer hevder at de lever i konstant utrygghet.

Knarviks på sin side ofte vulgære uttrykk er det ikke vanskelig å forstå at kan virke støtende; karikaturen av Esbati viser en sjimpanse hengende etter ben og armer, og med underteksten «Ni är rasister, ni, ni, ni är rasister, ni är rasister allihopa...osv.»

Knarviks stil står likevel i en lang tradisjon, der målet alltid har vært å sparke oppover mot maktmenneskers undertrykkelse av individet. Parlamentarikeren Ali Esbati er med sine sterke beskyldninger om rasisme mot andre heller ingen skjør blomst. Og som tegneren Per Elvestuen skriver i en svært god kommentar i VG:

«Blottede kjønnsorganer og nedverdigende seksuelle framstillinger undergraver det ærverdige, hellige og pompøse.»

Og noen mer retthaversk, hellig og pompøs enn Esbati finnes etter mitt syn knapt. Han fremstiller seg selv som forsvarer for individet, men i realiteten er han en forkjemper for et reaksjonært tankesett, hvis ofre nettopp er de individer som lever innenfor de miljøer der det har en posisjon som doktrinært og bestemmende. Samfunn der tanke-, kles-, og moralpoliti hindrer mennesker – særlig kvinner, barn og seksuelle minoriteter – i å realisere seg selv som nettopp et fritt individ med de drømmer og ambisjoner som er tilstede hos oss alle.

Den lave forventnings rasisme

Rasisme er en realitet og selvsagt et alvorlig problem mange steder, men det er også en kjent sak (men ikke et like stort problem!) at minoritetsetnisitet kan brukes som beskyttelse mot kritikk og til å fremme påstander og beskyldninger andre ikke kan komme med.

I den konsensuspregede overfølsomheten som råder i Sverige, der nær sagt alt fra pepperkakebaking til kritikk av islam regnes som fordommer og rasisme, lever Esbati høyt på sin minoritetsbakgrunn; han har etter mitt syn et frirom der han kan hevde ting om sine motstandere som motpart aldri ville kunnet komme unna med. Kanadiske Ali A. Rizvi, som er født i Saudi-Arabia, oppsummerer denne hersketeknikken slik i en artikkel i Huffington Post (oversatt tidligere for Dagsavisen av undertegnede):
"Som mørkhudet person med muslimsk navn, kan jeg komme unna med mye mer enn du skulle tro. Jeg kan offentlig paradere min kone og mine døtre rundt i hode-til-tær burkaer og bli unnskyldt med bakgrunn i «respekt» for min kultur og/eller religion, takket være den lave forventnings rasisme. Jeg kan også redefinere «rasisme» til å bety noe ikke-hvite aldri kan utsette hvite for, og vise til kolonialisme og imperialisme for å rettferdiggjøre mine fordommer. Og med et trekk som blir mer og mer effektivt, og raskt har utviklet seg til noe i nærheten av en epidemi, kan jeg sende deg skamfull inn i stillheten som straff for å kritisere min ideologi, ved enkelt og greit å stemple deg som fordomsfull og «islamofobisk».
Dette er nøyaktig hva Esbati bedriver med sine repeterende beskyldninger om rasisme, fascisme og islamofobi. Overskriften til Rizvis artikkel lyder betegnende nok «Fobien mot å bli stemplet som islamofob», og det er nettopp det dette dreier seg om; den type odiøs og hersketeknisk retorikk som Esbati monomant gjør bruk av og som beklageligvis også Lars Gule har blitt eksponent for, er ødeleggende for all debatt. Rett og slett fordi den som urettmessig blir beskyldt for å være rasist, nazist, fascist, islamofob ol., naturlig nok blir mer opptatt av å renvaske seg fra anklagene enn av å argumentere til støtte for sine synspunkter.

Sviktende logikk

Men alt dette, at vi her har å gjøre med en svensk politiker og riksdagsmedlem som åpenbart vet å dra nytte, både av sin egen maktposisjon som parlamentariker og av frykten for å bli stemplet som høyreekstremist og rasist, er etter eget utsagn helt irrelevant for Snorre Valen når han skal vurdere Thomas Knarviks karikatur.

Valen er kun opptatt at Esbatis innvandrerbakgrunn, og skjønner ikke at han med det selv gjør seg skyldig i å innta en nær rasistisk holdning til Esbati. Av nettopp det slaget som Rizvi nevner i sitatet over, den som har så lave forventninger til alle ikke-hvite at det antas at disse må beskyttes mot det alle hvite i samme situasjon må tåle. Valen nedgraderer i realiteten Esbati og tar fra ham hans integritet som individ og respekt som parlamentariker i riksdagen, og gjør ham til lite annet enn en grå og usynlig representant for sin etnisitet.

Valens påståtte kronargument er videre at det er det historiske bakteppet som bestemmer hvilke folkegrupper som må tåle hva når det gjelder omtale og karikaturer.

Det er selvsagt helt riktig, rent prinsipielt. Det ER forskjell på det å tegne Bush og Darwin som ape (de har begge blitt det til del) og det å tegne en afrikaner på samme måte. Rett og slett fordi det finnes en lang historisk tradisjon for å fremstille afrikanere i slike karikaturer, med det som formål å dehumanisere en hel folkegruppe, frata dem deres menneskeverd, for slik å rettferdiggjøre behandlingen av dem som annenrangs borgere, eller enda verre, som slaver.

Men Valens logikk svikter; han legger til grunn et premiss som ikke kvalifiserer for prinsippet om det historiske bakteppet. Dermed er premisset feil, han får gal konklusjon, og dermed et argument som ikke er gyldig. For Esbati er ikke afrikaner. Han er perser. Valens argument diskvalifiseres altså av det han selv legger til grunn som helt avgjørende for at Knarviks karikatur skal kunne regnes som rasistisk, at tegningen går inn i en historisk tradisjon. Det gjør den ikke.

«…som hvilke dyr det enn måtte være.»

I en tråd på VGs debattredaktør Hans Petter Sjølis Facebook-vegg søndag den 22. mai postet forfatter Torgrim Eggen en tidligere karikatur tegnet av Dagbladets Finn Graff. Strektegningen viser Erna Solberg som vellystig kopulerende purke som bokstavelig talt blir tatt bakfra av en snøftende råne i Carl I. Hagens skikkelse. Alt mens Lars Sponheim styrer Hagens stolthet på plass. «Jeg vet ikke om dette er så veldig mye hyggeligere enn den av Esbati», kommenterte Eggen tørt til. Da noen antydet at det historiske bakteppet gjør en forskjell, svarte Eggen lakonisk og med kjent retorisk snert:

«Nja. Ali Esbati er opprinnelig iraner. Jeg kjenner ingen satirisk tradisjon hvor det er vanlig å fremstille iranere som aper (med mindre dette forekom i Saddam Hussein-kontrollert presse under Irak-krigen?). Derimot er han riksdagspolitiker, og dem er det helt alminnelig å tegne som hvilke dyr det enn måtte være.»

Valen omtalte dette som et «plumpt angrep på intellektuell tenkning og grunnleggende historieforståelse». Mon det. Det er vel heller Valen som ikke klarer å følge sitt eget premiss om historieforståelse. For Eggen har selvsagt helt rett. Riksdagspolitikere i et land med full ytringsfrihet må finne seg i både det ene og det andre, inkludert grove karikaturer. Og det må da også kunne gjelde Esbati?

Og èn viktig ting til. For i sitatet yter Eggen faktisk Esbati den naturlige respekt og rettferdighet han fortjener som individ. Han betrakter Esbati som den meningsbærende parlamentariker han i denne sammenhengen er; han gjør ham til Erna Solbergs likemann, og ikke til en representant for en undertrykket og hundset minoritet, slik Snorre Valen gjør. Det er noe underlig med denne offerretorikken som for enkelte dukker opp på instinkt og like raskt reduserer mennesker med innvandrerbakgrunn fra individ til en diffus representant for en minoritet.

Har tanken streifet?

Det samme skjedde forøvrig i Dagsnytt 18 mandag i en debatt mellom Klassekampens Mímir Kristjánsson, bloggeren George Gooding og karikaturkunstneren selv, Thomas Knarvik. Mímir Kristjánssonsa at han følte seg til tider «som sittende i en tidsmaskin ved å befinne seg i et studio og diskutere om det er greit å tegne innvandrere som apekatter».

Igjen denne reduksjonen av Esbati. Mímir Kristjánsson ser ham åpenbart kun som innvandrer, eller i beste fall først og fremst som innvandrer. Hvorfor? Er det ikke nettopp dette som burde være et ideal å søke å unngå? At individer med minoritetsbakgrunn for alltid blir hengende i den stigmatiserende termen «innvandrer»?

Ikke nok med det. Kristjánsson presterte også å benevne journalisten Haddy N'jie , først som «innvandrer», så som «innvandrerkvinne». Det til tross for at hun er født i Norge og oppvokst på Kolbotn utenfor Oslo! Selv nordmenn kan altså brukes som «innvandrer» i det å påvise rasistiske tendenser. Bare huden deres er gylden nok. Dersom Haddy ikke er lys nok i huden til å regnes som norsk medborger på linje med Mímir Kristjánsson, vil kanskje hennes barn med Trond Giske være det?

Det er mulig dette passer dårlig inn i Valens og Mímir Kristjánsson fiendebilder, men hvorfor ikke anerkjenne Esbati som svensk medborger og politiker, og likestille ham med Erna Solberg? Eller Stefan Löfven? Eller for den del med Sverigedemokratenes Jimmie Åkesson? Svaret er ganske åpenbart. For alle disse kan tegnes, ref. Torgrim Eggen, «som hvilke dyr det enn måtte være». Og da bortfaller jo plutselig hele grunnlaget for rasismeanklagen. Jeg gadd vite om denne tanken har streifet Ali Esbati. Tro om han kanskje ser at hans egen retorikk gjør noe med omgivelsenes respekt for hans integritet som selvstendig tenkende individ og svensk medborger på linje med andre?

I den nevnte tråden til Sjøli konfronterte jeg Valen direkte med denne hans blindsone: Inkonsistensen i argumentasjonen. Han unnlot å svare. Så da kan jeg jo gjenta den her. Kanskje får vi vite hvordan han stiller seg til at hans posisjon viser en tvilsom tilnærming til Esbati som person.

«Kjære Snorre Valen, i denne tråden er du gjennomført inkonsistent og selvmotsigende. Dersom det er slik at det ikke er problematisk å tegne en kaukaser som ape, fordi det ikke finnes noen historisk trend i å bruke slike tegninger for å karakterisere dem, så må det da også være et like godt argument det Torgrim skriver , altså at siden det heller ikke finnes noen historisk tradisjon for å tegne iranere som aper, så må det å tegne en iraner som ape falle i samme kategori som det å tegne en kaukaser som det? Eller er det slik at du deler verden inn i en virkelighet der hvite står på den ene siden og alle andre etniske folkegrupper buntes sammen til en samlebetegnelse med etiketten «ofre»? Er ikke det i realiteten en slags rasisme? Hvorfor ikke sidestille Esbati med Erna Solberg her? Mener du hun har større integritet og derfor tåler bedre å bli tegnet som en kopulerende purke enn Esbati tåler å bli tegnet som ape?»

Kort sagt, etter denne dekonstruksjonen av din posisjon, Snorre; hvem er det egentlig som degraderer hvem her?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder