Foto: Tegning: Roar Hagen VG

Kristelig Floskleparti

Møt valgkampens mest pressede partileder: Knut Arild Hvareide.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

KrFs partileder har noen grusomme uker foran seg. Knut Arild Hareides valgkamp kommer til å handle om alt han ikke klarer å si. I en legendarisk Nytt på Nytt-sending fortalte Martin Kolberg og Arne Strand om begrepet Gro Harlem Brundtland brukte da hun spurte dem om noe de ikke hadde svar på, eller synes det var ubehagelig å si. «Loff i trynet» var hennes ord på det.

Etter innledningen på denne valgkampen minner Hareide om en loff der innmaten er gravet ut. Flosklene står i kø når KrF-lederen får konkrete politiske spørsmål, og verre kan det bli.

LES OGSÅ: KrF ber Høyre om skatteavklaring

Men, hvis han og partiet holder ut kan belønningen bli stor. KrF kan igjen havne der partiet sårt vil, nemlig i regjering. Noen uker som frøloff kan være verdt det.

Helt siden de borgerlige regjeringsforhandlingene kollapset i Nydalen høsten 2013, har KrF vært i en vanskelig politisk posisjon. Rollen som forpliktet støtteparti for H/Frp-regjeringen har sikret penger til KrFs særinteresser i frivillig sektor og bistand, men det har ikke gitt noen økt oppslutning. Fra støttehjulsposisjonen har heller ikke KrF hatt noe rom for å bli et bredere parti, som lenge har vært Hareide og hans generasjons mål. KrF har vært usynlige, og blitt plaget med rollen som garantist for at Frp sitter i regjering.

LES OGSÅ: Irritert på Listhaug-sommel

Fire nye år som borgerlig støtteparti frister neppe. Det er helt umulig å se at det kan gi KrF noen politisk gevinst. Hareide trenger synlig makt og innflytelse for å holde partiet levende. Derfor står det også som første punkt i landsstyrets vedtak om samarbeid etter 2017 at «KrF har som mål å komme i regjering etter valget i 2017». Legg merke til at det ikke står noe om hva slags regjering. I punkt to utelukker KrF et regjeringssamarbeid med Frp.

I tredje og siste punkt står det «Dersom et regjeringssamarbeid sentrum/Høyre ikke er mulig etter valget, må KrF søke andre gjennomslag for vår politikk og mest sannsynlig velge opposisjon.» Mest sannsynlig altså. Det er ikke det samme som at andre regjeringsalternativer er utelukket. Heller ikke en regjering ledet av Ap.

LES OGSÅ: Sp-Trygve er helten i Telemark

KrFs regjeringsstrategi er egentlig et mesterstykke. Uten noen opprivende intern debatt har Hareide klart å lage en situasjon der han kan gå til valg som et borgerlig parti, men til slutt ende opp i en Ap-ledet regjering hvis valgresultatet tilsier det. Det er imponerende spilt.

Samtidig er dette hans store problem i valgkampen. Han går formelt til valg for å beholde et borgerlig flertall, men kan samtidig sannsynligvis kun innfri målet om å komme i regjering hvis dette flertallet ryker.

I politiske saker er han nødt til å være vag og upresis, fordi han ikke vet hvilken side KrF havner på etter valget. I partilederdebatten i Arendal denne uken så vi det da Hareide vred seg rundt i spørsmålet om hvor KrF står i den grunnleggende konflikten mellom Ap og H i skattepolitikken.

På utspørringen i Politisk Kvarter torsdag morgen hørte vi det samme. Hareide klarte ikke å svare på om KrF var for eller mot ekteskapsloven, eller hva han mente om Aps negative holdning til kontantstøtten.

LES OGSÅ: Velgerne rømmer fra Støre

For et parti som skal holde alle dører åpne er det nesten umulig å mene mye om politikk. I en valgkamp blir det ekstra tydelig, kjøret mot Hareide har så vidt begynt. Og for hvert spørsmål kan det bli stadig mer uklart hva det er han egentlig mener. Hareide er blitt Hvareide.

Alt kan endre seg hvis stemmene faller ned på en måte som gir KrF en dør inn til regjeringsmakt. En perleport, for å bruke et språk som Hareide kjenner bedre enn Listhaugs beskyldninger om sleiking av rygger.

Ryker det borgerlige flertallet så blir Jonas Gahr Støre statsminister. Han ønsker seg en flertallsregjering. KrF kan da velge om den skal være avhengig av SV og kanskje Rødt eller MDG, eller om han skal «søke andre gjennomslag for vår politikk» for å sitere partiets vedtak.

Skikkelige kristne har alltid vært gode på forsakelse for å få sin lønn i livet etter dette. For Hareide er håpet at det finnes et nytt liv etter valgkampen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder