VIL HA NORSK I BARNEHAGEN: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Iskasens på Margarinfabrikken barnehage i Oslo. Foto: Fredrik Solstad , VG

Kommentar

Ja til norsk i barnehagen

VG Leder
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Regjeringen vil kreve at ansatte i barnehagene snakker godt norsk. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens departement vurderer å enten la arbeidsgiver ta ansvar eller innføre en obligatorisk norsktest. I Oslo, hvor særlig mange barnehageansatte har et annet førstespråk enn norsk, har man norsktestet nyansatte siden 2012. Og fortsatt er behovet for et norskkrav mest aktuelt i større byer med stor innvandringsbefolkning. Men for tiden driver hele Kommune-Norge med bosetting av flyktninger som skal ut i jobb. Vi er enig med statsråden i at det er på tide å få på plass et nasjonalt regelverk nå.

Utdanningsforskere som har sett inntoget i norske barnehager siden 70-tallet, er temmelig entydige. Å komme tidlig i barnehage er svært positivt. Barnehagene har ført til at færre havner på velferdsytelser, flere fullfører videregående, tar høyere utdanning og lykkes i arbeidslivet.

Effekten av å gå i barnehage viser seg å være aller størst blant barn med foreldre som har lav utdanning. Og det er en kjensgjerning at mange barn ikke har foreldre som kan lese for dem eller hjelpe til med lekser. Særlig barn med foreldre som ikke snakker godt nok norsk, trenger noen andre som gjør det. Om norsken halter i barnehagen ødelegger vi en viktig mulighet til å utjevne sosiale forskjeller og gi alle barn en mest mulig lik start.

Blant argumentene mot norsktest er at jobb i barnehage har vært en god start i arbeidslivet. For mange utlendinger har barnehagene vært et smart sted å jobbe blant annet for å lære norsk på og bli bedre integrert. Blant argumentene mot norsktest er at jobb i barnehage for mange nyankomne har vært en god start i arbeidslivet. For folk som ikke har norsk som morsmål har barnehagene vært et fint sted å jobbe for å lære norsk på og bli bedre integrert. Og det er klart, krav om gode norskkunnskaper fjerner denne jobbmuligheten for eksempel for innvandrerkvinner som ellers sliter med å komme seg ut i arbeidslivet, og dessuten for mange andre som ikke behersker godt norsk.

Det er selvsagt uheldig for dem det gjelder, men til denne innvendingen er svaret likevel ganske enkelt. Oppgaven må løses på andre arenaer. Barnehagen er til for barn. Om vi skal lykkes med integreringen er det særlig de yngste vi skal satse på. En ny rapport fra Utdanningsdirektoratet viser at én av tre styrere i barnehager med minst én minoritetsspråklig ansatt sier at norskkunnskapene er så dårlig at kommunikasjon med barn og foreldre er problematisk. Det gir ingen god start.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder