Kommentar

Det er enten, eller - ikke rør retten til selvbestemt abort

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Høyre, Frp og Krfs åpning for henvisningsnekt er å sette enkelte legers rett til å heve seg moralsk over unge kvinner høyere enn retten til selvbestemt abort. Så enkelt er det egentlig.

Av Karin Andersen, Snorre Valen og Audun Lysbakken, SV.

Å være allmennlege eller fastlege tilknyttet den kommunale helse- og omsorgstjenesten forutsetter ikke bare at en kan utføre de oppgavene som loven pålegger deg - og som pasienten har krav på. Det er også en tillits- og maktposisjon overfor mange mennesker i svært sårbare situasjoner. For når du er noens fastlege, er du også pasientens bro videre inn til andre deler av helsevesenet.

Høyre, Frp og Krf er enige om å gi leger retten til henvisningsnekt. Altså å kunne nekte å henvise til abort, utskriving av p-piller og assistert befruktning, om legen har etiske innvendinger mot slik praksis. Det er klart at en leges religiøse eller etiske overbevisning kan gjøre det vanskelig å henvise til enkelte behandlinger eller inngrep. Det er det også vist forståelse for i dagens lovverk - leger kan for eksempel reservere seg mot å gjennomføre inngrep som medfører svangerskapsavbrudd.

Men i motsetning til kvinners råderett over egen kropp, som er en rettighet, og selvbestemt abort, som er en rettighet, så er det ingen menneskerett å være fastlege. Når du er noens fastlege påtar du deg et ansvar for å gi dine pasienter tilgang til de behandlinger og inngrep en har rett til.

Slik har det ikke alltid vært. I alle generasjonene og årene før abortloven, var argumentasjonen at kvinnen ikke var kapabel til å bestemme - at abortspørsmålet var «større enn» kvinnen selv. Kvinnen måtte altså underlegges et formynderi. En åpning for henvisningsnekt åpner igjen for en type formynderi som kvinner ikke skal utsettes for, og som var sørgelig tilstede da Erna Solberg forsvarte det nye forslaget: Hun sa at man ikke måtte «redusere dette spørsmålet til kvinnesak».

Men dette er kvinnesak. Norsk Gynekologisk Forening oppsummerer egentlig det hele:

«Vi oppfatter det som en klar krenkelse av en kvinne, dersom en lege (eller annet helsepersonell) nekter å bistå henne dersom hun søker hjelp i forbindelse med f. eks. prevensjon, svangerskapsavbrudd eller infertilitet. Bortfall av henvisningsplikt eller adgang til reservasjon uthuler pasientens lovfestede rettigheter og er med på å signalisere overfor pasienten at legen hever seg moralsk over dem.»

Forslaget om reservasjonsrett er et angrep på retten til selvbestemt abort. «Man kan jo velge en annen lege», sier enkelte i Høyre nå. Kanskje det, om du bor i en by og har overskudd til å sitte og shoppe fastleger på internett. Men er du 18 år, alene om valget ditt, og den eneste legen i kommunen du bor i er skarp abortmotstander, har du ikke det valget. Da er du fratatt en rettighet. Høyre, Frp og Krf har valgt å sette enkelte legers rett til å heve seg moralsk over kvinner, høyere enn kvinners råderett over egen kropp. Så enkelt er det egentlig. Og derfor har Karin Andersen, Audun Lysbakken og jeg i dag fremmet dette forslaget i Stortinget:

Stortinget ber regjeringen opprettholde klargjøringen om at det ikke foreligger en rett til å nekte henvisning til abort, prevensjon, assistert befruktning eller andre normale prosedyrer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder