TERROR: – I etterkant av massemordet i Toronto har Alek Minassian blitt feiret som en helt på en rekke fora. Noen synes dog han burde gått lengre, skriver kronikkforfatteren.
TERROR: – I etterkant av massemordet i Toronto har Alek Minassian blitt feiret som en helt på en rekke fora. Noen synes dog han burde gått lengre, skriver kronikkforfatteren. Foto: Cole Burston / GETTY IMAGES NORTH AMERICA

Voldelige menn i ufrivillig sølibat

debatt
Publisert: Oppdatert: 03.05.18 10:39
MENINGER

Etter Toronto-massakren må vi snakke om hvorfor massakrer begått av menn som hater kvinner også er terrorisme. Og om kvinnehatet på nett, og den såkalte Incel-bevegelsen.

AUDHILD SKOGLUND, forfatter av boken «Sinte hvite menn: De ensomme ulvenes terror»

Da 25 år gamle Alek Minassian mandag i forrige uke pløyde en bil inn i en menneskemengde og drepte 10 mennesker og skadet ytterligere 13, var canadisk politi raskt ute med å slå fast at det ikke dreide seg om terrorisme. Det har de med god grunn blitt kritisert for.

Minassian etterlot seg nemlig et klart motiv for massedrapet: kvinnehat. I en FB-status slo han fast at handlingen var del av et såkalt incel-opprør, hvor «Stacy-er» og «Chad-er» skulle kastes fra makten. Videre erklærte han sin beundring for «den høyeste gentleman» Elliot Rodger.

Meldingen kan synes kryptisk, men viser til to ting: for det første et spesielt nettunivers av menn som erklærer seg som å leve i ufrivillig sølibat. Det er en forkortelse sammensatt av de engelske ordene involuntarily celibate. For det andre henviser Minassian til massedrapene begått av Elliot Rodger i California i 2014.

Rodger drepte sju mennesker og skadet ytterligere 13 andre. I et manifest og diverse YouTube-videoer slo han fast at motivet hans var at han ikke fikk sex. «Jeg vil straffe alle kvinner for forbrytelsen det er å frarøve meg sex», skrev han.

Og siden har massemorderen oppnådd en heltestatus i visse av internettets mørkere deler.

Incel-bevegelsen dukket opprinnelig opp på 90-tallet, da i form av nettsider og diskusjonsfora for mennesker som savnet en å være glad i. Fokuset på ufrivillig sølibat skulle virke terapeutisk, idet man kunne snakke åpent om problemet med å få seg en partner.

Slik fenomenet incels fremstår i dag, handler det imidlertid mest av alt om enkelte menns oppfattelse av at de har rett til sex med kvinner. Et eget stammespråk har utviklet seg, der «Stacy-er» og «Chad-er» representerer kvinner og menn som har sex.

Mens det regnes som et ikke-problem for kvinner, «Stacy-er», med manglende tilgang på sex, er «Chad-er» de mennene kvinner velger å ha det med. Chad-er velges av overfladiske grunner som utseende, muskler og penger. Igjen står incel-gjengen, menn som blir vraket på kjønnsmarkedet.

I praksis har incel-foraene utviklet seg til hatgrupper, befolket av selvmedlidende menn som enes om at noen andre har skylda for deres egen misere på kjønnsmarkedet.

Går man inn på et av de mange diskusjonsforaene, oppdager man raskt hvor høyt aggresjonsnivået er.  I kjølvannet av Toronto-massakren har det blitt kjent at diskusjonsplattformen Reddit i fjor stengte et incel-forum med 40 000 medlemmer på grunn av gjentatte oppfordringer til voldtekt og andre voldshandlinger mot kvinner.

På de gjenværende foraene på nettet ser vi at det ikke står bedre til andre steder: I etterkant av massemordet i Toronto har Minassian blitt feiret som en helt på en rekke fora. Noen synes dog han burde gått lengre. Som en debattant skriver: Han hadde hatt større respekt for Minassian om han først hadde voldtatt kvinnene, som åpenbart var horer alle som én, og deretter drept dem. En annen «incel» fremhever at det var «vakkert» da Elliot Rodger postet videoene og et slags manifest i forkant av drapene sine, noe Minassian også burde gjort.

Selv om incel er det nye moteordet akkurat nå, er det viktig å huske at selve fenomenet – terror motivert ut fra kvinnehat – slett ikke er nytt. Det er heller ikke hatgrupper på nett som sprer ideen om at alle menn har rett på sex, og at kvinner som «nekter» dem det, er fienden. Overlappet mellom incel-gruppene og andre deler av den mer militante mannsbevegelsen er ikke ubetydelig.

Men er det en politisk ideologi? Jeg vil mene det. Man har sine helter og fiender og en klar oppfatning av opphavet til all elendighet i verden. Og i likhet med i andre ekstreme ideologier, som den militante islamismen, tyr man til vold for å tvinge sin virkelighet på tilfeldig utvalgte ofre. Målet er å skremme og spre frykt i befolkningen og spesielt i en del av den – kvinnene.

Incel-fenomenet har også klare overlapp med den ytre høyresiden, som hvit makt-grupperinger og den såkalte alt-right-bevegelsen.

Denne koblingen ses tydelig i incel-diskusjoner, for eksempel når en mann kritiserer «hentebruder» fra asiatiske land. Begrunnelsen er at de ikke bare kan brukes til sex, ettersom alle kvinner vil lure en mann til å bli gravide. Avkommet vil da bli enda mindre attraktivt enn incel-mannen selv, på grunn av en uheldig hudfarge.

I likhet med i andre ekstreme ideologier er det en mindre andel av de som søker seg dit, som faktisk blir voldelige. Kvinnehat har allikevel vært en så gjennomgående trend blant et utall soloterrorister i flere tiår at det blir helt feil å overse problemet. Bare ved å anerkjenne potensialet for vold kan vi aktivt motarbeide den. For menn som Minassian og hans forbilde Elliot Rodger opptrer kanskje som ensomme ulver når de begår massedrapene sine, men de kommer definitivt fra en flokk.

Denne artikkelen handler om