Foto: Tegning: ROAR HAGEN

Kommentar

Nobel-farsens foreløpige siste akt

Carl I. Hagen presser frem en riktig avgjørelse om forholdet mellom Stortinget og Nobelkomiteen. Men måten det skjer på gjør ytterligere skade på fredsprisen og komiteens uavhengighet.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Går du langt nok ned blir alt politikk. Stortinget er på vei under sitt eget parkeringshus i striden om Carl I. Hagen og Nobelkomiteen. Fremskrittspartiets behov for å sette alle egne og andres prinsipper til side for å gjenåpne en gammel, bitter partistrid mellom Siv Jensens strømlinjeformede regjeringsfløy og Frps indre opposisjon i deler av stortingsgruppen, rammer komiteen og prisen med full tyngde.

les også

Støre: Flertall på Stortinget for å stoppe Carl I. Hagens Nobel-drøm

Det er et trist syn det som nå skjer, men samtidig underholdende på en måte. Når politikken viser seg fra sin mest forfengelige, selvopptatte og egosentrerte side er det alltid et fascinerende syn. Selv etter å ha sett på denne delen av Norge i mange år, kan underkjeven fortsatt ramle ned mot brystbenet i møte med enkelte politikeres totale selvsentrerthet. Grådigheten etter posisjoner og verv som gir anerkjennelse og andre gevinster er noen ganger så naken at de minner om karikert teater. Samtidig er det dypt menneskelig.

les også

Frp bytter ikke ut Hagen som kandidat til Nobelkomiteen

Nobelkomiteen har i hele sin historie delt ut priser til noen av verdens sterkeste personligheter. Mange av dem sammensatte mennesker som i sin politiske gjerning har klart å forandre historien gjennom samarbeid, politikk og dialog, men som i det personlige har vært stridbare, brutale og selvopptatte mennesker. Historiske personer er jo ofte slik. Kraften og selvbildet følger hverandre.

Det er akkurat det Nobelkomiteen i sine beste stunder har klart å fange. Skillet mellom sak og person, storheten i det at små feilbarlige mennesker kan gjøre store ting. Kanskje har hemmeligheten vært at komiteen i mange år sørget for å gjøre sine egne personligheter nærmest usynlige. Flere husker rekken av store fredspriser. Gorbatsjov, Nelson Mandela og DeKlerk, Aung San Suu Kyi, trekløveret Rabin, Peres og Arafat for å nevne noen. Men er det noen som husker hvem som satt i komiteen? Sånn på stående fot.

De siste årene husker i hvert fall jeg komitémedlem Thorbjørn Jagland bedre enn mange av vinnerne. Mulig det er noe med meg, men de største norske debattene om Nobels fredspris de siste årene har handlet om medlemmene, og ikke om prisvinnerne. Norsk politikk er blitt en størrelse i Nobels fredspris.

les også

Vi har fått nok nå, Jagland

Nå er vi der igjen. Etter at Frp bestemte seg for å utnevne Carl I. Hagen som nytt medlem, mannen de nærmest med makt holdt borte fra den for seks år siden, er det satt i gang et omfattende politisk spill. Nå har et flertall på Stortinget planer om å hasteinnføre en regel om at vararepresentanter til Stortinget ikke kan pekes ut som komitémedlemmer.

At det haster slik nå er påfallende selvfølgelig. Carl I. Hagen og hans støttespillere har rett i at denne plutselige interessen for problemet er påfallende. Arbeiderpartiet, som er en av partiene som vil ha regelen på plass, hadde ingen betenkeligheter med å utnevne Thorbjørn Jagland til komiteen da han satt som stortingspresident. Det var heller ingen bekymring i Ap den gangen for at komiteens uavhengighet kunne bli svekket av at man satte inn en mann som hadde vært statsminister, utenriksminister, partileder og stortingspresident, og at han gikk rett over fra toppen av norsk politikk og inn i komiteen. At Jagland senere ble generalsekretær i Europarådet gjorde heller ikke inntrykk på Ap som senere utnevnte Jagland for seks nye år.

Partileder Jonas Gahr Støres bekymring i denne runden for komiteens uavhengighet klinger derfor omtrent like hult som et tomt oljefat.

les også

TV-anmeldelse «Da vi styrte landet»: Hver gang vi bestemmer

Det er bra at Stortinget nå endelig lager noen regler som sikrer Nobelkomiteen mot sin ufrivillige rolle som brettspill for norske politiske partier. Og den største skylden for at vi nok en gang har havnet i denne suppen ligger selvfølgelig i Frps forsøk på å gi Carl I. Hagen plassen når han ikke bør få den. Men at det blir slik må flere ta ansvaret for. Stortinget og partiene har altfor lenge brukt Nobelkomiteen i et spill den burde vært skånet for.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder