Kommentar

Ernas farlige drøm

Det er farlig å ønske seg noe. Man risikerer å få det. For eksempel en flertallsregjering med fire partier, der tre er splittet eller i krise.

Drømmen til statsminister Erna Solberg kan gå i oppfyllelse. Lykkes regjeringsforhandlingene over nyttår mellom dagens tre regjeringspartier og KrF, får hun den flertallsregjeringen hun så lenge har ønsket seg. En firepartiregjering med rent flertall i Stortinget. Det kan bli et mareritt.

Utrenskninger

KrF er delt på midten, halvparten av partiet ville heller regjert sammen med Ap og Jonas Gahr Støre. Derfor vet Erna Solberg at hun må gi mye til KrFs hjertesaker dersom nestleder Kjell Ingolf Ropstad og hans blå partifeller skal få med seg resten av sitt parti på å godta en avtale.

Samtidig vet Solberg at hun må holde regjeringspartner Frp fornøyd. Frp har en omfattende historie med stridigheter og fløyer. Den dype kløften mellom de liberalistiske og de mer nasjonalistisk og populistisk fløyene har alltid preget partiet. På Frps landsmøte på Bolkesjø i 1994 ble den liberalistiske fløyen kastet ut. Ved senere utrenskninger var det partimedlemmer som leflet med rasistiske miljøer som måtte forlate Frp.

Dagens partileder Siv Jensen har klart å holde Frp relativt samlet. Det er bred oppslutning om å sitte i regjering. Men det er også et sterkt ønske om å bevare, kanskje til og med skjerpe, partiets profil inn mot kommunevalgkampen kommende høst. Forrige kommunevalg var Frps sitt dårligste siden 1991. I Oslo fikk partiet bare 6 prosent oppslutning - det verste resultatet i hovedstaden siden 1979.

Personkonflikt

Ved årsmøtet i Oslo Frp denne uken blusset stridighetene opp igjen. De har ligget og slumret lenge. Da partiets kandidater til Oslo bystyre nå skulle nomineres, sto de moderne liberale mot de mer innvandringskritiske og populistiske, med Carl I. Hagen i spissen. Hagen og hans folk vant. Det lover ikke godt for Siv Jensens moderate og samlende linje.

Det lover heller ikke godt for de kommende regjeringsforhandlingene. I KrF mener man at det er naturlig at politikken trekkes mer inn mot sentrum når det kommer enda et sentrumsparti inn i regjeringen, i tillegg til dagens Venstre. Mange i Frp, på sin side, ønsker selvsagt å trekke politikken lenger i sin retning. Frp’erne ønsker i hvert fall ikke å gi mye til et KrF mange av dem misliker.

Abid Raja og Trine Skei Grande sier at de har lagt konflikten mellom dem bak seg. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

les også

Liten, mindre, minst

Venstre, på sin side, herjes av en heftig personkonflikt mellom partileder Trine Skei Grande og Abid Raja. De sier selv at de har lagt striden bak seg, og prøver å fremstå som venner. Tro det den som vil. Det er uansett ikke selve konflikten mellom de to som er det verste for Venstre. Det mest rammende er hva den avslører om Grandes lederstil.

Gråter i møter

Vi ser en usikker partileder som føler seg utfordret og mister hodet. Som baksnakker en partifelle overfor politikere i andre partier, og som ikke engang klarer å si skikkelig unnskyld når hun blir avslørt. En partileder som er presset av dårlige meningsmålinger, og som ikke takler intern kritikk. Det fortelles at hun gråter i møter, både med partifeller og politiske motstandere.

Skei Grande fremstår usikker og vanskelig å forholde seg til. Det er ikke lett å gi råd til en som lar følelsene styre, og som har problemer med å takle kritikk. Skei Grande er svekket etter den siste ukes drama. Det svekker også partiet.

les også

Abid Raja om forholdet til Trine Skei Grande: – Vi er som søsken

Mange i KrF var spente på hvordan det ville gå med Venstre i regjering. Dersom Venstre steg på meningsmålingene, kunne det være et tegn på at regjeringsdeltagelse lønte seg. Det har gått helt motsatt. Venstre har svært dårlige målinger, og har ofte ligget under sperregrensen. Det lover dårlig for et splittet KrF på vei inn.

Erna og abort

Også KrF gjør det svært dårlig, og hadde mistet de fleste av sine representanter dersom det hadde vært valg i dag. Dette må bekymre Erna Solberg, både med tanke på stortingsvalget om tre år, og med tanke på de kommende forhandlingene. Både Venstre og KrF vil ønske seg tydelige seire, gjerne på Frps bekostning. De to sentrumspartiene trenger det, for å kunne forsvare å sitte i regjering.

Og hva blir det igjen til Høyre, dersom de to sentrumspartiene må få mer for å sitte i regjering, mens Frp også må få mer for å rettferdiggjøre at de to små får så mye? Erna Solberg har allerede solgt ut viktige Høyre-prinsipper, ved å gå på tvers av sitt eget partiprogram i abortspørsmålet. De fleste Høyre-kvinnene holdt kjeft da hun luftet endringer i abortloven for å hjelpe blå side i KrF til å vinne kampen om regjeringsdeltagelse. Men det finnes grenser, også for Erna Solberg, for hva hun kan gi for å holde sitt regjeringsprosjekt gående.

les også

Ernas abortbløff

Drøm og mareritt

Solberg har vist før at hun kan forene motstridende interesser. Dersom hun lykkes i å få alle fire partiene inn i regjering, vil det være et solid stykke politisk arbeid. Men det er da den virkelige jobben begynner. Både Frp, Venstre og KrF  vil ha sterke grupper utenfor regjeringskontorene, som vil sørge for å bli hørt dersom deres parti ikke får nok ut av samarbeidet.

Det er påfallende at det ikke er synlig entusiasme hos noen av partiene for en  ny firepartiregjering. Kanskje lykkes Solberg likevel i å holde en slik regjering samlet frem til neste stortingsvalg. Det vil i så fall være imponerende. Men det kan også ende med at motsetningene innad i regjeringen blir for store. Og at Erna Solbergs drøm ender som et mareritt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder