Foto: Roar Hagen

Kommentar

De fremmede i Betlehem

– Det kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem, heter det i Matteusevangeliet. De var langveisfarende med en annen kultur og tro enn Maria og Josef.

Motsetninger møttes ved en stall i Betlehem i år 0. Til krybben kom først noen fattige, lokale gjetere og deretter konger fra fremmede land. Det er et underlig møte mellom ulike livssyn og tradisjoner på fødestedet for det som skulle bli verdens største trossamfunn.

Hvem var de tre hellige kongene eller vismennene, som de kalles i den nye oversettelsen? Hvor kom de fra, og hva er deres betydning i historien om Jesu fødsel?

Generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit, sier fortellingen binder kristne verden over sammen: -Det er ei motvekt til oppfatninga av kyrkja som einsidig vestleg og noko som høyrer til og kjem frå vår kultur i Europa og Nord-Amerika.

les også

Et barn vokste opp i Nasaret

Matteus navngir ikke vismennene eller hvor mange de var, bare at de kom fra øst, ble ledet av en stjerne, tok omveien om kong Herodes før de omsider fant frem til barnet i Betlehem. De hadde med seg tre gaver.

Symbolikken i fortellingen er rik og har inspirert utallige kunstnere. De tre er fremstilt i bysantinsk mosaikk, i malerier og i dikt.

I tidlig kirkelig tradisjon fikk kongene navnene Melchior, Caspar og Balthazar. Mechior skal ha vært en konge i Persia. Caspar kan ha kommet fra India og Balthasar fra nåtidens Syria eller Irak. Dette var blant datidens sentra for religion, kultur og vitenskap.

I Persia var Zoroastrisme dominerende religion. De lærde studerte astrologi og det var tegn på stjernehimmelen som ledet vismennene til Betlehem. Vismennene ble senere kalt konger ettersom det i Salme 71 i Det gamle testamente heter at alle konger skal kaste seg ned for ham.

les også

Betlehem er ingen idyll.
Betlehem er brutal virkelighet.

-Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham, sa vismennene til kong Herodes som var konge i Judea da Jesus ble født.

Vismennene antok at kongesønnen måtte befinne seg i Herodes’ borg i Jerusalem. Kongen ble svært urolig, kalte sammen sine skriftlærde og spurte dem om hvor Messias skulle bli født. Svaret var Betlehem, slik profetene hadde sagt.

«Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden stjernen hadde vist seg.» Kongen ba vismennene reise til Betlehem, finne barnet og rapportere til ham.

-Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da det så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar frem gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.

les også

Da Jesus ble flyktning

Jens Bjørneboe skrev i sitt dikt om de hellige tre kongers strevsomme reise: Vi tapte retning, vei og håp, vi var som skib i drift, og tenkte:

Vi har nok lest feil i himlens stjerneskrift.

Men så kom de frem:

Så stod vi foran stallens dør,

da skrek en liten gutt.

Vi gråt en smule alle tre,

for nu var reisen slutt.

Vismennene fikk et varsel om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes. Kongen ble rasende og sendte sine menn til Betlehem for å drepe alle guttebarn under to år. Men da hadde Maria, Josef og Jesus allerede flyktet til Egypt.

T S Eliot skriver i diktet “De hellige tre konger” om en “kald ferd, den aller verste tid på året”. Mot slutten av diktet beskriver han, i Paal Brekkes oversettelse, også kongenes hjemreise:

-Vi dro hjem til våre steder, disse kongerikene,

men er ikke til pass her lenger, i den gamle pakt,

med et fremmed folk som klamrer seg til sine guder.

les også

Kampen mot kristendommen

Pluss content

Olav Fykse Tveit sier fortellingen alltid har fascinert og skapt mange ulike tolkninger, teorier og tradisjoner. I den syriske kirke er det avbildet tolv vise menn. Kinesiske kristne tror en av vismennene kom derfra. Andre mener Caspar var afrikaner. Alt som ikke er sagt i fortellingen åpner for mange tolkninger.

-Det som skjer ved Jesu fødsel, er ei hending ikkje berre i ein familie, i ein kultur, i eitt folk, eller ein religion. Det er ei hending som er relevant for heile verda. Det høver difor at representanter frå heile den menneskelege familie kjem og uttrykkjer sin respekt og takk for dette teiknet på Guds nærvær og kjærleik til heile verda og til alle folkeslag, sier Olav Fykse Tveit.

Gavene de overbrakte har en dypere mening. Gull symboliserte Jesus som konge, røkelse det guddommelige mens myrra-salven var et tegn på Jesu forestående lidelse.

– For mange som har opplevd og oppfatta kristendom som ein «vestleg» religion, som høyrer heime i den vestlige kulturkrets, minner denne forteljinga om at den har sitt opphav i ein orientalsk kultur.

Matteusevangelium ble antagelig til i de første jødekristne miljøer i Syria for nesten 2000 år siden og kristendommen spredde seg først mot nærområdene i øst. Olav Fykse Tveit forteller meg at han nettopp har møtt en gruppe syrere som representerer ulike religioner og folkegrupper. De var samlet for å finne en felles fremtid når krigen en dag er over, med respekt for trosfrihet og menneskerettigheter. Generalsekretæren brukte anledningen til å reflektere over fortellingen om vismennene.

-Den kan være et teikn på Syria som eit område der vegar møttest mellom Aust og Vest. Slik vert det ei fortelling om fred, om menneskeleg fellesskap, om respekt og omsorg, om kunnskap, og om tru og håp på tvers av ulike grupper og religionar.

Men det blodbad Herodes utløste, forteller også om maktmisbruk og uskyldige ofre. I det som engang var kristendommens kjerneområde er det hverken fred eller forsoning. De kristne er blitt en liten minoritet i muslimskdominerte arabiske land, jaget på flukt på grunn av krig og forfølgelse. Det er ikke blitt fred på jorden.

Kristendommen er for lengst blitt globalisert. Ingen nasjonal kultur eller folkegruppe kan ta monopol på fortellingen fra Betlehem. I dag bor en fjerdedel av verdens 2,3 milliarder kristne i Europa, men andelen er synkende. I 2050 er det beregnet at 38 prosent av de kristne vil bo i Afrika sør for Sahara.

Vismennenes tilstedeværelse i Betlehem understreker det universelle og grensesprengende i juleevangeliet. Historien blir aktuell på ny i en tid med harde fronter og frykt for det fremmede. I Betlehem var de tre kongene fremmede. Nettopp derfor hører de hjemme.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder