VESTENS SKYLD: – Vanlige folk hadde det bedre i Irak under Saddam Hussein, i Libya under Gaddafi, under Mubarak i Egypt og Bashar al-Assad i Syria før Vesten blandet seg inn med bombing og våpen, hevder Carl I. Hagen, her i passiar med Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Foto: Tore Kristiansen

Debatt

Carl I. Hagen: – Det er i hovedsak på grunn av vestlig uklokskap at verden nå er i konflikt.

Det er bedre med fred enn konflikt og mulig krig!

CARL I. HAGEN, Frp-politiker

Mine uttalelser om at vi bør akseptere at Krimhalvøya er en del av Russland i et russisk TV-program har nå medført kommentarer fra Anders Giæver, Frithjof Jacobsen og Bård Larsen i VG. Likevel har ikke avisen tatt seg bryderiet med å ta kontakt med meg slik at mitt syn, kort gjengitt i angrepene på meg, og gitt meg mulighet for i intervjus form å forklare bakgrunnen. Dette er, slik jeg ser det i strid med Vær Varsom-plakaten som fordrer at begge parter skal komme til ordet.

Jeg vil gjerne forklare bakgrunnen for mitt syn. Vi må da se på historien til Krim. En halvøy som har hatt en omskiftelig og blodig historie. Fra slutten av 1700-tallet og til midten av 1900-tallet har likevel Krim vært underlagt russisk overhøyhet, altså en del av og styrt av Russland. Krim har således ikke vært et fremmed territorium i forhold til Russland. Professor Sigurd Skirbekk forklarte i Vårt Land desember 2014:

«Da ukraineren Nikita Krustsjov i 1954 overførte Krim fra SSR Russland til SSR Ukraina, er det mye som tyder på at dette først og fremst var for å knytte Ukraina nærmere Russland, og dermed gjøre det vanskelig for Ukraina å løsrive seg.»

les også

Et nytt spøkelse gjennom Europa

Russland har omtrent i hele forrige århundre hatt sin hovedflåtebase i Sevastopol mot Svartehavet og det har også vært en betydelig russisk befolkning. I januar 2014 kom det til voldelige opprør og et statskupp i Kiev rettet mot lovlig valgte president Janukovitsj i Ukraina som var meget vennligsinnet overfor Russland. Statskuppet som verbalt og på mange måter var støttet av USA og vestlige land medførte makthavere som var pro-vestlige og anti-Russland. Putin ville selvsagt ikke risikere at hovedflåtebasen og Krim kunne komme under innflytelse av et kandidatland til NATO-medlemskap som var fiendtlig innstilt overfor Russland.

Det som så skjedde var hva jeg vil kalle en gjenerobring av Krim tilbake til Russland for å sikre flåtebasen og den russiske befolkning på Krim. Høsten 2014 ble det avholdt en folkeavstemming om befolkningen ønsket å være en del av Russland eller en del av Ukraina (som OSSE var invitert til å kontrollere men takket nei fordi OSSE var imot avholdelse av folkeavstemmingen). I valget mellom å være en del av Russland eller Ukraina sa over 90 prosent at de ønsket Russland.

les også

Carl I. Hagens russiske eventyr

Jeg er tilhenger av at folket skal ha stor makt og med et slikt resultat burde Vesten sagt «at vi respekterer at når befolkningen på Krim ønsker å være en del av Russland så bør vi respektere det, samt anerkjenne at Krim er russisk igjen».

Det motsatte skjedde dessverre. USA som i årtier fremholdt overfor Sovjetunionen om Sør- og Mellom-Amerika: «Keep off our backyard!» eller «Hold dere unna av vår bakgård!» utvidet NATO med mange tidligere Warszawa-paktland helt inn til den russiske grense. At en slik utvidelse av det som opprinnelig var en FORSVARSallianse, men som hadde begynt å se på seg selv som et verdenspoliti som skulle gripe inn i flere land, virket provoserende på Russland er egentlig lett å forstå.

Når det var en risiko for at Ukraina kunne bli et NATO-kandidatland med kontroll med den russiske flåtebase i Sevastopol var det ikke unaturlig at Russland reagerte. Et USA som alltid gikk til store militære skritt for å bringe amerikanske krigsfanger og gisler hjem til USA i trygghet burde satt pris på at Russland stilte opp for å forsvare interessene til den store russiske befolkning på Krim som fryktet de udemokratiske og, slik jeg ser det, etter hvert fascistiske makthavere i Ukraina.

les også

Ytre høyre og ytre venstre omfavner de samme sterke mennene

Uansett har nå sanksjonene og spenningen mellom Russland og Vesten vart i fire år uten noe håp eller signaler om forbedring. Vanlige folk i mange land lider under dette og alt snakk om fornyet atomkappløp gjør folk flest utrygge og bekymret. Da må vi ta til vettet og spørre: Hva skal til for å få et fredeligere forhold og normale forhold mellom Russland og Vesten. Det er åpenbart for alle at tanken om at Russland vil gi opp Krim aldri vil skje. Da må man begynne å snakke sammen og finne frem til en plan for hvorledes forholdet kan bedres, ikke eskalere konflikten, slik vestlige og NATO-ledere hele tiden bedriver.

Det Vesten bør tilby er aksept av gjenerobringen av Krim uavhengig av at man mener den var i strid med folkeretten (som ikke hindret USA for inngripen i Nicaragua og andre land i Mellom-Amerika eller i Afghanistan, Irak, Libya og Syria) eller ikke. Så får man forhandle om andre konfliktområder som striden i Ukraina, olje og gassledninger, etc. Sunn fornuft må av og til gå foran juridiske og firkantede bestemmelser og av og til må man skjære igjennom gordiske knuter. Som da Nixon reiste til Kina og Trump møtte Nord-Koreas diktator, eller da Ap valgte to nestledere stikk i strid med partiets egne lover og vedtekter fordi det var politisk bekvemt.

Folk og bedrifter i Kirkenes og Nikkel og mange andre steder ønsker fred og godt naboskap uten frykt for krig og elendighet og det må gå foran en del embetsmenn og politikeres frykt for å tape ansikt. Respekten for å drive politikk for at vanlige folk skal få det bedre må gjenreises og gå foran noen store bedrifters jakt på nye og større våpenleveranser.

les også

Libyere hardt ut mot Bjørnar Moxnes: – Jeg ville blitt drept hvis ingen hadde grepet inn

Vesten må lære av fiaskoene i Midt Østen og Afghanistan. Vanlige folk hadde det bedre i Irak under Saddam Hussein, i Libya under Gaddafi, under Mubarak i Egypt og Bashar al-Assad i Syria før Vesten blandet seg inn med bombing og våpen. Lærdommen må være: Iverksett aldri militære angrep uten en klar exit-strategi. Vi må aldri blande oss inn uten at vi vet hvorledes vi kan komme ut igjen.

Det er i hovedsak på grunn av vestlig uklokskap at verden nå er i konflikt, ustabilitet og en eskalerende farlig situasjon og utvikling og ikke Russlands gjenerobring av den lille halvøya Krim, som har vært russisk i fire hundre år.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder