LEKSE-NEI: – Jeg tror ikke at lekser som gjøres i sinne og frustrasjon skaper skolevinnere og topp plassering på Pisa-tester, skriver kronikkforfatteren.
LEKSE-NEI: – Jeg tror ikke at lekser som gjøres i sinne og frustrasjon skaper skolevinnere og topp plassering på Pisa-tester, skriver kronikkforfatteren. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Lekser på barneskolen skaper skoletapere

debatt
Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
MENINGER

Fjern leksene! Legg heller til en ekstra time på timeplanen, hvis tiden til repetisjon i de øvrige timene ikke strekker til.

ANN HILDE BOLSTAD, barnebokforfatter og pedagog med en fot i den videregående skolen

Nesten alle jeg kjenner krangler med poden om leksene. En 15 minutters lekse tar gjerne 45 minutter. Fordi det bare krangles i 30 minutter først. Hver eneste dag. Hver eneste uke. Hver eneste måned. År etter år.

De fleste foreldrene holder ut. De står i det. Lirker, roser, lokker og kjefter. Hver eneste dag. Hver eneste uke. Hver eneste måned. År etter år.

Noen foreldre ser lyset når poden begynner på mellomtrinnet. Når kapitulasjonen inntreffer, og leksene bare blir gjort. Noen må vente til poden begynner på ungdomsskolen før de ser det samme lyset. Andre ser det aldri.

Men selv om de fleste foreldre godtar kravet fra oven, biter sammen tennene og går i stormen hver eneste ettermiddag, er det også en del foreldre som ikke orker å ta den samme kampen. Hvorfor de ikke orker, er irrelevant. Resultatet er uansett det samme; podene kommer på skolen uten å ha gjort leksene sine. Hver eneste dag. Hver eneste uke. Hver eneste måned. År etter år.

Jeg tror ikke at lekser som gjøres i sinne og frustrasjon skaper skolevinnere og topp plassering på Pisa-tester. Da må i så fall hver eneste lekse være individuelt tilpasset, der hver elev får oppgaver knyttet til sine utfordringer i hvert enkelt fag.

Det jeg tror, er at leksene heller skaper skoletapere. De podene som har foreldre som ikke orker å stå i stormen, lærer hjemme at lekser ikke er viktig. Samtidig blir de samme podene møtt med kritikk på skolen, nettopp fordi de ikke har gjort de leksene som oppfattes som lite viktig hjemme. Og hva gjør det med et lite gutte- eller jentesinn?

Det er ikke podens feil om leksene ikke er gjort til dagen etter. Det er foreldrenes styrke og ork som avgjør om leksene blir gjort eller ikke. Og da kan vi ikke si at alle barn har like muligheter. For det har de ikke.

Skolene tilbyr leksehjelp, men det er likevel ingen som kan tvinge elevene til å gjøre leksene, hvis de selv nekter. Og hvorfor skulle podene gidde å gjøre leksene sine i den frivillige leksetiden etter skolen, hvis de slipper hjemme? Det hadde ikke jeg gjort, i alle fall.

Frafallet på videregående diskuteres og analyseres, og det er bred politisk enighet om at det er et stort samfunnsøkonomisk problem. Mye bra er gjort allerede, for eksempel innføringen av fraværsgrensen. Politikerne har også tatt til ordet for at tiltak og tidlig innsats i barneskolen er avgjørende i kampen mot frafall på videregående, og har blant annet styrket lese-, skrive- og regneopplæringen. Men det er dessverre ikke nok.

Fjern leksene! Legg heller til en ekstra time på timeplanen, hvis tiden til repetisjon i de øvrige timene ikke strekker til. Det er uansett langt billigere enn å reparere «skadene» som oppstår når poden dropper ut av videregående, hvis vi tenker kroner, ører og samfunnsøkonomi.

For hvis poden ikke gjør lekser, fordi foreldrene ikke orker å ta kampene - Hver eneste dag. Hver eneste uke. Hver eneste måned. År etter år. Ja, da blir podens holdninger til skolen deretter; det er ikke så nøye. Da hjelper det lite å pøse på med enda mer skolearbeid, verken i lesing, skriving eller regning.

Vi lyver hvis vi sier at barna har like muligheter. Det har de ikke. Men de vil kanskje få det om vi slutter med lekser.

Og tenk hvor mange morsomme, interessante og viktige samtaler foreldre og barn kunne hatt på ettermiddagene, i stedet for å krangle. Samtaler som kunne båndet familien. Samtaler som kunne avdekket vonde hemmeligheter. Samtaler som kunne satt i gang refleksjonsprosesser.

Det er garantert mange av disse samtalene som kunne blitt godkjent som tema fra den generelle læreplanen. Uavhengig av om man kalte det lekser eller ikke. Det er på tide å tørre å tenke litt større nå.

Tenk på en hvilken som helst 1. klassing. Hvor vondt tror du det er å være den 6-åringen som aldri har gjort leksene? Å bli sett på som en annenrangs elev og et håpløst tilfelle? En man ikke kan regne med?

Det som er helt sikkert, er at dette barnet aldri blir en skolevinner. Ikke på barneskolen. Ikke på ungdomsskolen. Og heller ikke på videregående.

PS! Ifølge Utdanningsdirektoratet finnes det ingen bestemmelser som sier at skolene SKAL gi lekser, selv om det er den vanligste ordningen i Norge. Der står det at skolen KAN gi lekser, og at det er opp til hver skole hvordan de vil organisere undervisningen.

Denne artikkelen handler om