MÅ DISKUTERE: Utviklingsminister Nikolai Astrup (H)  må åpne for en bred debatt om hvordan vi bruker alle bistandsmilliardene, mener VG.
MÅ DISKUTERE: Utviklingsminister Nikolai Astrup (H) må åpne for en bred debatt om hvordan vi bruker alle bistandsmilliardene, mener VG. Foto: Mikalsen, Helge

Bedre debatt om bistand

leder
Publisert:
MENINGER

Bistand til utviklingsland er et av de minst kontroversielle spørsmål i norsk politikk. Det er for lite offentlig debatt om bistandens innhold.

Statistisk sentralbyrås (SSBs) undersøkelse av nordmenns holdninger til bistand avslører tilsynelatende store motsetninger. Bare halvparten mener utviklingsbistand gir gode resultater, men likevel er nesten ni av ti positive til norsk u-hjelp. Det er fire år siden SSB sist målte nordmenns holdninger til utviklingsbistand. U-hjelp er blitt mer populært. Nå sier hele 87 prosent at de støtter bistand til Asia, Afrika og Latin-Amerika. Oppslutningen er stabilt høy, mellom 80 og 90 prosent siden 1993.

Når det kommer til størrelsen på bistandsbudsjettet og den positive effekten av slik hjelp er befolkningen splittet. Vel halvparten synes budsjettet er passe stort eller burde vært større, mens litt under 50 prosent mener bistanden gir ganske eller svært gode resultater. Undersøkelsen antyder at kunnskapen om norsk bistand er begrenset. Bare en av tre kan oppgi et land som mottar bistand fra Norge. 35 prosent sier de er interessert i saker om bistand og utviklingsland i media.

Bistandsbudsjettet for 2018 er på over 35 milliarder kroner, noe som utgjør om lag en prosent av Norges bruttonasjonalinntekt. Satsingsområder for regjeringen er utdanning, helse og klimatiltak. Den humanitære innsatsen er trappet opp på grunn av kriger i Midtøsten og store flyktningstrømmer. Det mye brukte politiske slagordet om hjelp i nærområdene bidrar antagelig til å opprettholde en høy oppslutning om norsk bistand.

Det er svært positivt at et overveldende flertall stiller seg bak norsk utviklingsbistand. Vi støtter Solberg-regjeringens satsing på å sikre jenter skolegang. Kvinners aktive deltagelse er den beste måten å sikre sosial og økonomisk utvikling i fattige land. Både med nødhjelp og mer langsiktig bistand kan Norge spille en viktig rolle, i landene vi samarbeider med og i internasjonale fora.

Vi savner en bredere debatt om prioriteringene i norsk bistand. Det eneste som pleier å skape diskusjon er om regjeringen innfrir målet om en prosent av BNP. Viktigere enn prosentmålet er innholdet i bistanden. Vi må forsikre oss om at midlene brukes effektivt og målrettet, at sløsing og korrupsjon bekjempes offensivt og at bistand ikke kommer i konflikt i menneskerettigheter. En mer informert diskusjon om hvordan vi bruker en betydelig post på statsbudsjettet vil gjøre bistanden mer kontroversiell, men også bedre.