Abortloven 2.0

I lørdagens leder i VG, blir statsminister Erna Solberg og KrF angrepet på at ønsker å endre abortloven. Det virker som om VG verken forstår abortloven eller hva KrF egentlig vil gjøre. Det var i hvert fall lite prinsipiell argumentasjon å spore fra VG.

MARTINE TØNNESSEN, leder i KrFU

La oss først slå en ting fast: det er flere positive sider ved den norske abortlov i forhold til med andre lands abortlover. Sammenlignet med mange andre land er det ingen tvil om at Norges abortlov er balansert lov som veier hensynet til kvinnens selvbestemmelse opp mot vern av ufødt liv bedre enn mange andre abortlover. 

Samtidig er det deler av loven vi burde oppdatere. Det er det Statsministeren og KrF har tatt til orde for. 

VG ser seg fornøyd med abortloven fra 1978, men ser ut til å glemme at samfunnet rundt oss har utviklet seg siden den tid. Den teknologiske utviklingen siden 1978 har vært stor, noe som innebærer at man må ta diskusjoner om temaer som ikke var aktuelle da loven ble vedtatt. Jeg vil ha en diskusjon om hvilke grenser vi skal sette for bruken av teknologien. 

KrF etterlyser en oppdatering av loven, slik at den holder tritt med den teknologiske utviklingen. Vi setter ikke spørsmålstegn ved kvinners rett til selvbestemmelse, men hvor grensen skal gå for hva teknologien skal muliggjøre.

Slik loven står i dag, er den ikke i tråd med intensjonene til lovgiver. Det var aldri hensikten med loven at en ved tvillingsvangerskap skulle kunne fjerne ett friskt foster, men samtidig beholde det andre. I dag opplever Norge tvillingabort-turisme fordi vi har en av de mest liberale tvillingabortbestemmelsene i Norden. Det er vel neppe slik VG ønsker det skal være?

Da spørsmålet rundt praksisen rundt tvillingabort kom opp for noen år siden, gikk man til lovverket for å se hva det sa. Mens man i Sverige og Danmark landet på at dette ikke skulle være lov, landet Lovavdelingen i det norske Justisdepartementet på at det ikke var noe i lovverket som hindret dette. Jeg mener vi hoppet over en viktig diskusjon. Vi burde ikke diskutere hva loven fra 1978 sa eller ikke sa, men diskutere hva vi i 2018, 40 år senere, skal tillate.

Det er den diskusjonen KrF ønsker, og den diskusjonen Erna sier hun er villig til å ta.

Når det gjelder endring i paragraf 2c, det vi kaller «Downs-paragrafen», mener vi denne er diskriminerende. Den tar utgangspunkt i barnets egenskaper, og gir mennesker med funksjonshemninger svakere rettsvern enn andre foster. Bare fordi et barn har Downs syndrom, kan man ta senabort. Det er sortering av mennesker.

Da abortloven ble innført var det neppe selektering av hele menneskegrupper lovgiverne hadde i tankene. Men med den teknologiske utviklingen vi ser i dag, tar 9 av 10 abort når de får påvist Downs syndrom. Flere som har gjennomført dette sier at de opplevde at samfunnet og staten oppfordret dem til å ta abort. Er det slik vi vil ha det: at staten legger opp til at barn med avvik ikke lenger skal ha plass i samfunnet vårt? Det er ikke et samfunn jeg ønsker. KrF mener at grensen på 12 uker også må gjelde barn med Downs syndrom og leppe-/ganespalte, og ikke bare for friske barn. 

Hadde VG vært prinsipielle og virkelig ment at denne endringen handlet om kvinnens selvbestemmelse og rett til å bestemme over egen kropp, hadde VG argumentert for å endre loven slik at kvinner også skal få bestemme kjønn på fosteret etter uke 12. Hvorfor ikke gi kvinnen full handlefrihet? Et barns kjønn er jo også noe som er særegent det barnet: hvorfor er det mer riktig å abortere bort barn fordi de har Downs syndrom eller leppe-/ganespalte enn at barnet er en jente og ikke gutt?

Vi etterlyser svar fra Jonas Gahr Støre, VG og de andre meningsfellene på hvorfor det er greit at barn med Downs syndrom eller leppe-/ganespalte skal kunne aborteres vekk frem til uke 18 eller 21.

Abortloven blir endret mens vi sitter og ser på. Lovgiver trenger ikke gjøre noe med den; det er alle de andre endringene i samfunnet rundt oss som påvirker den. Loven åpner for langt mer sortering og er langt mer liberal nå, enn den var i 1978. Likevel har vi aldri tatt diskusjonen om det er slik det skal være, og hva vi skal tillate. Hver gang noen løfter spørsmålet, blir man møtt med demonstrasjonstog og anklaget for å svekke kvinners rettigheter. 

Abortloven er en sensitiv lov som vi skal diskutere og forhandle om med omhu. Vi kan imidlertid ikke av den grunn la være å diskutere diskriminerende elementer og forbedringer med dagens lov. Slik berøringsangst og intellektuell feighet er ingen tjent med, særlig når dagens lov så i de grader diskriminerer og rammer de svakeste. Vi burde heller spørre oss «hvis vi skulle skrevet denne loven i dag, hva ville vi da satt som grenser?». Vi trenger en oppdatering av deler av abortloven, der vi tar inn over oss den teknologiske utviklingen. Abortloven 2.0.