Geir Jørgen Bekevold. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Debatt

Vår verdifulle kristenarv​

Som KrFs religionspolitiske talsmann kan jeg berolige skribent Hans-Petter Halvorsen med at verken Hareide eller KrF ønsker seg et teokrati.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over to år gammel

GEIR JØRGEN BEKKEVOLD, stortingsrepresentant (KrF)

I sitt åpne brev til Knut Arild Hareide, slår Hans-Petter Halvorsen fast at «det er rett og slett ikke sant» at vår kristne verditradisjon har æren for vårt frihetssamfunn. Tvert imot, Halvorsen hevder at kirken «stort sett alltid har stått på barrikadene MOT idealene i ethvert liberalt demokrati.»

Som KrFs religionspolitiske talsmann kan jeg først og fremst berolige Halvorsen med at verken Hareide eller KrF ønsker seg et teokrati, men at vi like fullt kan mene og hevde at kirken og kristen tro har hatt og fortsatt har en avgjørende betydning for samfunnet vårt. Ifølge Halvorsen er dette helt misforstått, for det er sekulariseringen som har vært en «avgjørende forutsetning for både demokrati og full religionsfrihet». Mon det.

For Vesten og Norge har gresk demokrati, romersk lov, jødisk rettferdighetsetikk og det kristne idealet om universell kjærlighet og likeverd for alle mennesker samlet sett bidratt til å danne det verdigrunnlaget vi har.

Hellas introduserte verden for demokratiet, men bare for et lite mindretall, ikke slaver, kvinner eller ikke-grekere. Romersk lov var et stort fremskritt, men samtidig var død på arenaen underholdning. Utsetting av jentebarn og vanskapte guttebarn, var lovlig, moralsk akseptert og utbredt i gresk og romersk kultur.

les også

Hans-Petter Halvorsen: Åpent brev til Knut Arild Hareide

Inn i disse slavesamfunnene som opphøyde de sterke og vakre, kom den kristne tanken om universell kjærlighet og likeverd for alle mennesker. I de første kristne menigheter fikk kvinner og menn, slaver og overklasse, delta etter evne på en helt ny måteetter datidens standard. I møte med de store kopper- og meslingepidemiene lagde de kristne en «minivelferdsstat» i den romerske staten, med utdeling av mat og klær.

Kristne arbeidet mot utsetting av barn fra 100-tallet. Gladiatorkamper ble avskaffet etter at kristendommen ble Romerrikets statsreligion. Roma-eksperten Carlin Barton sier at «kristendommen brakte en ny forståelse av humanitet til en verden mettet med uforutsigbar ondskap». 

På samme måte ga Norges første kristne lover for 1 000 årsiden vikingsamfunnet større frihet, likhet og solidaritet: Nyfødte fikk rett til å leve, treller fikk rett til frikjøp hvert årog hvile på søndager og helligdager, flerkoneri ble forbudt og voldtekt skulle straffes strengt. 

I motsetning til vikingenes æressamfunn, der det viktigste var å ha en høy anseelse, kom kristendommen med verdier som ydmykhet, nåde og barmhjertighet.

På dette verdigrunnlaget etablerte Kirken de første sykehusene på 1200-tallet. Kirken brakte skriftspråket og boken til landet. Med reformasjonen på 1500-tallet, kom konfirmasjonsunder-visningen for jenter og gutter, forløperen til folkeskolen.

Myten om den «mørke middelalderen» er også misvisende. Universitetene i middelalderen begrenset seg ikke til bare å formidle gresk visdom, de drøftet og kritiserte den. Derfor var det ved disse kristne institusjonene at vitenskapelig metode vokste fram.

les også

Oslos nye biskop tok opp skamfølelse og #Metoo

Mange har for eksempel trodd at den vitenskapelige revolusjonen startet med Copernicus på 1500-tallet, som sa at sola var verdens sentrum. I realiteten bygde Copernicus - som andre forskere - på tidligere forskning, blant annet fra prestene og vitenskapsmennene Jean Buridan og Nicole Oresme ved universitetet i Paris på 1300-tallet.

Dominikanermunken Bartolomé de las Casas kjempet i 50 år mot slaveriet på 1500-tallet, og regnes som en av de første talspersonene for den universelle forståelsen av menneskerettigheter. 

Oppfatningen av Opplysningstiden som et totalt brudd med Middelalderens «mørke kristendom» er ikke dekkende. For det første var ikke Opplysningstiden alltid lys. Opplysningsfilosofen David Hume skrev på 1700-tallet at «Jeg mistenker at negre, og generelt alle andre raser, er underlegne de hvite.» En annen av opplysningstidens giganter, Immanuel Kant, skrev om et intelligent utsagn fra en afrikaner, at «denne fyren var ganske svart fra topp til tå, et klart bevis på at det han sa var dumt.» 

les også

Luther-jubileet: Absurd motsetning mellom tro og gjerninger

For det andre var ikke opplysningstiden rensket for kristne verdier, tvert i mot. Opplysningsfilosofen John Locke, regnes som liberalismens far. Han var kristen, og hans filosofi om moralsk likeverd og frihet baserte seg på Bibelens skapelsesberetning og Jesu lære om nåde og nestekjærlighet. Likestillingsideene hans ble inspirert av Adam og Eva og slaverikritikken av Guds frigjøring av Israelsfolket fra slaveriet i Egypt. Bibelen og Johns Lockes ideer inspirerte blant annet USAs uavhengighetserklæring («Alle mennesker er skapt like», «de er av Skaperen gitt visse, umistelige rettigheter»). 

Det første anti-slaveri-oppropet i Det britiske imperiet ble skrevet av kvekere i USA i 1688. Kvekerne utgjorde også brorparten av ledelsen av kampanjen som ledet til avskaffelsen av slaveriet i Det britiske imperiet i 1833. I USA var de svarte menighetene ledere og organisatorer for borgerrettskampen, ikke minst baptistpastoren Martin Luther King Jr.

På dette grunnlaget kan vi oppsummere med filosofen Jürgen Habermas’ ord: «Til dags dato finnes det ikke noe alternativ til denne [jødisk-kristne] arven. Og i lys av dagens utfordringer må vi nå, som tidligere, trekke på denne arven.»

Derfor vil KrF fortsette å løfte kristenarvens betydning, og kjempe for politikk som tar samfunnet vårt i en retning hvor menneskeverdet styrkes, forvalteransvaret tas på alvor og fellesskapet blir mer inkluderende.

Flere artikler

  1. Åpent brev til Knut Arild Hareide

  2. Når det knaker i sivilisasjonens fortøyninger

  3. Journalist under nåde

  4. «Monster»-ministeren

  5. Arbeiderpartiets nye toner

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder