Leder

La kommunene beholde eiendomsskatten

DANNER NY REGJERING: Trine Skei Grande, Erna Solberg og Siv Jensen. Foto: Sørbø, Krister

Eiendomsskatt er en utjevnende og lite skadelig skatt.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen.

Artikkelen er over to år gammel

Fremskrittspartiet vil å fjerne eiendomsskatten, og i den blå-grønne regjeringsplattformen har partiet kommet et stykke på vei. Regjeringspartnerne har blitt enig om å redusere satsen til 5 promille. I dag kan kommunene kreve inntil 7 promille i skatt på bolig- og fritidseiendommer.

Det er kommunestyret i hver enkelt kommune som bestemmer om de vil innføre eiendomsskatt. Og så langt har 366 kommuner gjort det, ifølge tall fra Kommunenes sentralforbund (KS). I 2016 ga denne skatten kommunene samlet nær 12,3 milliarder kroner i inntekter. For enkelte kommuner står den for en forholdsvis stor del av inntektene, for eksempel i kraftkommuner og hyttekommuner. Ifølge KS utgjør eiendomsskatten mer enn 10 prosent av driftsinntektene for 30 kommuner.

les også

Trine er klar for kulturkamp

Om regjeringen får det som den vil, betyr det altså at mange kommuner vil få mindre penger til eldre, lærere, barnehager også videre. KS har beregnet tapet per nå til rundt 400 millioner kroner. Klokelig nok har KrF alt signalisert at de er imot forslaget. Og der er å håpe at Stortinget setter ned foten i denne saken.

Alle skatter har noen uheldige bivirkninger, skatt på inntekt kan for eksempel føre til at folk jobber mindre. Men eiendomsskatten er en av de mindre skadelige. Husene som skattlegges står fast, og kan ikke flyttes til skatteparadiser og unndras beskatning på den måten. Skatten er dessuten omfordelende og gjør behandlingen av huseiere og husleiere litt mindre urettferdig. Kommunene kan legge på et bunnfradrag på skatten slik at de med verdifulle boliger skattes tyngre enn vanlige folk.

les også

Pelsdyr, pappapermisjon og politikk

Alt for mye penger går til investering i bolig i Norge, fordi det er så lukrativt. Å skjerpe beskatningen av bolig vil frigjøre kapital til nyttigere investeringer, for eksempel i bedrifter som skaper nye arbeidsplasser.

Og det å kunne disponere inntekter selv er en viktig del av det lokale selvstyret. Men her mister kommunene stadig handlingsrom, for eksempel når politikere sentralt vedtar politikk som den dyre og lite hensiktsmessige lærernormen. Denne type øremerking av midler underminerer lokalpolitikerne. Men det er folk lokalt som vet best hvor skoen trykker. Derfor bør de i det minste få beholde denne inntektskilden.

Les også

Mer om

  1. Eiendomsskatt
  2. Fremskrittspartiet (Frp)
  3. KS
  4. Politikk

Flere artikler

  1. Eiendomsskatten doblet siden 2013: – Tallenes tale er trist

  2. Slik reagerer ordførere på kutt i eiendomsskatten: – De eneste som vil tjene på dette er takstbransjen

  3. Frp-Siv ut mot eiendomsskatten: – Ap-Raymond har lurt innbyggerne trill rundt

  4. Frp åpner for å gi dobbel stemmerett til hytteeiere som betaler eiendomsskatt

  5. Regjeringen vil kutte ytterligere i eiendomsskatten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder