Foto: Roar Hagen

Uro i hjertet av Europa

MENINGER

PRAHA (VG) For 50 år siden i dag bråvåknet Tsjekkoslovakia. 250 000 soldater og pansrede kjøretøy invaderte for å forsvare sosialismen, slik Bresjnev-doktrinen foreskrev.

kommentar
Publisert:

Sovjetunionen og fire andre Warszawapaktlands invasjon ble en vekker for europeisk venstreside og alle som hadde store forventninger til Praha-vårens eksperimenter med demokratisk sosialisme. Det kommunistiske diktatur skulle bestå i ytterligere 20 år.

Noen holdt tankene om demokrati og menneskerettigheter levende. Da folket endelig kunne kaste av seg den kommunistiske tvangstrøyen i 1989 ble dissident og dikter Vaclav Havel president. Etter oppløsningen av Tsjekkoslovakia ble Den tsjekkiske republikk en bastion for liberale og demokratiske verdier i Sentral-Europa. I 1999 ble Tsjekkia medlem av NATO og i 2004 en del av EU.

Tsjekkias vestlige forankring og EU-medlemskap har tjent landet godt. Tsjekkerne opplever høy og stabil økonomisk vekst, godt over gjennomsnittet i EU. De har den laveste arbeidsledigheten i EU og et av de største problemene i dag er mangelen på arbeidskraft.

Hva forklarer tsjekkerne dype misnøye med egne ledere og mistro til Brussel 30 år etter demokratiets seier?

Det finnes tsjekkere som tenker tilbake på gamle dager med nostalgi. De stemmer på kommunistpartiet. Langt flere ser med forakt på etablerte partier og stemmer i stedet på populister og “ikke-politikere”. I fjor demonstrerte de sin frustrasjon med landets politiske elite som mange velgere mener har vært mest opptatt av å tjene sine egne interesser.

Den styrtrike forretningsmannen Andrej Babis (63) og hans ANO-bevegelse fikk i oktober 30 prosent av stemmene. Et protestparti på ytterste høyre fikk 10 prosent. Tsjekkias to tradisjonelle styringspartier, moderate høyre- og venstrepartier, fikk til sammen mindre enn 20 prosent. Babis støvsugde det politiske landskap, som en observatør i Praha formulerer det. Babis ble statsminister, med støtte fra Kommunistpartiet.

I januar ble Tsjekkias sterkt innvandrings- og islamkritiske president Milos Zeman (73) gjenvalgt med knapp margin. Zeman holder til på Europas største kongeslott, på høyden over Praha. Han advarte i valgkampen mot en tsunami av migranter og Babis er sterkt kritisk til EUs asylpolitikk. Begge appellerte til velgerne med EU-kritikk. Utenforlandet Norge har tatt imot kvoteflyktninger fra EU, mens medlemslandet Tsjekkia ikke har mottatt noen.

Tsjekkia bidrar til grensebyrået Frontex og tilbyr økonomisk støtte, men sier kontant nei til nye asylmottak i landet. Dette er synspunkter de deler med Polen, Ungarn og Slovakia, som er de andre landene i Visegrad-gruppen. Samarbeidet ble opprettet på 1990-tallet for å samordne de fire landenes bestrebelser på bli medlemmer i EU.

De utgjør ingen ensartet gruppe. Samarbeidet er løst og betydningen avhenger av om de finner kampsaker som forener dem. Flyktningkrisen ble en slik sak. I land med svært få muslimer lyktes populistiske politikere med å mane frem et skremmebilde av en masseinvasjon. Forskjellen er stor til president Vaclav Havel som i sin tid stilte opp for å ønske flyktninger fra Bosnia-Hercegovina velkommen til Tsjekkia.

Tsjekkia fremstår i dag som et politisk splittet land, og i stor grad handler det om sentrum og periferi. Praha er en liberal metropol, mens landsbygden er konservativ. EU-samarbeidet har gitt Tsjekkia store økonomiske fordeler og mulighet for innflytelse. Samtidig er det politikere som spiller på nasjonalisme og fremmedfrykt som vinner valg.

Tsjekkerne vil ikke bli overstyrt, og slett ikke av EUs stormakt Tyskland. Dette ligger bak mye av kritikken mot forbundskansler Angela Merkels asylpolitikk. Forholdet til Tyskland ble riktignok normalisert med en vennskaps- og naboskaps-avtale i 1992. En tredjedel av Tsjekkias handel er med Tyskland og tyske investeringer i tsjekkisk industri har sterkt bidratt til landets solide økonomi. Økonomiske realiteter til tross, den politiske avstanden øker mellom Tyskland og Visegrad-landene.

Tsjekkoslovakia ble i 1938, 1948 og 1968 offer for stormakters spill. Praha var i det 20. århundre åsted for store og dramatiske hendelser som formet Europa. I dagens brytningstid avtegner de store konfliktlinjene seg i Tsjekkia.

Landet var en flerkulturell og etnisk sammensatt nasjon i mellomkrigstiden. Det brøt sammen med München-avtalen og 2. verdenskrig. Det er 80 år siden sviket i München da vestmaktene tillot Adolf Hitler å innlemme en tredjedel av Tsjekkoslovakia i Det tredje riket. Det ga ikke fred i vår tid, men ledet til 2. verdenskrig. Etter nazistenes brutale okkupasjon ble tre millioner etniske tyskere fordrevet fra Tsjekkoslovia etter krigen. Den sovjetiske røde arme hadde drevet de tyske styrkene på retrett, men Tsjekkoslovakia befant seg da i Josef Stalins maktsfære. I 1948 var den kommunistiske maktovertakelsen komplett. Da Alexander Dûbcek ville reformere det fastgrodde systemet i 1968 brukte Sovjetunionen militærmakt for å beholde sitt jerngrep.

En dempet markering av Prahavåren vil bli etterfulgt av en større, offisiell feiring av 100 årsdagen for opprettelsen av Tsjekkoslovakia. Fra de siste 30 årene er mye å feire, både politisk frihet og økonomisk velstand. Det er ikke blitt til på grunn av nostalgi og innadvendt nasjonalisme. Det moderne Tsjekkia høster fruktene av frihandel og et forpliktende politisk samarbeid med andre demokratiske land. Tsjekkia hører hjemme i hjertet av Europa.

Her kan du lese mer om