KLARE FOR SKOLE: Den siste uken har VG satt fokus på  hvordan tidlig skolestart har påvirket de yngste barna. Denne gjengen med elever på en skole i Buskerud har oppfattet at skoletimen starter.

KLARE FOR SKOLE: Den siste uken har VG satt fokus på hvordan tidlig skolestart har påvirket de yngste barna. Denne gjengen med elever på en skole i Buskerud har oppfattet at skoletimen starter. Foto: Tomm W. Christiansen

Debatt

Egil Gabrielsen om «skolesviket»: Flere barn bør utsette skolestarten

I 1997 foreslo stortingsrepresentant Jan Tore Sanner å la foreldrene bestemme om barnet deres skulle vente ett år med å begynne på skolen. Forslaget ble nedstemt. Nå bør kunnskapsminister Sanner løfte frem sitt gamle forslag på nytt.

EGIL GABRIELSEN, forsker ved Lesesenteret ved UiS.

60 000 barn født i 2012 har hatt sin første skoledag . De aller fleste barn og foreldre har sett fram til denne dagen med spenning og forventning, men noen foreldre har også vært preget av tvil: er mitt barn egentlig klar for å møte skolehverdagen?

Spesielt for barn født seint i kalenderåret er det naturlig å stille dette spørsmålet. Det er nå en gang tilfeldig om et barn er født like før eller like etter et årsskifte. Like fullt så bestemmer i utgangspunktet fødselsdatoen hvilket årskull barnet skal følge i sitt skoleløp.

Foto: Inge Schreuder-Lindløv 

Les alle sakene i denne reportasjeserien her!

Da Stortinget i 1994 vedtok å senke skolestartsalderen til 6 år (fra 1997), vedtok de samtidig enstemmig å stenge for den gamle ordningen med at barn kunne vurderes med henblikk på tidlig skolestart dersom barnet var født i 1. halvår. Begrunnelsen var at barn etter 1997 kunne være bare 5 år og 2 måneder ved skolestart.

Allerede høsten 1997 ble spørsmål om skolestartsalder igjen reist i Stortinget, med utgangspunkt i to Dokument 8-forslag. Det ene (reist av representanter fra Arbeiderpartiet) ville gjenåpne muligheten for tidlig skolestart, dersom barnet var født før 01.04 og foreldre og en sakkyndig vurdering fant dette forsvarlig. Forslaget ble vedtatt. Det andre forslaget (reist av stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner og Inge Lønning fra Høyre) ville åpne for å la foreldrene alene avgjøre om et barn skulle få utsette skolegangen, uten å være avhengig av en sakkyndig vurdering (Innst. O. nr. 53 (1997-98). Forslaget fikk ikke Stortingets støtte.

Her er funnene fra undersøkelsen: Skoledagen for teoretisk for 5- og 6-åringer

les også

SV om skolesviket: - Vi skaper tapere tidlig hvis vi fortsetter som før

I de vel 20 årene som er gått har det vist seg at de aller fleste barn følger sitt årskull; ytterst få begynner «for tidlig» og bare rundt 0,6 prosent (400 barn, færre enn ett pr. kommune) har de siste årene utsatt skolestarten. Tilliten til at alle elever vil få den lovfestede tilpassede undervisningen er tydeligvis sterk blant norske foreldre. I Danmark var det fram til 2009 foreldrene som i realiteten bestemte om barn skulle vente med skolestarten, og nærmere 20 prosent av årskullet gjorde det. Etter innføringen av obligatorisk Børnehaveklasse (0. skoleår), ble det innskjerpet at det også måtte en sakkyndig vurdering til, og da sank andelen med utsatt skolestart, men fortsatt er den på 5 prosent for jentene og 12 prosent for guttene (2016-tall). I Norge ville tilsvarende prosenttall utgjøre over 5000 elever i hvert årskull.

les også

Undervisningsinspektør om skolesviket: Norsk skole svikter mange unge, talentfulle mennesker

Sannsynligvis er tilliten til skolen for sterk blant norske foreldre. Analyser av de norske resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS (Progress In Reading Literacy Study) viser at det er klare forskjeller i leseferdigheten mellom barn født tidlig og seint på året. I alle fire rundene av PIRLS (gjennomført hvert 5. år fra 2001 i representative utvalg av klasser) oppnår elevene på 4. trinn født i november og desember svakere leseresultater sammenliknet med klassekameratene født i januar og februar. Og det blir ikke bedre på 5. trinn: i 2016-undersøkelsen (som er den eneste som kartlegger like mange elever på både 4. og 5. trinn i Norge), er forskjellen i leseferdighet større på dette årstrinnet, enn for 4. trinn. Tilsvarende forskjeller finnes ikke i Danmark.

Resultatene indikerer at mange av våre yngste elever har en svakere kompetanse på det viktige leseferdighetsområdet etter flere års skolegang sammenliknet med sine eldste klassekamerater. Det bekrefter at skolen, til tross for gode intensjoner i lovverk og planer, ikke lykkes i å utligne den forskjellen i elevenes modenhet som naturlig følger av at det er opp til ett års forskjell i levealder. Guttene synes å være spesielt utsatt i denne sammenhengen.

les også

Håvard Tjora: «For elevene som strever på skolen, er tester og målark daglige nederlag»

Dette gir grunn for å hevde at flere norske barn kunne hatt fordel av å vente ett år med skolestarten. De forskjellene i leseferdighet som vi har påvist mellom de eldste og yngste elevene i årskullet, indikerer at mange elever har fått en start på sin skolegang som kan gi unødvendige negative utslag på lengre sikt. Konsekvensene av å oppleve manglende mestring kan påvirke både psykisk helse og mulighetene til å fullføre utdanningsløpet.

Mye fungerer godt i dagens skole, men foreldre som er usikre på om deres barn er klar for skolestart, har grunn til å tvile på om skolen makter å imøtekomme idealet om tilpasset undervisning for alle. 6-åringene møter i dag en skolehverdag med mindre plass for lek og med et sterkere læringstrykk enn det som var intensjonen da Stortinget vedtok å senke skolestartsalderen. Progresjonen i leseopplæringen er for eksempel mye raskere enn det som det ble lagt opp til i Læreplanen fra 1997. For mange elever er dette uproblematisk, mens andre altså sakker akterut i den første leseopplæringen, og risikerer å få problemer med å ta igjen «det tapte» utover i skolegangen. 

les også

VG-undersøkelse: Aktiviteten synker når barna begynner på skolen

Tall fra grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at det i skoleåret 2015/2016 var over 3500 ufaglærte som underviste i grunnskolen. I vår ble det lagt fram en innstilling fra Nordahl-utvalget som viser at 60 prosent av spesialpedagogisk hjelp i grunnskolen utføres av assistenter; de fleste uten nødvendig kompetanse.

Faren er stor for at mangelen på kvalifisert personale vil fortsette. Særlig kritisk er situasjonen for de laveste klassetrinnene fordi det har vist seg vanskelig å rekruttere studenter til Grunnskolelærerutdanningens trinn 1-7. Videre innebærer utvidelsen av lærerutdanningen til en masterutdanning fra 2017 at det ikke uteksamineres grunnskolelærere i 2021.

På denne bakgrunn: Det er på tide at kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner løfter fram sitt nedstemte forslag fra 1997, for i større grad å trekke foreldrene inn i avgjørelsen om når barnet bør begynne på skolen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder