bilde

Kommentar

Giske raser videre, uten stans

Trond Giskes folk vil ha ham tilbake – allerede. Giske selv må ha godkjent det. Han spiller høyt.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Trond Giske er foreslått til styret i Trøndelag Ap. Det er oppsiktsvekkende at Giske er åpen for nye tillitsverv, bare to måneder etter at han måtte trekke seg som nestleder i partiet. De fleste, meg selv inkludert, hadde trodd at han ville holde seg rolig en lang stund fremover. Jobbe hardt i Stortinget, reise rundt i lokale partilag, bygge tillit og skape seg en ny plattform.

Gjennom #metoo-prosessen i Ap var det dette som fremsto som det mest sannsynlige fremtidsbildet. Giske og hans støttespillere jobbet hardt for å bagatellisere sakene fra de mange kvinnene som hadde varslet om Giskes oppførsel gjennom mange år.

Feilaktig bilde

Giskes folk visste at dersom deres mann skulle ha et håp om å komme tilbake i sentrale verv i Ap igjen, var de nødt til å så tvil om sakene mot ham. Ap-leder Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng hadde konkludert med at Giske i fem tilfeller hadde brutt partiets retningslinjer mot seksuell trakassering. To av dem var umulig å komme rundt for ham, her hadde kvinner stått frem offentlig og fortalt sine historier. Men de tre andre, som offentligheten ikke kjenner detaljene i, de har han og hans støttespillere gjort det de kunne for å undergrave.

les også

Valgkomiteleder om Støre-press: Vi er uavhengige

Et notat ble plantet i Nettavisen med versjoner av sakene som kvinnene selv ikke kjente seg igjen i. De mente det lekkede notatet ga et feilaktig bilde av det som hadde skjedd med dem. Etter at prosessen mot Giske var avsluttet, skrev han et brev til sentralstyret der han protesterte mot konklusjonen i tre av sakene. Og han brukte advokater til å forsvare seg i den offentlige debatten.

Sett fra Giskes ståsted var dette en smart strategi. Jo mer tvil rundt sakene, jo flere ville være villige til å gi ham en ny sjanse. Etter hvert.

Orkland Ap

Det er det som er så overraskende ved det som skjer i Trøndelag akkurat nå. Selve tidsaspektet. Det norske folk har stor evne til å tilgi, til å ta imot den som har falt, men som reiser seg igjen. Men det forutsetter at den falne gjør bot, beklager, og gjør opp for seg. At han bruker tid på å bevise at han har erkjent sine feil, og tatt konsekvensene av det. Han må vise at han har endret atferd, at han har gått gjennom en renselse, og tatt et oppgjør med seg selv. Slikt skjer ikke over natten. Slikt tar tid.

Vi så kanskje tegnene allerede da han holdt sin første tale etter at han kom tilbake fra sykemelding, på stiftelsesmøte til Orkland Ap i Trøndelag. Jeg har brukt tid på å fordøye talen. Den var retorisk god – og den var manipulerende. Den handlet mer om hvem Trond Giske er enn om hva han har gjort.

Richard Nixon

Det er et klassisk trekk fra politikere i trøbbel: «Se det gode mennesket jeg er, ikke feilene jeg har gjort.»

Det mest kjente eksemplet er Richard Nixon og hans såkalte Checkers-tale i 1952. Han var visepresidentkandidat da det ble avslørt forhold rundt hans valgkampfinansiering som ikke tålte dagens lys. I en følelsesladet TV-tale, sett av flere titalls millioner amerikanere, snakket han om kjærligheten til familiens hund, Checkers, og om konas billige poplinkåpe – hun var en vakker kvinne som kledde alt, ifølge den gode ektemannen. Han gråt litt, men ikke for mye. Følsom, men med kontroll.

Nixon fremsto som et godt menneske som levde nøkternt. Elsket av hunden sin. En mann folk kunne stole på, uavhengig av hva han var beskyldt for. Han fikk stor sympati, stormen blåste over, og han beholdt plassen som visepresidentkandidat. Nixon var gjennom åtte år visepresident under USAs president Dwight D. Eisenhower.

En snarvei

Giskes tale til Orkland Ap minnet på mange måter om Nixons tale fra 1952. Giske viste følelser, sorg, takknemlighet og medfølelse. Han trakk frem foreldrenes nøkterne bakgrunn, han snakket om barna sine, om dramatiske fødsler, om samboeren. Det drøyeste var da han snakket om sine jevnlige besøk på gravene til unge AUF-ere som mistet livet på Utøya.

Giske fikk stående applaus – og mye ros. Mange trodde at han med denne talen ønsket å legge grunnlaget for den lange veien tilbake. Men det som nå skjer i Trøndelag, er det motsatte. Dette er forsøket på en snarvei. Det bygger ikke tillit. Tvert om. Det skaper enda dypere splid, enda skarpere fronter.

les også

Støre og Giske har «tatt praten»

Og det gjør det vanskeligere for Giske selv å få oppslutning i partiet. De mest ihuga tilhengerne har han bak seg uansett. Motstanderne vil han aldri klare å vinne over. Men han risikerer å miste den store gruppen i midten. Jeg tror mange her kunne tenkes å gi ham en ny sjanse etter hvert, dersom de opplevde at han først hadde gjort opp for seg. Men ikke allerede nå.

Ladejarlene og Trøndelag

Ap-leder Støre har gått ut og sagt at det er for tidlig å gi Giske nye tillitsverv. Trønderne har svart at de ikke vil la seg styre fra sentralt hold. Det er ikke nytt. Ladejarlene i Midt-Norge har aldri vært lette å komme rundt. Trønderne har tradisjonelt stått opp mot sentralmakten. De har dyrket sine egne.

Det er vanskelig å anslå hvor sterkt Giske egentlig står. Kanskje overvurderer både tilhengerne og motstanderne Giskes makt. Og kanskje undervurderer de Støres grep om partiet. Ap-lederen landet etter hvert på beina i håndteringen av #metoo, og fikk til slutt skryt for innsatsen. Han pustet lettet ut.

Men det hadde han egentlig ikke grunn til. Krisen i Ap er ikke over. På langt nær.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder