OM KJØNN: – Hva som er forventet av meg som menneske, og hva som er forventet av meg som kjønn er to forskjellige forventinger, skriver Skjensvold.

OM KJØNN: – Hva som er forventet av meg som menneske, og hva som er forventet av meg som kjønn er to forskjellige forventinger, skriver Skjensvold.

Debatt

«25 under 25»: – Hvorfor er vi så redde for et samfunn med et eller to ekstra kjønn?

Hvorfor skal ikke et likestilt land inkludere dem som verken er født eller føler seg som mann eller kvinne? Spør Ida Skjensvold i dette innlegget, som er en del av kronikkserien «25 under 25».

IDA SKJENSVOLD (21), student.

Det er ikke mye som gjør meg sur. I hvert fall ikke så sur at jeg setter meg ned og skriver et leserinnlegg om det. Poenget med et likestilt samfunn er at alle mennesker som lever i dette samfunnet skal leve, oppfatte og føle seg likestilte.

Dette vil si at uavhengig av kjønn, hudfarge, religion eller tro, så er og oppfattes vi alle som like. Ingen over, ingen under. Men hvorfor skal ikke et likestilt land inkludere dem som verken er født eller føler seg som mann eller kvinne?

Er ikke vi, som mennesker, likestilte? Hvorfor kan vi ikke bare være mennesker og forvente det vi forventer av begrepet «mennesket»? Hvorfor er vi så redde for et samfunn med et eller to ekstra kjønn? Vi var livredde for TVen da den kom på 60-tallet, hvordan den skulle ødelegge det norske folk og alt det stod for. Kanskje vi burde være mer åpne for forandring og nye tanker - det har ikke utryddet oss enda.

les også

«25 under 25»: Hvem skal få være forbilder for ungdommene våre?

Som medie- og kulturstudent er jeg blitt bevisst på hvordan samfunnet i Norge er bygget opp og hvordan infrastrukturen skal være for at alt skal fungere, for alle. Menn og kvinner er (teoretisk sett) likestilte, og noen synes til og med at menn blir mer diskriminert enn kvinner for tiden.

Jeg synes likestilling og integrering er et godt mål å ha, men er uheldigvis langt i fra oppnåelig. Misforstå meg rett, jeg liker å tro på fred i verden og at vi alle danser på roser sammen ned i solnedgangen. Men når samfunnet er som det er per dags dato, er ikke dette noe jeg har tro på. I hvert fall ikke i min levetid. 

les også

«25 under 25»: – Du tuller ikke med kvinners rettigheter, du tuller ikke med oss

Kjønn er et begrep vi bruker flittig i vårt ordforråd, til tross for at vi ikke helt vet hvordan vi skal bruke det. For det er nemlig slik at kjønn kan skilles mellom biologiske og kulturelle begrep. Det biologiske omhandler kjønnsorganer og hvilke kromosomer man har.

Det kulturelle kjønnet er det kjønnet samfunnet har tilegnet oss. Det norske folk er et av det mest likestilte folkeslaget i verden, roper vi. Om vi er likestilte mellom mann og kvinne er en egen sak i seg selv, men om vi tillater likestilling mellom flere kjønn er en annen. Hva som er forventet av meg som menneske, og hva som er forventet av meg som kjønn er to forskjellige forventinger. 

les også

«25 under 25»: Blogger om #10yearchallenge: – Mange unge føler de ikke strekker til

Som gutt er det forventet at jeg skal «være mann». Dette er et klassisk eksempel på hvordan «kjønn» brukes forskjellig i biologiske og kulturelle felt. Hva vil det egentlig si å være mann? Ha mannlige kjønnsorganer eller å være tøff, mandig og sterk? Skal vi virkelig definere menn etter hvor tøff de er? Det finnes mange tøffe kvinner og mennesker der ute som står i mot styremakter, rasisme og diskriminering - er de også menn?

Som jente er det forventet av meg å oppføre meg som en jente. Dette innebærer at jeg skal se fin ut, ikke snakke for høyt og ha ekteskap samt omsorg som et av de øverste prioriteringene i livet.

les også

De 25 mest leste meningene i året som gikk

Vi oppfordrer kvinner til å ta utdanning, men vi forventer ingenting. Hvis jeg som en norsk kvinne får en utdanning sier samfunnet at det egentlig skulle bare mangle, men jeg kan ikke forvente en høy stilling fordi jeg må fokusere på familien. Det er bare «slik det er». 

Som menneske er det forventet at jeg er snill mot mine medmennesker, betaler skatten min og ikke gjør handlinger som er umoralske. Forventningene sier ingenting om hvordan jeg skal se ut eller oppføre meg som kjønn. Hvorfor skal det være så stor forskjell på hva som forventes av et menneske, og noe annet når vi plasseres i hvilket kjønn vi er. Til tross for hvilket kjønn vi er, er vi ikke alle mennesker?

FN hevder at mellom 0,05 og 1,7 prosent av alle barn i verden blir født som interkjønn. (forskning.no) Er det et begrep du har hørt om i naturfagstimen? I religionstimen? Eller i det hele tatt lært å stave i norsken? Nei, det har du ikke.

Det vil ikke barna dine heller hvis vi fortsetter med dette konservative tullet vi driver med nå. Vi velger, på grunn av konservativ kulturforståelse, å ekskludere og ignorere det faktum at tusenvis av barn blir født over hele verden som verken mann eller kvinne. Frem til 1700-tallet var det kun ett kjønn, nemlig mann.

Vil du lese flere kronikker i serien «25 under 25»! Trykk her!

Kvinner var ikke kvinner, kun mer eller mindre mann. Om du, som kritiserer Bibelen eller andre konservative trosretninger, mener også at vi kun har to kjønn i samfunnet kan du også begynne å gå i kirken og tro på den gamle folkefortelling som hater homofile og abort, for du er like treg i tankegang som de.

Jeg blir urolig av å tenke på at dette er «sånn det bare er». For det er tydeligvis ikke greit for det norske samfunnet å omgi seg med mennesker som verken er mann eller kvinne. Disse menneskene blir skadet resten av livet fordi de ikke føler de passer inn.

De må puttes i disse vagina- og penisboksene vi så hardt holder igjen på, for hvis vi har flere kjønn enn mann og kvinne så vil det tydeligvis bli anarki. Skal et av verdens mest likestilte land ha en sånn oppfattelse av mennesket? For det er vel det vi er - kun mennesker med ulike kjønnsorganer. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder