SVARER WARA: Lisbet Rugtvedt er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Debatt

Vergemål og stigmatisering av demenssyke

Justisminister Tor Mikkel Wara peker på demenssyke når han skal beskrive når det er riktig at folk får oppnevnt verge, uten at de selv er tatt med på råd. Det er bekymringsfullt.

LISBET RUGTVEDT, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Justisministeren eksempel er uheldig av flere grunner. Det gjelder folks alminnelig oppfatningen av demenssykes evner, og ikke minst gjelder det denne gruppens rettssikkerhet.

De fleste som har demens vil etter hvert ha behov for at andre bistår dem i økonomiske og andre spørsmål. I de fleste tilfeller gjøres dette av nærmeste pårørende, med såkalt legalfullmakt. Det er et enkelt og ubyråkratisk system, som sikrer at personens interesser ivaretas, samtidig som de beholder størst mulig grad av selvbestemmelse. 

les også

Krever full gjennomgang av vergemålssaker

Men ikke alle har nære pårørende som kan ta en slik oppgave, og i noen tilfeller vil sykdommen føre til mangel på innsikt i egen situasjon. Da kan det bli aktuelt med vergemål. Men dette er og bør være unntakene, og selvfølgelig må den det gjelder tas med i beslutningen, så langt som overhode mulig.

Demenssykdom utvikler seg i ulike faser. Tidlig i sykdomsforløpet kan det være bare hukommelsen som er svekket. Seinere svekkes flere av hjernens funksjoner gradvis. For alle som lever lenge nok med sykdommen, vil det komme en tid da andre må ta beslutninger. Men før det er kommet så langt, er det gode dager og dårlige dager, ferdigheter og funksjoner som fungerer som før, og annet som er sterkt forandret. 

les også

Hvem skal verger verge?

Med andre ord kan mulighetene for å reflektere og ta beslutninger variere både over tid og hva beslutningene gjelder. Det er derfor ikke så svart hvitt som justisministeren tilsynelatende gir uttrykk for til VG at «en samtale kun kan unnlates dersom det vurderes som formålsløst, for eksempel basert på sykehjemmets uttalelser om en sterkt dement pasient». 

De som bor på sykehjem på grunn av demens, er ikke per definisjon uten samtykkekompetanse. Tvert imot er det viktig å ha respekt for den enkelte og sikre at det foreligger en solid individuell vurdering av en persons mulighet for å gi samtykke, før det tas viktige beslutninger over hodet på noen. Justisministeren bør gå foran og innprente dette som et grunnleggende viktig prinsipp, uavhengig av diagnoser og funksjonsnedsettelser. 

les også

Viktig og riktig med gransking

At noen ikke bare kan komme inn i livet ditt og ta kontroll over viktige beslutninger, er en grunnleggende side ved å leve i et demokrati. Det er derfor svært viktige saker VG tar opp ved å rette kritisk søkelys på hvordan vergemål brukes. 

Vergemål kan være riktig og viktig for å sikre interessene til mennesker som har problemer med å håndtere ting selv. Men en viktig forutsetning er at den det angår har fått være med på beslutningen.

Personer med demens har i større grad enn det justisministeren og mange tenker, evnen til å delta i beslutninger om eget liv. Og de har menneskerettslige krav på at vi som samfunn legger til rette for at det skal være mulig for dem å gjøre dette. De har krav på at de ikke blir fratatt mer selvråderett enn situasjonen gjør nødvendig, og de har krav på å bli hørt i spørsmål om vergemål. Vi kan ikke ta lettvint på en slik rettighet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder