UTEN RETNING? – Har Ap-leder Jonas Gahr Støre en rådgiver i laget rundt ham som kan skole, og er i kontakt med skolepolitikere på Stortinget og i partiorganisasjonen, spør kronikkforfatteren. Foto: Gisle Oddstad

Debatt

Ap tar ikke skolepolitikk på alvor

Arbeiderpartiets skolepolitikk og partiets to siste valgkamper fungerer som et forstørrelsesglass for å forstå partiets krisetilstand.

JAN JØRGEN SKARTVEIT, lærer og Ap-medlem

I hver valgkamp måtte Ap ha en stor reform å mobilisere velgere bak, understreket den legendariske parti-sekretæren Haakon Lie. De to siste valgkampene har Ap forsøkt å mobilisere velgere bak to dyre skolereformer. I 2017 skulle iPad til alle barneskolelever vise at Ap satset på barn, fremtid og fellesskap i kontrast til høyresiden, som satset på skattelettelser til de rike. I 2019 skulle varm skolemat til alle skolebarn vise at Ap satset på barn og felleskap i motsetning til høyresiden, som brøt ned felleskap. Men trengte virkelig norsk offentlig skole iPad til alle barneskoleelever og varm lunsj mer enn alt annet?

Har Jonas Gahr Støre en rådgiver i laget rundt ham som kan skole, og er i kontakt med skolepolitikere på Stortinget og i partiorganisasjonen? Eller tenker Støres rådgivere at de ikke trenger en rådgiver med skole-kompetanse og nær kontakt til velferdsstatens fotsoldater, som jo lærere er, i likhet med politimenn, sosialarbeidere og helsepersonell?

Jan Jørgen Skartveit. Foto: PRIVAT

les også

Nytt Oslo-byråd: Kjøttfri mat, flere sykkelveier og billigere buss

Min påstand er at Ap ikke tar skolepolitikk på alvor. Siden 2005 har partiet kun glimtvis utviklet kompetente skolepolitikere. Skolepolitikk har i Ap siden 2005 fungert som rekrutterings-arena for unge politiske talenter. Så fort talentene har lært det politiske håndverket, har de blitt tildelt tyngre saksfelt. Først Anniken Huitfeldt, så Hadia Tajik og siden Jette Kristiansen har alle avtjent sin førstereis-tjeneste i partiet som skolepolitikere, før de så fikk drive med «noe ordentlig».

Ledere i Ap mener de som skal utforme partiets skolepolitikk ikke trenger å kunne skole fra før av. Under den rød-grønne regjeringsperioden, (2005-2013), overlot Ap skolepolitikken til SV. Mange i Ap konkluderte i analysene av valgnederlaget i 2013 med at partiet i regjering ikke burde ha overlatt skolepolitikken til SV. Under det rødgrønne byrådsamarbeidet i Oslo, (2015-19), fikk Ap utdanningsbyråden, men satte likevel en som ikke kunne skole til å være skolebyråd. I 2018 overlot Ap så ansvaret for skolepolitikken i Oslo til SV.

Siden Ap ikke har en selvstendig skolepolitikk, dras partiet mellom SVs og Høyres skolepolitikk. Ap skulle altså ha lært i 2013 at partiet ikke burde overlate skolepolitikk til SV. Foreløpig har ingen hevdet offentlig at Ap innad i regjeringen skulle ha vært uenige i SVs kontroversielle vedtak om fjerning av fraværsregelen i videregående, ukritisk innføring av PC for alle elever i videregående eller begrensning av lærers rett til å beslaglegge mobiler brukt i timen, som forstyrret undervisning. Ukritisk bruk av PC og frislepp av mobilbruk lar seg imidlertid forene med løftet om iPad til alle barneskole-elever.

Den blå-blå regjeringen, under Torbjørn Røe Isaksen, reverserte flere av de ukloke skolepolitiske vedtakene Ap stilltiende lot SV gjennomføre under den rødgrønne regjeringen. Vil Ap ved en eventuell ny rød-grønn regjering la SV gjeninnføre de ukloke vedtakene Røe Isaksen reverserte?

Ønsket om å fremstå som et tydelig opposisjonsparti for et Ap uten selvstendig skolepolitikk, gjør Ap til «skolepolitisk junior-partner» for SV. I valgkampen i 2019 forlot styringspartiet Ap belastende, men ansvarlig støtte til nye krav om faglige kvalifikasjoner for lærere, den betente «avskiltningen», og de forlot kravet om karakteren 4 for komme inn på lærerskoler.

Aps uklare holdning til fraværsgrensen, som krever at elevene på videregående ikke kan ha mer enn ti prosent ugyldig fravær, svekker sammen med landsmøtets vedtak om å forby lekser tilliten til skolepartiet Ap. Fraværsregelen gjør tilpasning mulig for elever med særskilte helsemessige behov. AUF krever at Ap skal skrote fraværsregelen. Elevorganisasjonen, EO, vil helst fjerne fraværsregelen, men argumenterer for å «forbedre» regelen. Vil Ap tillate SV og Elevorganisasjonen å lage en utvannet versjon eller fjerne regelen?

SV-skolen er en god skole for barn av middelklasserforeldre, som gir barna det jeg vil kalle «skolske» verdier, ferdigheter og selvdisiplin allerede med morsmelken. Middelklassebarn er ikke like avhengige av at skolesamfunnet lærer barna selvdisiplin. Vedvarende tilstedeværelse på skolen gjør de elevene som ikke får inn «skolske» verdier og ferdigheter hjemmefra i stand til å tilegne seg «skolske» verdier og ferdigheter ved å herme etter lærere og medelever på skolen.

Barn med SV-foreldre har det til felles med AUF-erne og representantene for Elevorganisasjonen at de hjemmefra har fått selvdisiplin og «skolske» verdier og ferdigheter. Barn med mindre selvdisiplin opplever mindre mestring i en skole uten oppmøteplikt og uten lekser.

Et parti som ikke ser at en skole som skal utjevne sosiale forskjeller må ha en oppmøteplikt, er et parti for middelklassen. Ledere i partiet mangler kontakt både med familier som ikke er middelklasse og med lærere som har de mest krevende elevene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder