DOKUMENTAR: En gris fra dokumentarfilmen NRK viste onsdag kveld. Foto: Piraya Film / NRK

Debatt

Brennpunkt-dokumentaren om grisehold: – Grov menneskelig svikt

Dersom mennesker tillater seg å behandle griser på den måten som filmkuttene i Brennpunkt-dokumentaren viser, kan vi være enige om at de ikke er egnet til å ha dyr «i sin varetekt» og må fratas muligheten for å drive med husdyr før dyrenes lidelser blir for store.

INGER LISE ANDERSEN, professor i etologi (atferdsbiologi) ved Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Vi har et av verdens strengeste regelverk for hold av husdyr i Norge, og dette regelverket er under revisjon for å bli enda bedre. Likevel er det de etiske holdningene og handlingene til de som steller dyrene som er bestemmende for hvilken livskvalitet dyrene får fra de blir unnfanget i mors liv til de havner på slaktebenken.

Husdyr kan føle smerte og har emosjoner. Det vil si at for eksempel griser kan føle smerte, frykt, angst, frustrasjon, sinne, lyst, positive forventninger, glede og tilfredshet. Utforsking og lek er atferder som er direkte knyttet til positive tilstander. De er sosialt kompliserte, har evne til å knytte sosiale bånd, kan raskt tilegne seg spesifikke læringsoppgaver, og kan samarbeide om problemløsning og ikke minst viser klare atferdsmessige signaler på sin mentale og fysiske tilstand slik at det er mulig for oss å forstå hvordan de har det.

les også

Brennpunkt-dokumentar sjokkerer: – Jeg er forbannet

Inger Lise Andersen Foto: Knut Houge / hest.no

Hvis grisene har et så tydelig kroppsspråk, hvorfor blir de likevel utsatt for menneskelige overgrep slik som vist i filmen? Jeg er stygt redd for at i de valgte besetningene dette gjelder så er det snakk om grov menneskelig svikt, basert på mangel på empati, respekt og omtanke for andre levende organismer.

Det kan også hende at disse verdiene har måttet vike for krav om lønnsomhet, utpreget egoisme eller bekymringer og stress i egen livssituasjon. Et sterkt regelverk for hold av dyr kan ikke løse disse problemene. Dersom mennesker tillater seg å behandle griser på den måten som disse filmkuttene viser, kan vi være enige om at de ikke er egnet til å ha dyr «i sin varetekt» og må fratas muligheten for å drive med husdyr før dyrenes lidelser blir for store.

les også

Nortura politianmelder leverandør etter TV-dokumentar

Dette er ekstremt viktig ikke minst for alle de seriøse grisebøndene jeg kjenner. Det er tross alt mange som legger sin stolthet i å ikke bare følge norsk regelverk, men som faktisk yter en del ekstra utover dette også ved å sørge for at grisene har rikelig med rotemateriale, redebyggingsmateriale, mye strø, behandler dyrene på en positiv måte og gir dem et så stimulerende liv som mulig innenfor fire vegger.

Disse bøndene vil at grisene skal være reine, være fri for sår, skader, og sykdom, samt minimerer stress ved at de har gode håndteringsrutiner og legger til rette for minst mulig frykt og stress i sine stellrutiner.

Griser er nemlig ekstremt lettlærte og det er ingen grunn til å bruke tvang og vold som daglig rutine dersom de har positive assosiasjoner til menneskelig kontakt. Jeg kjenner flere av disse flinke grisebøndene som overnatter i fjøset på madrass flere dager på rad for å berge flest mulig smågriser når mange purker føder samtidig. De løper rundt, steller med purkene, og sørger for at de nyfødte får melk og holder seg varme.

les også

Gilde med massiv dyrevelferd-kampanje etter sjokkdokumentar

Jeg er helt sikker på at disse grisebøndene i likhet med oss andre med omtanke for dyr gråt og følte en stor sorg da de så programmet på Brennpunkt. Disse bøndene blir ofte ikke sett, de får ofte ingen oppmerksomhet i sosiale medier, ei eller noen hederspris eller bedre pris for kjøttet. Dette til tross for at det er nettopp disse bøndene og bare dem som kan gå foran å vise vei til et bedre husdyrhold som gjør at folk kan spise kjøtt med bedre samvittighet.

Å ha empati med noen innebærer å kunne bruke egne erfaringer (intellektuelt forstå) og andres uttrykk for følelser (emosjonelt oppleve) til å oppfatte hvordan en annen har det, men på den andres premisser slik at man ikke tolker den andres følelsesliv som om det var ens eget.

Empati er et grunnlag for å kunne hjelpe andre, enten det er dyr eller mennesker det er snakk om. For å få empatisk ferdighet trenger man å høste erfaringer fra eget liv men det krever også at vi har et samfunn som verdsetter og stimulerer denne grunnverdien og får den til å vokse i forhold til opportunistisk og egoistisk atferd.

les også

VG-test av 26 pølser: Her er sommerens beste groviser

Pluss content

Respekt for dyr innebærer etter min mening at vi anerkjenner at dyr har en iboende egenverdi som en levende organisme i seg selv, det vil si utenom den rollen de har for å tjene menneskelige formål.

Av dette følger så at vi plikter å ivareta dyrenes grunnleggende behov så langt det lar seg gjøre, og når vi på grunn av produksjon eller andre former for utnyttelse av dyr til ulike menneskelige formål (sport, selskap, terapi) må inngå kompromisser som tilsier at de får noe nedsatt velferd eller livskvalitet, så må vi være bevisste og ærlige på at det er nettopp det vi gjør fordi de menneskelige hensyn kommer først.

Hvordan ville husdyrholdet, landbruket og i det hele tatt samfunnet ha vært dersom alle var utpreget empatiske og hadde en grunnleggende respekt for andre levende organismer rundt seg og dyrs rett til å ha et verdig liv?

Kjøtt, melk og egg, ja i det hele tatt produksjon av norsk og ren mat burde fått en mye større verdi for oss. Det vi ser vist i denne filmen vitner om menneskelig forfall og et samfunn som er i ferd med å miste sine viktigste grunnverdier, nemlig empati og respekt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder