FRIVILLIG: – Jesus viser oss Guds ansikt – som en som gir avkall på makt, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser Ruben Enaje, som i fjor lot seg korsfeste for 32. gang under en langfredags-seremoni i Manila, Filippinene. Foto: ROMEO RANOCO / X00226

Debatt

«Var Jesus helt dust, eller?»

En konfirmant stilte spørsmålet: Men hvis Jesus visste at han skulle dø og bli pint og torturert, hvorfor gjorde han det da? Var Jesus helt dust, eller?

KRISTIN GUNLEIKSRUD RAAUM, leder i Kirkerådet for Den norske kirke

Fortellingen om julen er lett å forstå. Påsken er vanskeligere. Og mørkere. Påsken handler om døden. Om å dø på den mest ydmykende og smertefulle måte man kan tenke seg. Slik døde Jesus. Spikret opp på et kors. Hengende der, mens håndledd og ankler revner av smerte. Hånet og latterliggjort. Og dønn ensom. Forlatt. Sviktet. Forrådt.

Men påsken handler også om at døden må gi etter. Sånn sett er det ganske genialt at påsken er om våren. For om påskens fortelling kan være vanskelig å forstå, får den drahjelp av naturen. Hele våren handler jo om at livet vinner. «Nytt liv av daude gror» som det heter i salmen «No livnar det i lundar».

Kristin Gunleiksrud Raaum. Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

For det er jo det som skjer. Det er mirakuløst, hvert eneste år. Snøen som en gang var hvit og vakker, er nå blitt råtten og grå og død. Men gjennom den døde snøen sprenger de seg vei, snøklokker og krokus og scilla og hestehov og hvitveis. Det skjer hvert eneste år: livet vinner over døden. Livskreftene som bor i alt som vokser, viser seg år etter år at vinteren ikke har tatt knekken på dem. Bjørka skyter skudd og de tidlige blomstene sprenger seg trassig gjennom restene av død snø.

Det er jo det påsken handler om. Livet vinner over dødskreftene. Jesus «står opp fra de døde tredje dag». Han viser seg for kvinnene og sier Frykt ikke! Det skal han måtte gjenta for vettskremte disipler noen ganger. For disiplene, for dem som fulgte Jesus, var hans lidelse og død meningsløs. Han var jo Guds sønn, han kom fra Gud. Hvorfor skulle han dø slik? Maktesløs? Han var jo gitt all makt i himmelen og på jorden? Det var komplett uforståelig.  

Det er fortsatt vanskelig å begripe. Men vi forsøker. Påskesalmene er fulle av seiersbilder. Jesus vant over døden. «Døden oppslukt er til seier» heter det i Jesus lever, graven brast. Men Jesus går ikke rundt og strutter som en triumvirator i seiersrus. Han møter disiplene i det stille. Og som regel setter han seg ned og spiser sammen med dem.

Hvorfor døde Jesus? Hvorfor «måtte» han dø? Teologene har kommet med flere ulike svar på det spørsmålet. Såkalte forsoningsteorier. En av dem går ut på at Jesus måtte dø en stedfortredende død. Dette er et bilde vi kjenner fra jødisk tradisjon, om syndebukken: sauebukken som på jødenes forsoningsdag symbolsk fikk lagt folkets synder på hodet sitt og så jaget ut i ødemarken. Syndebukk-bildet lever og brukes aktivt fortsatt.

Selv med forsoningsteorier til hjelp, er Jesu død vanskelig å begripe. Både AT han måtte dø, og måten det skjedde på. Jesus viser oss Guds ansikt. Korsfestelse var en romersk henrettelsesmetode. Den var forbeholdt samfunnets utskudd. Forbrytere og pirater og landeveisrøvere. De som ikke kunne regne med en henrettelse med et minstemål av verdighet. Smertefullt og ydmykende. Det er for brutalt til å fatte. Slik dør Gud.

Slik viser Jesus oss Guds ansikt. Som en som gir avkall på makt. En som er midt i blant de utstøtte, de marginaliserte. Men nettopp i nederlaget skjer det. Døden slipper taket, Jesus står opp og går ut av graven. Kraften til å overvinne dødskreftene, fantes i nederlaget, i smerten i ydmykelsen. En må jobbe litt for å trenge inn i det spørsmålet. At Jesus seiret i nederlaget, i ydmykelsen bryter med det meste av logikk og erfaringer.

Derfor var spørsmålet fra konfirmanten om Jesus var helt dust så viktig. Det er kanskje et av de mest presist stilte spørsmålet i hele teologihistorien. Hvis du forsøker å svare på dette spørsmålet: Var Jesus helt dust? åpner hele dybden i påskefortellingen seg. Jeg har mange ganger forsøkt å lese påskefortellingen gjennom spørsmålet «Var Jesus helt dust». Og merkelig nok, det spørsmålet for fortellingen til å åpne seg. Litt. Jeg vet ikke helt om jeg forstår den til bunns, men jeg aner noe av den. I glimt. Og jeg kjenner fortellingens realitet i kroppen når jeg leser eller hører den.

Det gir rom i mitt eget liv til å vite at kjærligheten er sterkest, livskreftene er sterkest, håpet er trassig. Og da har jeg noe å klore meg fast til, også når dagen er som svartest.

Og jeg tror selve fortellingen er nøkkelen. Nettopp ved å høre påskefortellingen i all sitt mørke, med all sitt håp, gis vi glimt av hva den betyr. Og hvert eneste år fortelles den fortellingen i kirker over hele landet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder