Foto: Roar Hagen

Kommentar

Danmark velger rødt

Alt tyder på at Danmark i dag går fra blått til rødt og at sosialdemokraten Mette Frederiksen blir landets neste statsminister.

Det skyldes ikke Socialdemokratiets suksess. Årsaken er heller ikke at velgerne forlater Venstres statsminister Lars Løkke-Rasmussen. Tyngepunktet flytter seg fra blått til rødt på grunn av Dansk Folkepartis (DF) oppsiktsvekkende kollaps i alle meningsmålinger.

Sommeren 2015, midt under flyktningkrisen, gjorde DF er strålende valg. Det høyrepopulistiske partiet ble sensasjonelt det største parti på høyresiden, godt foran Venstre som ligner det norske Høyre. DF var for første gang Danmarks nest største parti med over 21 prosent av stemmene.

I de siste meningsmålingene har partiet en oppslutning på under 11 prosent. Jubelen for fire år siden er avløst av surmuling.

les også

Arbeiderpartiet i Danmark: – Dansk asylpolitikk har moralsk brutt sammen

Typisk er reaksjonen til Pia Kjærsgaard etter den siste TV-debatten. Hun var Dansk Folkepartis leder fra 1995 til 2012 og er i dag Folketingets president:

-Elendig publikum grundig utvalgt av DR. Klappsalver og våte øyne hver gang det snakkes om å ta imot flyktninger. Og stillhet når det blir talt om asylstopp og hjemsendelse.

Danmarks Radio (DR) forsvarer seg med at påmeldingen var fri, åpen og gratis, og at de ikke har noen interesse av å manipulert folk i salen.

Innvandringsmotstand fungerer ikke lenger som velgermagnet for DF, etter at store partiene, Socialdemokratiet inkludert, støtter en streng asyl- og innvandringspolitikk. På alle ytterste fløy finnes det nye partiet Stram Kurs. De fanger opp velgere som vil at landet kun skal være for etniske dansker.

Det har heller ikke hjulpet Dansk Folkeparti at miljø og klima er blitt en viktig valgkampsak. Partiets leder Kristian Thulesen Dahl innrømmer at partiet har hatt en krevende valgkamp: -Alle målinger viser at vi kan forvente en ettertrykkelig lusing fra velgerne.

les også

Valget i Danmark: De grønne «for grønne» - mister halvparten av velgerne

Danmark har en sperregrense på to prosent. Minst ti partier vil få plass i Folketinget. Stram kurs er nær ved å bli det ellevte. Ni av disse partiene regnes inn i enten den røde eller den blå blokk. Ifølge den siste meningsmålingen fra Megafon, gjengitt i Politiken, vil partiene på venstresiden få 91 mandater, mens de blå vil oppnå 79.

Samlet sett går de røde partiene frem i forhold til valget i 2015. Socialdemokratiet går faktisk noe tilbake, fra 26,3 prosent for fire år siden til 25,2 prosent i dag. Radikale Venstre har økt sin støtte betraktelig fra under fem prosent til over syv i dag. Socialistisk folkeparti (SF) fordobler oppslutningen til 8,7 prosent. Enhedslisten på ytre venstre fløy gjør det også sterkt med 8,5 prosent i siste måling.

På høyresiden går Venstre litt frem, til 20,7 prosent. De samarbeider med Liberal Allianse som faller i meningsmålingene og de konservative som går litt frem i forhold til forrige valgresultat. Danmark har lang tradisjon med mindretallsregjeringer, men enhver statsminister trenger et parlamentarisk grunnlag for å kunne danne regjering.

les også

Danske populister mister fotfeste – over 63.000 velgere returnerer til det danske arbeiderpartiet

Under sin forrige leder Helle Thorning-Schmidt dannet Socialdemokratene først regjering med Radikale Venstre og Socialistisk Folkeparti og deretter bare med de radikale. Fredriksen er innstilt på å gå alene, men hun er avhengig av støtte fra flere partier. Både Venstre og Socialdemokratene har mange ganger tidligere inngått smertefulle kompromisser for å få dannet regjering.

På den politiske hovedscene i København utspilles maktkampen mellom Lars Røkke Rasmussen og Mette Frederiksen. På en mindre scene opptrer småpartiene med overspill og store fakter. Før danskene i dag stemmer i Folketingsvalget er dragkampen godt i gang mellom partiene som vil avløse statsminister Lars Løkke Rasmussen. Det virker som om de allerede tar en rød seier for gitt. Det handler om hvilken politikk en ny regjering skal føre, særlig når det gjelder økonomien.

Flere av støttepartiene stiller ufravikelige krav. Radikale Venstre har sagt at de vil blokkere for en sosialdemokratisk regjeringsdannelse hvis de ikke legger om den økonomiske kursen. Mette Frederiksen har svart at hun ikke har til hensikt å føre en borgerlig økonomisk politikk. Hun har tatt partiet mot venstre i økonomisk politikk og til høyre i innvandringspolitikken.

Etter alt å dømme trenger Frederiksen støtte fra Radikale Venstre. Det strekker neppe til med hjelp fra SF og Enhedslisten. Det vil ta tid å få på plass en ny regjering. Det er i så fall ikke uvanlig i Norden for tiden. I Sverige brukte Stefan Löfven fire måneder på å danne regjering.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder