Den grønne bevegelsen er ingen hellig ku

Som alle bevegelser med makt må også den grønne bevegelsen finne seg i en debatt om verdier. Jeg vil rose miljøbevegelsen for å ha løftet klimakampen, men jeg mener diskusjonen om hvilket menneskesyn man bygger på er avgjørende. Jeg ber ikke om unnskyldning for å ha reist en slik debatt.

KJELL INGOLF ROPSTAD, KrF-leder

KrF kjemper for menneskeverdet, og har menneskeverdstanken som fundamentet for all vår politikk. Tanken om at det ikke er en kvalitativ forskjell på dyr og mennesker, som deler av dyrevern-bevegelsen står for, mener jeg er farlig. Det innebærer ikke bare en oppvurdering av dyrenes verdi, men en nedvurdering av menneskets unike og uendelige verdi. Dersom ikke det ukrenkelige menneskeverdet er høyeste prioritet for politikken, vil det påvirke alle politiske valg og prioriteringer.

Klimasaken har ført til en grønn bølge i Norge, Europa og mange andre land ser vi at flere løfter frem miljøsaken. Det gleder meg. Det er ingen alternativ til å nå de klimamålene som vi har satt oss. KrF er et miljøparti, og vil ut fra forvaltertanken styrke miljøengasjementet og miljøprofilen framover. Det var mitt hovedbudskap i talen til KrFs landsstyre før helgen. I samme talen sa jeg også at tanken om at mennesket strengt tatt ikke er noe mer enn et intelligent dyr er en farlig tanke. Det står jeg for.

Dette er tanker som finnes innfor en «grønn ideologi», selv om dette ikke er fremtredende i miljøbevegelsen i Norge.

Eksempler på dette er radikale dyrevernsforkjempere, som Peter Signer og Paul Watson. De argumenterer for å sette menneskeverdet til side. Begrepet som diskuteres er artisme. En ide som innebærer at mennesker ikke har rett til å diskriminere andre arter. Dette er noe annet enn det kristne menneskesynet, som store deler av den vestlige verden har som en del av vår idetradisjon. Altså ideen om at mennesket har en unik egenverdi uavhengig av egenskaper, og at vi er satt til å forvalte naturen.

Også i Norge har disse ideene representanter. Blant annet argumenterer talsperson for Grønn Ungdom for at «menneskeverd» er et ekskluderende begrep som ikke inkluderer dyrs verdi. Tidligere nasjonal talsperson i MDG Rasmus Hansson har sagt at han mener tiltak for å øke befolkningsveksten i Norge er et så utdatert prosjekt at det nesten ikke er til å tro. Hansson utdyper at det er veldig fint at befolkningsveksten i Norge avtar og at vi må begynne å planlegge våre samfunn for at det ikke blir flere av oss (Klassekampen 17.07.2015).

Dette er naturligvis ikke på linje med Singer. Jeg vil likevel advare mot å argumentere for at vårt problem er at det er for mange av oss. Gert Nygårdshaug og Jørgen Randers har gått langt i ta til orde for tiltak som ettbarns-politikk for å redusere verdens befolkning. Jørgen Randers har vært åpen på at han mener menneskerettigheter og demokrati må suspenderes hvis vi skal redde klimaet (Morgenbladet 25.01.2013).

«Miljøpartiet De Grønne har som utgangspunkt at menneskene ikke står hevet over naturen, men er en del av naturen.» Dette er ikke min påstand, det står i MDGs prinsipprogram. Så er det positivt at Bastholm i politisk kvarter tydelig slår fast at MDG tar avstand fra ideen om at mennesker og dyr skal likestilles. Jeg har stor respekt for engasjementet for miljø og klima i MDG. Jeg vil også legge til at jeg mener KrF og MDG står nære hverandre i mange spørsmål, som internasjonal solidaritet og et ikke-materielt samfunnssyn.

Kampen for menneskeverdet er viktig i en tid hvor det argumenteres for aktiv dødshjelp for syke og svake mennesker. Det er selvsagt ikke noe hinder å kjempe for menneskeverd, miljø og samtidig ha omsorg for dyr.

Vi står foran store debatter som samfunn. Det vil være helt avgjørende hvilket menneskesyn vi legger til grunn i de debattene. For KrF er det det kristne menneskesynet, nettopp tanken om at hvert enkelt menneske har en iboende og ukrenkelig egenverdi – fordi vi er mennesker.