Foto: Tegning: ROAR HAGEN

Kommentar

Rødts nesten-revolusjon

Rødts Lilli Bendrisser har fordrevet mange av spøkelsene fra den mørke fortiden. Men den olme revolusjonsånden svever fortsatt over partiet.

Dette er en setning jeg aldri trodde jeg skulle skrive: Jeg har fått litt respekt for partiet Rødt. Den relativt unge kjernen som i dag fronter partiet har tatt noen kamper mot folk det ikke er spesielt hyggelig å kjempe mot – og de har klart å oppnå viktige seire.

I den daglige og vanlige politikken er Rødt i dag et relativt normalt parti som har fremgang fordi a) mange er lei av den Høyre/Frp-dominerte regjeringen, b) Ap har slitt med maktkamper og en vinglete tilnærming i viktige symbolsaker, c) de internasjonale politiske konjunkturene har dreid til venstre, og d) Rødts leder Bjørnar Moxnes er en likandes type med teft for tidsånden.

Men så var det historien da. Skal vi mase om den? Igjen? Dagens unge velgere har jo knapt hørt om Stalin og Mao?

les også

Rødt vil endre grunnloven

Vel, kanskje de unge burde høre litt om Stalin og Mao, to av de verste massemorderne i historien. Selv er jeg historiker av utdanning, og har i visse perioder av livet vært litt for opptatt av historien. Skuer man bakover for mye, kan det hende at man får kink i nakken og miste blikket for det som ligger foran en. Men det motsatte er dog verre. Ifølge polsk-amerikanske Anne Applebaum, forfatteren av «Gulag: A History» – et standarverk om Stalins slavearbeidsleirer – er mangelen på opplæring i nyere historie et demokratisk problem, ikke minst i Øst-Europa. Da jeg intervjuet henne i 2017 satte hun det på spissen: «Polakkene husker ikke. Kommunisttiden nevnes knapt i skolevesenet.»

Polen, Ungarn og andre øst- og sentraleuropeiske land har opplevd demokratiske tilbakeslag de siste årene. Illiberale og autoritære krefter har tatt makten, og fører en kamp mot liberale friheter du og jeg tar for gitt. Vi er ikke forskånet for den slags her i Vest- og Nord-Europa heller. I Danmark er det høyreradikale partiet «Stram Kurs» og lederen Rasmus Paludan på vei inn i Folketinget, skal vi tro målingene, et parti som ifølge redaktør Martin Krasnik i Weekendavisen vil «afmontere grundloven for at dele borgere op efter race, religion og etnicitet». Krasnik, som er jøde, nøler ikke: «Med sit menneskesyn er Rasmus Paludan nazist.»

Det er hårreisende. Og nitrist. Har vi altså intet lært? Eller: Lærer vi ingenting? Og hva i all verden har dette med det feministiske og antinazistiske norske partiet Rødt å gjøre? Jo, dette: Man skulle tro at de totalitære ideologiene fra det blodige 20. århundret en gang for alle var plassert der solen aldri skinner. Men de pipler altså frem igjen her og der.

les også

De «jævla sosialistene» er blitt bråkjekke i tillegg

La meg forklare:

Rødt er et ektefødt barn av det revolusjonære AKP (m-l), Arbeidernes kommunistparti (marxist-leninistene). Et parti som importerte nesten hele sitt tankegods fra Maos Kina, et menneskefiendtlig og totalt hensynsløst regime som førte en politikk som trolig krevde over 70 millioner menneskeliv. Partiet var også nesegruse beundrere av Stalin, den sovjetiske tyrannen som med overlegg drepte seks millioner mennesker (noen historikere opererer med atskillig høyere tall). Ikke nok med det. De sympatiserte også med den mystiske «Bror nr. 1», kalt Pol Pot, i det AKP kalte «Demokratisk Kampuchea». Historikerne har estimert at over to av landets drøyt syv millioner innbyggere måtte bøte med livet under Pol Pots drøyt fireårige skrekkregime. AKP-ledere var på besøk i landet og meldte hjem om løfterike resultater.

Spørsmålet er igjen: Hva har dette med dagens Rødt å gjøre? Svaret er: Veldig lite. AKP ble lagt ned i 2007, og gikk inn i Rødt sammen med AKPs gamle valgfront Rød Valgallianse. Rødt er blitt et samlingssted på ytre venstre, også for folk som ikke ville ta i AKP med ildtang, omtrent som partiet Enhedslisten i Danmark, Rødts forbilde. Stalin, Mao og Bror nr. 1 er forlengst fordrevet fra de aller fleste kriker og kroker i Rødt-sfæren, og jeg tror man skal lete lenge for å finne folk som vil knuse egg for å lage partiets utopiske omelett. I utkastet til nytt prinsipprogram vil de attpåtil tillate små, privateide bedrifter, og hvem er vel mot partiets mål om et «samfunn uten undertrykking»? Høyre? Arbeiderpartiet? KrF?

les også

Rødt og menneskerettighetene – igjen

Men fullt så enkelt er det likevel ikke.

Mange partier har hatt sine mørke perioder – Arbeiderpartiet på 20-tallet og Senterpartiet på 30-tallet, for eksempel – men ingen av dem ble skapt og formet som revolusjonære og anti-demokratiske bevegelser, slik AKP utvilsomt ble i sin tid. Grunnen til at Rødt eksisterer, er at foreldregenerasjonen til dagens ledelse ville avskaffe det norske demokratiet og innføre partidiktatur etter kinesisk modell.

Og fortsatt baler de, altså dagens parti, med ideologiske forestillinger om «revolusjon» og «kommunisme» – og vil erstatte dagens system med noe helt annet. Det er litt uklart hvordan de tenker seg at revolusjonen skal forløpe, men de advarer mot motkreftene: «Det er stor risiko for at disse vil bruke uakseptable middel (sic!) for å stanse revolusjonen», skriver de prinsipprogrammet, og hva betyr det? At de tror det som ikke lenger heter borgerskapet, men kapitalistklassen, vil skyte på de revolusjonære? Og hva med formuleringen «folket må være forberedt på dette»?

les også

Orwellsk Arbeiderparti?

Det er nesten slitsomt å skrive om Rødts revolusjontanker, for det er så rart, så fremmed, så unorsk. En ikke altfor dristig hypotese er at få av de mange som kan tenke seg å stemme Rødt, er spesielt interessert i revolusjonære forandringer i Norge. Og kanskje er forestillingen om en «revolusjon» bare en slags overlevning som dagens Rødt-ere helst hadde sett ble visket bort en gang for alle? Eller tror de faktisk at en revolusjon vil gjøre at folk flest i Norge vil få et bedre liv? At kommunismen vil fungere denne gangen? Ett forsøk til?

Jeg blir på visse fora beskrevet som en «hemningsløs antikommunist», og skjelles jevnlig ut av ampre Rødt-folk. Jeg har mest lyst til å slutte fred med dem, og ikke lenger skrive det som sikkert oppleves som rituelle kommentarer om det som en gang var. Rødt er utvilsomt på vei til å ta det endelige oppgjøret med fortiden og bli et relativt normalt parti på den rødgrønne fløyen, i konstruktivt samarbeid med de andre venstreorienterte partiene. Det er mange bra folk der, med de beste intensjoner.

Men så lenge revolusjonsfantasiene lever videre, må slikt som dette skrives igjen og igjen. Det er en skitten jobb, men noen må gjøre den. Det blir nok kjeft å få.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder