MASSIV DEMONSTRASJON: I Irak har det i høst vært omfattende demonstrasjoner mot regjeringen. På bildet er en stor folkemasse samlet i det sentrale Bagdad 31. oktober i år. Foto: AHMAD AL-RUBAYE / AFP

Kommentar

Et tiår i protest

Det siste tiåret har vært protestbevegelsenes tid. Det har toppet seg i 2019, med massive demonstrasjoner verden over. Uro er den nye normaltilstand.

Ikke siden 1968 har opprørene vært mer omfattende og vidtrekkende. Og denne gang er de globale. Tiåret startet med den arabiske våren og avsluttes i massedemonstrasjoner i Latin-Amerika, Midtøsten, Iran og Hongkong. Uroen har også nådd Europa, som med de gule vestene i Frankrike. Årsakene er forskjellige, men det finnes noen fellestrekk.

-Store deler av verden er i konflikt og noen går faktisk til helvete, sa USAs president Donald Trump da han talte for FN i 2017. Han setter, på sitt eget vis, ord på det mange tenker.

les også

Gateslag i Libanon: Banket med klubber. Blindet av tåregass

Men verdens tilstand er ikke blitt verre. Det er gjort enorme fremskritt siden årtusenskiftet, ikke minst når det gjelder helse og utdanning. I Legatum Prosperity Index 2019 fremgår det at velstanden i verden er større enn noensinne. 148 av 167 land har gjort fremskritt det siste tiåret.

Men selv om nesten alle land gjør fremskritt øker forskjellene. Og mye av kimen til opprør ligger i det velstands-indeksen kaller for stagnerte institusjoner som står i veien for videre fremskritt. Det handler med andre ord om dårlig styresett. Enkeltmenneskets frihet er blitt svekket. Spesielt i Midtøsten og i Afrika, men også i deler av Asia.

Det som utløse oppstand når politiske ledere bryter løfter, når en positiv utvikling reverseres eller når folk opplever at de som styrer ikke forstår deres uro. Folk reiser seg også mot regimer som nekter dem grunnleggende rettigheter og større frihet.

Den digitale revolusjonen har skapt et globalt informasjonsnettverk. Sosiale media er blitt et uunnværlig verktøy for alle protestbevegelser. Det brukes for å motivere, informere og organisere protester. 

les også

Opptøyene i Chile: – Vi er tilbake i diktaturet

Den første gang jeg så sosiale medier aktivt brukt i en oppstand var etter parodien på et presidentvalg i Iran i 2009. De brukte Twitter for å organisere store demonstrasjoner mot myndighetene. I 2011 så jeg demonstranter i Kairo male Facebooks logo som graffiti på murvegger. De revolusjonære tok i bruk symbolet for en amerikansk kommersiell suksess. Da var det deres kommunikasjonskanal. Jeg så de unge demokratiforkjemperne i Hongkong i 2014 bruke FireChat for å sende millioner av meldinger.

-Det finnes en trussel som heter Twitter. Sosiale medier er den største trussel mot samfunnet, sa Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i 2013. Det var lenge før president Trump utnevnte store mediehus til folkefiender og selv klarte å tvitre 115 ganger en dag i løpet en førjulsdag.

Den arabiske våren startet som de unges protest mot autoritære regimer som verken ga dem brød eller frihet. Selv med en god utdannelse var det vanskelig å finne arbeid. De krevde politiske rettigheter og frie valg. Bortsett fra i Tunisia endte det i blodbad, borgerkrig eller nytt diktatur.

les også

Iraks statsminister går av etter måneder med opprør og massedrap

I Hongkong er det en kamp for demokrati og rettsstat. Demonstrasjonene for fem år siden ble etterfulgt av enda større massemønstringer i år. De utfordrer både myndighetene i Hongkong og den kinesiske ledelse i Beijing. I Iran viser de landsomfattende protestene, utløst av en prisøkning på drivstoff, at det finnes en dyp misnøye med et autoritært lederskap. Ifølge Amnesty International er flere enn 300 mennesker drept. Tusener såret og minst 7000 arrestert.

I 2019 ble massive demonstrasjonene mot det venstreorienterte regimet i Venezuela avløst av omfattende uro i andre latinamerikanske land. I Bolivia startet protestene i oktober, etter et svært omdiskutert presidentvalg som ga Evo Morales en fjerde periode. Han måtte flykte fra landet. I Chile utløste høyere takster for kollektivtrafikk omfattende protester som utviklet seg til et oppgjør med den høyreorienterte regjeringen og økte forskjeller i samfunnet.

les også

Opprøret sprer seg i Latin-Amerika: – Når lederen svekkes, rakner det helt

Mange massebevegelser oppstår uten lederskap, organisasjon eller strategi. Sosiale medier egner seg for å mobilisere. Men uten ledelse eller program kan mange av protestene ende som den arabiske våren. I stagnasjon eller noe verre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder