Kommentar

«Å assosiere Johnson med sannheten er blitt en stående vits. Det er derfor han har kommet så langt»

Av Yngve Kvistad

Foto: TEGNING: ROAR HAGEN

2020 blir sannhetens øyeblikk for Boris Johnson. Da må han forkaste sin indre Marx.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

I morgen, tirsdag, møtes det britiske parlamentet etter endt juleferie for å vurdere tilleggsforslag til brexit-utmeldingen underhuset vedtok før jul. Syv konservative stemte mot sin egen regjering, seks fra Labour stemte med.

Selv om det skal svært mye til for å endre vedtaket om å forlate EU uten ytterligere forsinkelser 31. januar, har statsministerens garanti om ikke å søke nye utsettelser – ikke en gang dersom forhandlingene om ny handelsavtale vil trenge mer tid – skapt ny uro blant de folkevalgte.

For Johnsons blanke avvisning innebærer at en brexit uten avtale igjen er på bordet.

Dette til tross for at det forrige parlamentet vedtok i begge kamre at det vil være lovstridig. Ikke bare Storbritannias nasjonalbank og deres eget finansdepartement, men også uavhengige finansinstitusjoner og forskningsmiljøer har slått fast at britisk uttreden av EU uten noen avtale vil få store negative konsekvenser.

les også

Brexit-plan med stram frist vedtatt med stort flertall

Samtidig føyer den insisterende garantien seg inn i en rekke «kors-på-halsen-ti-kniver-i-hjertet»-løfter fra Boris Johnson. De koster ham lite å fremsette. Slett ingen ting å gå tilbake på. Det er her Marx kommer inn i bildet.

Mens Labour-leder Corbyn anses som så venstreradikal at han slås i hartkorn med den revolusjonære tenkeren Karl Marx, kobles statsministeren til Marx-bror Groucho – komikeren bak de ryggesløses mantra: «Dette er mine prinsipper. Og hvis du ikke liker dem, har jeg andre.»

Det er fra egne rekker begge har erfart den hardeste kritikken:

I Labour har grunnfjellet av sentrumsvelgere, de som gjorde sosialdemokratene til et stort folkeparti under Tony Blair, tatt avstand fra Corbyns harde venstresving. Og hva mente han om brexit, egentlig?

I Tory-leiren er det særlig moderate veteraner som statsministerens forgjengere, John Major og David Cameron, partinestor Kenneth Clarke, samt overhusets Chris Patten som har problematisert Boris Johnsons prinsippløshet – ikke minst i forhold til sannheten.

Han får også sterk kritikk for å ha engasjert Dominic Cummings, mannen daværende regjeringssjef Cameron kalte «en karrierepsykopat», som sjefstrateg i Downing Street.

Før valget i desember uttalte partiets tidligere generalsekretær Lord Patten til Financial Times at Johnsons «prinsipper er så fleksible at han kan gjøre nesten hva som helst.»

les også

Brexit-valget: Nå kan ikke Boris lenger skylde på opposisjonen. Ansvaret er hans.

London-baserte The Sunday Times, den konservative storavisen The Times’ mørkeblå moster, har lenge knivet på lederplass med tantebarnet om brexit generelt og Boris Johnson spesielt. Da lederstriden i det konservative partiet kulminerte med Johnsons mytteri mot Theresa May, anbefalte imidlertid begge aviser sine lesere – om enn med ulikt utgangspunkt – å la Johnson overta.

Der den ene så en politisk begrunnet brexit-strateg, så den andre en Tory-leder skruppelløs nok til å få utmeldelsen gjennomført.

Britisk høyrepresse, med regjeringsorganet The Telegraph i front, har vært like splittet i synet på statsminister Johnson som hans eget parti og nasjonen for øvrig. Også konservative kommentatorer vedgår det er et problem at Boris Johnson snakker så mye usant og gang etter gang blir tatt i ren bløff, men når alternativet er Jeremy Corbyn får det heller skure.

Velgerne synes å tenke det samme. De fleste er fullt klar over at Boris Johnson har mistet jobber fordi han lyver. Han fikk sparken som journalist i The Times etter å ha diktet opp ting. Senere ble han avskjediget som visegeneralsekretær i Det konservative partiet for å ha løyet til partiledelsen om et utenomekteskapelig forhold. Dette kostet ham også ministerposten for kultur i Michael Howards skyggeregjering.

«Å assosiere Johnson med sannheten er blitt en stående vits. Det er derfor han har kommet så langt», skrev Adam Boulton nylig i sin faste spalte i Sunday Times.

Han er tidligere politisk redaktør i Murdoch-eide Sky News og kan ikke beskyldes for å løpe venstresidens ærend, akkurat. Samtidig minner Boulton statsministeren om hva han har lovet velgerne for å nå det målet han satte seg allerede som femåring, den gang han fortsatt het Alexander og skulle bli «konge av verden».

2020 blir sannhetens øyeblikk for Boris Johnson, fremholder Boulton. Et han ikke kan unndra seg med en kvikk replikk eller hvit løgn. Nå må han levere! Ikke bare brexit, men også det som skal til for å «forløse Storbritannias potensial», som han selv har uttrykt det. Slik at britisk næringsliv og folk flest opplever den økonomiske vekst og veltandsutvikling som statsministeren har garantert, i kontrast til Bank of Englands dystre brexit-prognose.

I tillegg har han provosert innbyggerne i Skottland og Nord-Irland med uttalelser som har fyrt opp sterke nasjonalistiske og separatistiske strømninger. Selv skotske unionister frykter at en ny folkeavstemning om uavhengighet er «uunngåelig».

les også

Nå vil Skottland kreve selvstendighet

I motsetning til hans store forbilde, Winston Churchill, som med selvironisk distanse kunne hevde at «en politikers verste fiende er ens egne sitater», lever Boris Johnson i en medievirkelighet hvor han øyeblikkelig kan konfronteres med tidligere utsagn.

Et viralt «det var ikke det jeg sa»-intervju, der Johnson umiddelbart får avspilt et opptak som bekrefter at joda, det var akkurat det som ble sagt, er bare ett av mange klipp og artikler som florerer. To ulike nettsteder er i helhet viet til regjeringssjefens forståelse av sannhetsbegrepet.

Det ene, pro-EU-prosjektet InFacts, drives av Churchill-etterkommeren Hugo Dixon, en veteran i britisk finanspresse. Han er barndomsvenn av Johnson og senere studiekompis på eliteskolene Eton og Oxford.

Det andre, med den talende tittel boris-johnson-lies.com, er etablert av den mørkeblå sluggeren Peter Oborne, mangeårig sjefkommentator i The Telegraph og tidligere kollega av Boris Johnson i flere konservative publikasjoner.

Begge nettsteder definerer seg til høyre i britisk politikk, men har tatt mål av seg å «avsløre» Johnson (og Dominic Cummings), som de mener bare representerer seg selv og sine egne ambisjoner.

les også

The identity, stupid

Via de mest brutale utrenskningene i moderne tid har statsministeren truet sin nye parlamentsgruppe til lojalitet. Likevel har syv Tory-representanter allerede trosset ham. Politisk splid er en ting. Ondt blod noe annet. Eksklusjonen av partihøvdinger som Ken Clarke og Churchills barnebarn, Sir Nicholas Soames, samt et kobbel tidligere statsråder, har forgiftet partiet.

Dette kom på toppen av eks-ministre som brøt med Tory-gruppen i protest mot Johnsons linje og kreative omgang med fakta.

Med slike venner trenger ikke Boris Johnson fiender. Den skadeskutte fraksjonen som sitter på motsatt side i underhuset kan uansett ikke felle ham. Det er opposisjonen i egne rekker statsministeren må passe seg for.

Les også

  1. Fra folkeparti til sekt

    Boris Johnson slo gjennom nasjonalt som jovial London-ordfører med liberale verdier og et inkluderende vidsyn.
  2. Kommentar: Skottland stemmer og bestemmer

    EDINBURGH (VG) Tory-partiets skotske valgkampåpning endte i parodien: Boris Johnson glemte hvor han var, fornærmet…
  3. Statskupp?

    Er Boris Johnson i ferd med å begå statskupp, eller politisk selvmord?

Mer om

  1. Storbritannia
  2. Brexit
  3. Britisk politikk
  4. Boris Johnson
  5. Labour
  6. EU
  7. David Cameron

Flere artikler

  1. Javel, statsminister Fleksnes

  2. Boris vil nødig sparke «karriere-psykopaten» Cummings

  3. Hvor dårlig er Boris – egentlig?

  4. Den «nye» Boris varsler kamp mot sine egne

  5. Boris gjør det mulig å gjenforene Irland

Fra andre aviser

  1. Full jubel for toryene, katastrofevalg for Labour

    Bergens Tidende
  2. Boris Johnson forteller hva som var det største sjokket ved å bli statsminister

    Aftenposten
  3. En helrød Jeremy Corbyn mot en blå Boris Johnson

    Fædrelandsvennen
  4. Brexit har endret britenes politiske kompass

    Bergens Tidende
  5. Tory-flertall på valgdagsmåling: – Klar støtte til å ta landet ut av EU

    Bergens Tidende
  6. De tre viktigste poengene ved valget i Storbritannia

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder