VEISKILLE: – I dag står Norges samarbeid med EU ved et veiskille: De gamle argumentene for særbehandling og unntak er ikke lenger tilstede. Tvert i mot. Vi har tjent mest på de andre landenes visjoner og samarbeidsinitiativ, skriver bokaktuelle Paal Frisvold. Foto:Vegard Wivestad Grøtt,NTB scanpix

Debatt

Kronikk: Et veiskille for Norge



I Brussel står EUs energiunion på trappene. Det må til for å
nå målsetningene EUs statsledere vedtok i oktober: Bærekraftig, solidarisk og konkurransedyktig energi. Energiunionen er en milepæl i Europas historie. Politisk kan det sammenlignes med kull-og stålunionen i 1951 og Det indre
marked i 1986.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over fem år gammel

Paal Frisvold, forfatter av boken «Mot Europa - fortellingen om et nølende Norge».

I redegjørelsen til Stortinget om viktige EU/EØS-saker den 20. november gikk europaminister Vidar Helgesen inn på flere enkeltområder innenfor den nye energiunionen. Fortsatt liberalisering av markedet, behov for infrastruktur, CCS og sist, men ikke minst; kostnadseffektiv energi- og klimapolitikk. Europaministeren trakk frem alle de sentrale områdene, men overså det viktigste: Etablering av energiunionen.

Edruelig tilnærming?

Paal Frisvold. Foto:Pontus Höök,VG

Hvorfor? Det er det flere årsaker til. Få kan spå om EU-landene vil enes om energiunionen fordi den fortsatt er i støpeskjeen. Færre er sikre på hva den konkret vil inneholde. Og ikke minst: det er liten appetitt for tettere samarbeid i EU. Storbritannias statsminister Cameron og franske presidenten Hollande tvinges til å fri til nasjonalistiske velgere. De vil aldri godta «mer» EU.

I det norske politiske miljøet, og i sær Utenriksdepartementet, er denne form for «edruelig» europapolitisk tilnærming ikke ny.

Ingen rapport ble sendt hjem i 1951 da Kull- og stålunionen ble undertegnet i Château la Muette, der Norge var tilstede som deltaker i Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid. Da det ble kjent at Konrad Adenauer erklærte avtalen for et vendepunkt i Europas historie ble ambassadøren i Paris instruert til å sende en rapport. Han vedkjente glippen, men med bemerkning om at regjering og Storting kunne ta det med ro: Kull- og stålunionen vil aldri bli ratifisert i hovedstedene. Den ville aldri se dagens lys.

Vurdering, ikke handling

Fem år senere, under Stortingets vurdering av Storbritannias forslag om et stort frihandelsområde i Vest-Europa, uttalte daværende handelsminister Arne Skaug om Frankrikes forhandlingsposisjon: «De er ute etter en politisk samling, mens vi er ute etter økt handel, og ikke noe mer.»

I Stortingsmeldingen fra 1987, om Norge, EF og europeisk samarbeid, to år etter etableringen av Det indre marked, konkluderte Brundtland-regjeringen med å opprette en ekspertgruppe med følgende mandat: «Det dreier seg både om å hente inn informasjon og å videreformidle den til alle berørte departementer og instanser samt ikke minst å foreta den nødvendige helhetlige vurdering.» Kun vurdering. Ingen handling.

I tillegg til vår edruelige europapolitiske tilnærminger, forsøkte norske regjeringer så godt de kunne å spenne ben på Marshall-planen, motsette seg opprettelsen av Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, blokkere FNs sjøfartsorganisasjon og systematisk forhindre opprettelse av nordisk og skandinavisk tollunion.

Med i EU – uten å være medlem

Fredag er det 20 år siden siste folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Nei-siden vant med fattige 60 000 stemmers overvekt. Ja-siden kom alt for sent i gang. Kun fire måneder fikk de på å overtale folk om å bli med i et overnasjonalt prosjekt som bare fantes i form av en power point presentasjon. Den NHO-finansierte strategien overså den viktigste velgermassen: Kvinner i offentlig sektor. Siden har Norge gjennom EØS blitt dypere integrert i EU enn mange medlemsland. Norge er med i EU, bare ikke medlem.

Takket være politiske initiativer og pådytt fra våre naboland har Norges økonomi og samfunn holdt tritt med utviklingen i Europa. Vi har nølt, men kommet oss med på tross av krav om unntak og særbehandlinger. Landene rundt oss har vist sympati og forståelse for våre argumenter: Norge var et fattig land i utkanten av Europa med sårbar økonomi som ikke ville kunne overleve et gjensidig forpliktende samarbeid. Verden trengte vår politiske brobyggerrolle, mente vi.

Sårbare alene

I dag står Norges samarbeid med EU ved et veiskille: Verken energiunionen eller handelsavtalen mellom EU og USA omfattes av EØS. Våre naboland vil passe på at vi kommer med på en eller annen måte.

Men de gamle argumentene for særbehandling og unntak er ikke lenger tilstede. Tvert i mot. Vi har tjent mest på de andre landenes visjoner og samarbeidsinitiativ. Konflikten med Kina viser hvor politisk sårbare vi er alene.

Tiden er inne for å bygge opp Norges europeiske mot. Vi trenger en nasjonal dugnad for å meisle ut en felles forståelse for betydningen av samarbeid med kontinentet vi er en del av.

Les også

  1. Kommentar: «Tåke i kanalen – kontinentet isolert»

    Avisoverskriften fra første halvdel av forrige århundre speiler britenes historiske selvbilde.
  2. Lekkasjer blottlegger Luxembourgs skatteparadis

    Luxembourg er i hardt vær etter at lekkede dokumenter avslører det lille landets lukrative skatteavtaler med flere…
  3. Ostetollen på bordet igjen

    Det kan være duket for ny ostekrangel når Norge og EU setter seg til forhandlingsbordet om tollfrie kvoter…
  4. EU-kommentar: Camerons Flettfrid-strategi

    LONDON (VG) statsminister David Camerons argumenter mot EU er som å høre en viss frue fra Øvre Singsaker tale begeistret…
  5. Nederland i oppløsning: Tap nummer fire under Hiddink

    (Nederland - Mexico 2-3) Guus Hiddink er i trøbbel som landslagssjef for Nederland.
  6. VG mener: Klimamål og mening

    EUs stats- og regjeringssjefer ble natt til i går enige om en ambisiøs klima- og energipakke for 2030.
  7. Kronikk: EU-parlamentets demokratibløff

    Det nye EU-parlamentet sa det skulle gi EU-kommisjonen bedre demokratisk forankring.
  8. Dette er EUs nye klimamål

    Natt til fredag fikk EUs stats- og regjeringssjefer på plass Unionens klima- og energipakke for 2030.

Mer om

  1. EU
  2. Politikk

Flere artikler

  1. EU-ekspert etter trygdeskandalen: – Send alle politikere på obligatorisk EU- og EØS-kurs!

  2. Seks forslag til regjeringens nye Europa-strategi

  3. Snart valg i EU: – Europaparlamentet har reell makt og innflytelse

  4. Island elsker EØS

  5. Nytt kapittel for EU-samarbeidet

  6. Norge må bidra til Merkels og Macrons initiativ!

Fra andre aviser

  1. - Stavanger kan bli et nytt Detroit

    Aftenposten
  2. Professor: Dette er begynnelsen på slutten for dagens EU

    Aftenposten
  3. Europa drukner i flyktninger, og flyktninger drukner på veien til frihet.

    Fædrelandsvennen
  4. Vi skal fortsatt styre norsk energipolitikk

    Fædrelandsvennen
  5. Opposisjonen krever informasjon om EUs grensekontrollplaner

    Aftenposten
  6. Det er ikke EU som har skyld i at mange europeiske land sliter

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder