– Matoverfølsomhet, inkludert bruk av IgG-tester, er et helseproblem som man bør ta på alvor. Til dette trengs det systematiske undersøkelser, skriver labsjefen ved Lab1. Her tester VGs journalist Marie Kingsrød Moen seg for matintoleranse. Foto:Fredrik Solstad,VG

Debatt

Matoverfølsomhet bør tas på alvor

Testing av matintoleranser basert på måling av IgG-antistoffer mot matproteiner diskuteres over alt i verden. Det er bra at VG setter fokus på dette, men det er viktig at saken presenteres
balansert og korrekt.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Dag Tveiten, bioingeniør og laboratoriesjef ved Lab1

Det er gjort undersøkelser av VGs testpasient på Varteig legekontor og Stamina Helse. Det er tatt detaljerte medisinske undersøkelser som viser at hun ikke har matintoleranse og er helt frisk. Hvis den detaljerte medisinske undersøkelsen er basert på måling av IgE-antistoffer (straksallergi) og tester som kan påvise cøliaki, så er det selvsagt ikke det samme som å måle IgG/IgA-antistoffer mot matproteiner. Det blir å sammenligne epler og pærer.

LES: Her er Maries testresultater

Dag Tveiten. Foto:Roger Neumann,VG

Overlege Knut Lundin er i VG sitert på at IgA-og IgG-tester ikke kan brukes til noe som helst. Jeg regner med at han er feilsitert. I en artikkel om ikke-Cøliakisk Glutensensitivitet (NCGS) i Gastroenterologen nr. 2/2015 skriver han og Gry I. Skodje at «øket nivå av IgG mot gluten hos NCGS-pasienter og intestinal respons med interferon kan tyde på at spesifikke immunreaksjoner er involvert».

I en helt ny publikasjon i et anerkjent medisinsk tidsskrift hvor Knut Lundin er medforfatter, er en av konklusjonene at halvparten av de undersøkte pasientene med ikke-cøliakisk glutensensitivitet testet positivt for IgG-gliadin (glutenprotein), og som raskt forsvant etter glutenfri diett og pasientene ble bedre.

LES: Laboratoriet: – Tror virkelig på prøvene

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, skriver at en korrekt medisinsk test kjennetegnes og kvalitetssikres ved at testen skal gi samme resultat hver gang. Dette er helt riktig og vesentlig i laboratoriemedisinen, men i praksis eksisterer det en såkalt analytisk variasjon (en såkalt dag-til-dag-variasjon knyttet til instrumenter, reagenser osv.). De kan variere noe fra et laboratorium til et annet. Det andre er intraindividuell biologisk variasjon (biologiske variasjoner i mennesket) som gjør at testen ikke gir samme resultat hver gang. Totalvariasjon (analytisk og biologisk) er et uttrykk for variasjoner til en test. For en svært ofte benyttet test som homocystein kan totalvariasjonen være så høy som 10-12 %, dvs. at nivået kan variere ganske mye på samme pasient hvis prøven er tatt på forskjellige dager.

Professor Per Farup og undertegnede har hatt mange og gode faglige samtaler og diskusjoner om tematikken, og vi har ulik oppfatning av noen av studiene som er publisert. Per Farup mener at studiene jeg viser til, ikke har noe for seg. Jeg synes det er altfor tidlig å konkludere noe som helst basert på noen få studier som også har metodiske svakheter.

Det trengs mer forskning omkring dette feltet. Matoverfølsomhet, inkludert bruk av IgG-tester, er et helseproblem som man bør ta på alvor. Til dette trengs det systematiske undersøkelser. Lab1 har i flere år kjempet for å få i gang dette og vil fortsette med det.

Les også:Slår tilbake mot kritikken

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder