FORSVAR: – Digitalt grenseforsvar skal være en barriere mot fremmede makter og organisasjoner, ikke et verktøy for å overvåke norske borgere, skriver kronikkforfatteren. Bildet: E-sjef Morten Haga Lunde (til høyre) har gått inn for digitalt grenseforsvar. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til venstre. Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

Debatt

Digitalt grenseforsvar ikke et verktøy for å overvåke norske borgere

Det vil være naivt ikke å få etablert et digitalt grenseforsvar. Men det vil alltid kunne være en fare for utglidning i bruken av et slikt system.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

HELGE THORHEIM, kontroll- og konstitusjonskomiteén (Frp)

Trusselbildet Norge står overfor har blitt vesentlig mer usikkert og uforutsigbart enn hva det var for bare få år siden. Forsvarspolitikk handler ikke lenger bare om våre kapasiteter til havs, i luften og på landjorden. Den fjerde arenaen, det digitale rommet, blir stadig viktigere og er stadig mer truet. For å møte disse truslene må vi ruste forsvarsmakten og sikre at Norge har et forsvar som er i stand til å takle de utfordringene vi kan komme til å møte, både de sannsynlige og de mindre sannsynlige.

HELGE THORHEIM, medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteén (Frp). Foto: Stortinget

Bare i løpet av de siste månedene har vi kunnet høre om flere digitale operasjoner med fiendtlig hensikt. Samtidig stiller de digitale truslene oss overfor nye utfordringer, den krevende balansegangen mellom nødvendig forsvar og overvåkning av egne borgere og interesser.

Digitale angrep, spionasje og sabotasje er noe vi er nødt til å leve med. De vil selvsagt forekomme i en konfliktsituasjon, men vil også forekomme i fredstid.

Eksemplene er mange. Ifølge generalsekretær Jens Stoltenberg er NATO under kontinuerlig dataangrep– angivelig 500 angrep i måneden. Demokratene ble hacket under den amerikanske valgkampen og her hjemme opplyste nylig PST at de selv, UD, Forsvaret og Ap er blitt forsøkt hacket.

Frp og Høyre: E-tjenesten kan få overvåke alle data på grensen

Derfor er det viktig at Norge etablerer et digitalt grenseforsvar. Hvis ikke står vi sørgelig nakne og det kan svekke vår forsvarsevne. FrP åpner for at Etterretningstjenesten kan etablere et digitalt grenseforsvar, men vi er samtidig opptatt av at hver enkelt innbyggers personvern skal ivaretas.

Et digitalt grenseforvar som filtrerer og analyserer digital datakommunikasjon som går inn og ut av Norge vil nødvendigvis innebære en grad av overvåkning. Det her vi lett kommer i konflikt med hensynet til personvernet, et hensyn som alltid har stått sterkt hos FrP.

Se også: Motstand i Frp og Høyre mot digitalt grenseforsvar

Lysne II-utvalget har gjort en utredning om og skissert hvordan et digitalt grenseforsvar kan tenkes gjennomført.

For FrP er forslaget skissert av Lysne for vidtgående, og for inngripende for den enkeltes personvern til at vi kan gå for det. FrP har derfor bedt regjeringen legge frem et forslag til en lov som begrenser lagringsomfanget, lagringstiden og hva det kan søkes etter.

E-sjefen: Frykter dataangrep mot stortingsvalget

Før det kan søkes i datastrømmen inn og ut av Norge må domstolene først ha gitt en forhåndsgodkjenning i hvert tilfelle, og det må føres nøye etterkontroll for å sikre at dataene ikke misbrukes.

På sitt beste vil et digitalt grenseforsvar stoppe trusler og angrep fra fremmede lands etterretningstjenester og hindre terrorangrep på norsk jord med utenlandsk tilknytning. Derfor er det naivt ikke å få etablert et slikt forsvar. Men det vil alltid kunne være en fare for utglidning i bruken av et slikt system. Derfor vil vi lovfeste at innsamlet informasjon ikke under noen omstendighet skal kunne benyttes som bevis i ordinære straffesaker.

Digitalt grenseforsvar skal være en barriere mot fremmede makter og organisasjoner, ikke et verktøy for å overvåke norske borgere.

Hensynet til sikkerhet og personvern kan ofte stå i motsetning til hverandre. For FrP er det svært viktig at vi finner en god balanse mellom disse.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder