REFSER SAMFUNNSREFSER: – Det er vanskelig å forstå hvor Sanna Sarromaa henter beskrivelsene sine om norsk skole fra, mener Marte Gerhardsen.

Utidig latterliggjøring, Sarromaa!

Å beskrive det arbeidet som pågår i skolen med tulleuke, dorullnisser og pysjdager, er ikke bare dumt. Det er en utidig latterliggjøring av den jobben lærere og andre ansatte i skolen gjør hver dag.

Publisert:
iconDette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

MARTE GERHARDSEN, utdanningsdirektør i Oslo

I VG 22. oktober bruker Sanna Sarromaa en fiktiv romanfigur i Nina Lykkes nye roman for å beskrive virkeligheten i norsk skole. Jeg har sjeldent lest noe så unyansert. Ikke bare nedsnakker hun lærere, men hun latterliggjør også ungdommene våre.

Beskrivelsene til Sarromaa er milevis fra den virkeligheten jeg kjenner som direktør for Osloskolen.

Sarromaa påstår at vi har fått en skole i Norge som er stadig mindre skole og stadig mer fritidsklubb, og at kunnskapen er blitt tynnere og tynnere. Det er vanskelig å forstå hvor hun henter dette fra.

Kunnskapssynet i skolen er både blitt dypere og bredere de siste årene. Dagens læreplaner legge stor vekt på dybdelæring. Det er et fornyet kompetansebegrep, elevene skal utvikle kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at de over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer.

Dette kombineres med at elevene jobber med flere tverrfaglige tema som bidrar til at de ser sammenhenger i enkeltfag og på tvers av fag.

Vi som jobber i skolen er opptatt av å gjøre fag og ferdigheter mer relevant og engasjerende. Dette handler blant annet om å vise elevene sammenhengen mellom det de lærer i klasserommet og samfunnet utenfor.

LEKTOR: – I innlegget påstår Sarromaa (bildet) at skolen har mistet oppmerksomheten på det faglige. Dette er en beskrivelse som treffer dårlig, skriver Marte Gerhardsen.

Derfor er mangfold og menneskeverd på timeplanen under Pride hver vår, og derfor er psykisk helse og livsmestring med i undervisningen i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse hver høst. Begge deler går rett inn i arbeidet med ny læreplan.

I innlegget påstår Sarromaa at skolen har mistet oppmerksomheten på det faglige, og etterlyser rektorer som snakker høyt om læring og som er opptatte av læringsresultater.

Dette er en beskrivelse som treffer dårlig. Ifølge SSB har både fullføring av videregående og resultater på skriftlig eksamen systematisk økt de siste 20 årene.

Men vi vil bli enda bedre. I Osloskolen har vi 189 rektorer og mange tusen lærere. De er alle opptatt av at deres elever skal lære, mestre og trives. Vi følger nøye med på elevenes læringsresultater i statlige kartleggingsprøver, nasjonale prøver og gjennom skolenes egen oppfølging av læringsarbeidet.

Før så man kanskje på faglig og sosial læring som to ulike ting i skolen. Nå vet vi bedre. Faglig og sosial læring henger sammen. Så når Sarromaa ser pysjdager og sykkelturer, ser vi et bredt spekter av undervisningsformer som skaper læring og fellesskap i klassen.

Fordi én ting er helt sikkert: For at elever skal lære må de trives, og for at de skal trives må de lære.

Les også

Knockout! Bokanmeldelse: «Vi er ikke her for å ha det morsomt» av Nina Lykke

Nina Lykke slår knockout på virkelighetslitteraturen i en heidundrende roman om den ofte utskjelte hvite kulturmannen.

Man kan undre seg over hvor Sarromaa henter påstandene sine fra. Som at «Elevmedvirkning er med på å ødelegge norsk skole», og illustrer det med et utsagn om at dersom elevene fikk bestemme, ville vi hatt kake i kantinen som dagens varmrett hver dag.

Det er ikke riktig. I Osloskolen er elevmedvirkning sentralt i hele skoleløpet fra 1. klasse til videregående og voksenopplæring. Elevene våre etterspør ikke kake til lunsj. De kommer med konstruktive innspill til undervisningen og gode ideer til hvordan vi kan videreutvikle skolen sammen. Elevmedvirkning gjør skolen bedre.

Skolens oppdrag er todelt. Våre elever skal lære seg å lese, skrive og regne. De skal forstå fotosyntesen, kjenne historien vår og vite at olje, gass og fisk våre viktigste eksportnæringer.

Men de skal mer enn det. De skal lære at åpenhet og toleranse er bedre enn fordommer og fremmedfrykt. De skal oppleve, og selv bidra til, en skolehverdag der alle er inkludert, og hvor vi har empati og forståelse for at vi er forskjellige.

Skolens jobb er å danne og utdanne, og bidra til at elevene blir samvittighetsfulle borgere som står opp for demokrati og menneskeverd.

Å beskrive det arbeidet som pågår i skolen med tulleuke, dorullnisser og pysjdager, er ikke bare dumt. Det er en utidig latterliggjøring av den jobben lærere og andre ansatte i skolen gjør hver dag.

For å løse fremtidens utfordringer trenger vi elever med kompetanse, engasjement og mestringstro. Heldigvis er det dette arbeidet ledet an av dyktige rektorer og engasjerte lærere med et oppdatert syn på kunnskap.

Publisert:
 

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no