SYNSING? – Som sannhetsvitner for tilstanden i norsk skole kaller Sarromaa (t.h.) inn, ved siden av seg selv, en venninne og karakteren «Knut» i forfatteren Nina Lykkes nye roman, skriver lektor Rune Borren.

Sarromaas tabloide fremstilling av skolen

Sanna Sarromaas bredpenslede kritikk av norsk skole er basert på synsing.

Publisert:
iconDette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

RUNE BORREN, lektor

Sanna Sarromaa maler med mørk, bred pensel et tabloid bilde av norsk skole i lørdagskronikken 22.10.22. Det meste må endres – fra skoleruten som inneholder «tulledager» som Verdensdagen for psykisk helse, som vel ikke skolen er alene om å markere, til andre arrangementer på slutten av et semester.

At det må «mer læring inn i norsk skole» er en generell betraktning de fleste lærere kan stille seg bak. Sarromaa sier ikke noe om hvordan læringen skal skje, bortsett fra at elevene må pugge. De må lære seg å jobbe hardt og lese bøker.

Grunnen til elevens latskap og «psykiske uhelse» som hun kaller det, er bruken av mobiltelefoner.

Som sannhetsvitner for tilstanden i norsk skole kaller hun inn, ved siden av seg selv, en venninne og karakteren «Knut» i forfatteren Nina Lykkes nye roman.

Med andre ord: Her er det mye synsing.

Les også

Sanna Sarromaa: Lærerne må ta skolen tilbake!

Vi kan ikke si at vi har verdens viktigste yrke når vi egentlig driver noe som kan minne om en fritidsklubb.

De fleste lærere er i skolen for å lære bort faget sitt og blir glade når elevene opplever mestring. Noen lærere sverger til «puggeskolen» andre har en konstruktivistisk tilnærming til læring som en prosess eleven er bevisst delaktig i.

Sarromaa har ikke mye til overs for at eleven vurderer kvaliteten på eget arbeid. Ja vel, på den måten vil de heller ikke bli selvstendige. For at eleven skal bli selvdreven, er lyst og kunnskap om egne styrker og svakheter viktig. Sultne og trygge elever lærer.

Man må gjerne ha teknikker for å memorere kunnskap i tillegg, men hvis man bare har det, blir ikke læringen varig.

Hvilken annen empiri som ligger bak Sarromaas dom over norsk skole en egne og kollegers opplevelser, er vanskelig å se. Resultatene i videregående skole og på 10. trinn, er høyere enn noen gang, ifølge Utdanningsdirektoratet. Kravene til opptak på høyere utdanning, er høyere enn noen gang, og snittet for avgangselever i den videregående skolen tilsvarende høyt.

Les også

Utidig latterliggjøring, Sarromaa!

Å beskrive det arbeidet som pågår i skolen med tulleuke, dorullnisser og pysjdager, er ikke bare dumt.

Hun skriver at det er viktig å lese bøker. Det er sant. Studier fra Lesesenteret i Stavanger viser at eleven lærer bedre å lese lengre tekster på papir enn på skjerm. Eleven kan få lyst til å lese bøker ved å bli presentert for gode bøker. Gode bøker er allmenndannende i en tid mobiltelefonene stjeler mye oppmerksomhet.

I dokumentaren «The Social Dilemma» viser gründerne i Silicon Valley hvordan deres oppfinnelser; apper og algoritmer er rigget for avhengighet. Bruken i klasserommet bør lærerne styre, men det virker som Sarromaa tenker at den norske skolen er en celle løsrevet fra sin samfunnskontekst og at eleven kan styre bruken av nettet selv.

Det er et vell av litteratur som viser at det ikke er så enkelt. Elevene bør lære om baksiden av de sosiale mediene og overdreven nettbruk, slik at de får et bevisst forhold til det i stedet for å få høre at de er late. Alle vet at et «sosialt» liv foran skjermen i lengden kan bli ensomt og lede til psykisk «uhelse».

Når det gjelder skoleåret/skoleruten, er det kanskje utenfor lærernes mandat å bestemme innholdet i den?

Publisert:
 

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no